Er det plass til originalskrevet barnefilm?

Er det plass til originalskrevet barnefilm?

Det ropes etter flere originalskrevne manus for barnefilm og en ny NFI-satsing skal stimulere til det. Men produsentene satser på det som er kjent og kjært. – Barnefilm trenger et mangfold, men slik støtteordningene er organisert i dag er rådet å skrive boka først, og heller gi oss opsjon til å lage film etterpå, mener Silje Hopland Eik.

Bransjen satser på det som er kjent og kjært fordi man er vant til at barnefilm basert på kjente verk trekker publikum, mens originalskrevet barnefilm ikke gjør det i like stor grad, konstaterer Tone Johnsen, produsent og tidligere manuskonsulent ved NFI.

– Da jeg var konsulent fikk jeg ikke inn særlig mange søknader med originalskrevne barnefilmer. Hva årsaken var, vet jeg ikke. Men jeg kan forstå at produsenter ikke nødvendigvis satser på det, fordi det er mer risikofylt. I en lykkeligere verden kunne jeg tenke meg en heftigere insentivordning for barnefilm som gjorde det mer lønnsomt for produsenter å satse på det.

De største barnefilmene fra den siste tiden er de som er basert på kjente merkevarer, som Flåklypa, Doktor Proktor og Karsten og Petra. Frederick P.N. Howard, produsent i Storm Film, og produsent av blant annet Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama, mener etterlysningen etter originale barnefilmer ikke tar høyde for hvor økonomisk risikable slike prosjekter er.

– Historiene som gjør det bra i barnefilmform har jo i sin tid også vært originale historier. Og de har blitt merkevarer nettopp fordi de har lykkes både kunstnerisk og kommersielt i sine opprinnelige format. De har ofte vært utprøvd i mange former, over flere generasjoner, før de kom til filmen. Vi må huske at kostnadene forbundet med hver flopp er enorm i filmbransjen, mens det i litteraturen er svært begrensede produksjonskostnader for hvert nye verk. Skal vi virkelig ha samme risikoprofil som forlagene med en betydelig større nedside?

Et sted for fordypning

Rune Tellefsen, rådgiver for barnefilm og kurs- og stipendrådgiver i NFI/UPA, mener på sin side det er på høy tid å se på måter å få større variasjon av barnefilm, og flere barnefilmer med originalskrevne manus.

– Det er viktig for barn å ha noen samtidshistorier som er relaterte til egen oppvekst som man kan speile seg i. Å skrive om historier fra bok til film fungerer fint, det har vi mange gode eksempler på. Men vi trenger også historier som er tenkt for film i utgangspunktet. 

Derfor er NFI:LAB Junior i gang med et prosjekt som skal styrke nettopp det: Et verksted for manusforfattere som ønsker å skrive samtidsfortellinger for barn – med søknadsfrist mandag 23. juni. Deretter vil det velges ut fire forfattere som skal samles i tre omganger i løpet av høsten. Etterpå skal de fire forfatterne inn i manusutviklingsordningen, hvor de får videre oppfølging av manuskonsulenter.

–  Idéen om å la fire forfattere jobbe sammen handler om at de i fellesskap kan berike og utfordre både hverandre og prosjektene. Drømmen er at vi til Barnefilmfestivalen i 2015 kanskje har fire ferdige barnefilmmanus som kan presenteres, sier Tellefsen.

– Og om dette går bra, kan vi kanskje gå videre med en ny runde, med nye manusforfattere.

Manusverkstedet skal ledes av manusforfatter og regissør Thomas Seeberg Torjussen og produsent Tone Johnsen. Hun ser for seg at verkstedet skal bli et sted å utforske idéer, karakterer og hvilke historier manusforfatterene ønsker å fortelle.

– Her skal vi ikke tvinge frem historier, men heller bruke tid til å dykke ordentlig ned i en skriveprosess og tenke litt nytt. Den som søker trenger ikke ha en ferdig historie, det holder med en karakter, eller et tema. Eller om manusforfatteren sitter med en liten situasjon fra han eller hun var liten som de har lyst til å utforske, for eksempel. Det kan også være et bra utgangspunkt.

Bedre utvalg på kino

Silje Hopland Eik, produsent i Cinenord mener på sin side at det er et stykke igjen til det blir mulig å lage gode barnefilmer basert på originalmanus.

– Det er ikke lett å tjene penger på barnefilm i Norge. Vi må produsere filmer og basere oss på å få etterhåndsstøtte. Det er den dyreste og mest risikofylte måten å produsere film på. NFI gir sjelden forhåndsstøtte til originalskrevne barnefilmer uten at de har en base – et eksisterende bokverk eller noe annet man kan dra nytte av i markedsføringsarbeidet. Det er veldig leit.

Eik mener det er viktig å lete etter originalhistorier som kan gi barnefamilier mer utvalg på kino. Men foreløpig mener hun det bare er en måte å gjøre det på.

– Barnefilm trenger et mangfold, og det tror jeg bransjen også har lyst på. Men slik støtteordningene er organisert i dag er rådet å skrive boka først, og heller gi oss opsjon til å lage film etterpå.

Sveinung Golimo, Avdelingsdirektør ved Utviklings- og produksjonsavdelingen i NFI, er ikke enig i at det ikke lar seg gjøre å få støtte til ukjente barnefilmidéer. Men han medgir at det er vanskelig.

– Markedsordningen er satt opp slik at det vil være et poeng å vise at man har en film som tydelig viser et høyt publikumspotensial. Og det er jo lettere å dokumentere hvis filmen er basert på et kjent verk. Men det er absolutt ikke en forutsetning. Da har den kunstnerisk vurderte ordningen med konsulentene et større fokus på originalitet. Men konkurransen er beintøff. Med de økonomiske rammene vi har til å gi forhåndstilskudd, er det ikke rom for å gi penger til så mange barnefilmer årlig.

Hjelp, folk går på kino

Frederick Howard er ikke overbevist om at en tyngre satsning på original barnefilm er det eneste saliggjørende.

– Om de originale ideene er så originale at de avstedkommer suksesser er det selvsagt kjempegøy. Men vi skal være klar over at det er risikosport i en bransje på randen av økonomisk ruin. Dessuten er jeg usikker på hvorvidt mangel på originalskrevet barnefilm skal defineres som et problem. Jeg er redd vi er i en situasjon hvor vi roper Hjelp, det funker! – og så endrer alt. Norsk filmpublikum ser mer norsk film enn noensinne. Likevel begynner bransjen og pressen å problematisere det. Flere vil tilbake til en modell hvor vi lager filmer færre vil se. Det synes jeg er trist.

–Som produsent er jeg først og fremst opptatt av at det vi lager skal bli sett av publikum. Og da er det moro å stå på opptak et sted barnehagen på andre siden av gata er full av barn som gleder seg til å se det vi lager, som flokker til gjerdet for å synge sanger kjent fra nettopp din films univers. For er det ikke det vi vil da, å begeistre vårt unge publikum?

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Er det plass til originalskrevet barnefilm?

Er det plass til originalskrevet barnefilm?

Det ropes etter flere originalskrevne manus for barnefilm og en ny NFI-satsing skal stimulere til det. Men produsentene satser på det som er kjent og kjært. – Barnefilm trenger et mangfold, men slik støtteordningene er organisert i dag er rådet å skrive boka først, og heller gi oss opsjon til å lage film etterpå, mener Silje Hopland Eik.

Bransjen satser på det som er kjent og kjært fordi man er vant til at barnefilm basert på kjente verk trekker publikum, mens originalskrevet barnefilm ikke gjør det i like stor grad, konstaterer Tone Johnsen, produsent og tidligere manuskonsulent ved NFI.

– Da jeg var konsulent fikk jeg ikke inn særlig mange søknader med originalskrevne barnefilmer. Hva årsaken var, vet jeg ikke. Men jeg kan forstå at produsenter ikke nødvendigvis satser på det, fordi det er mer risikofylt. I en lykkeligere verden kunne jeg tenke meg en heftigere insentivordning for barnefilm som gjorde det mer lønnsomt for produsenter å satse på det.

De største barnefilmene fra den siste tiden er de som er basert på kjente merkevarer, som Flåklypa, Doktor Proktor og Karsten og Petra. Frederick P.N. Howard, produsent i Storm Film, og produsent av blant annet Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama, mener etterlysningen etter originale barnefilmer ikke tar høyde for hvor økonomisk risikable slike prosjekter er.

– Historiene som gjør det bra i barnefilmform har jo i sin tid også vært originale historier. Og de har blitt merkevarer nettopp fordi de har lykkes både kunstnerisk og kommersielt i sine opprinnelige format. De har ofte vært utprøvd i mange former, over flere generasjoner, før de kom til filmen. Vi må huske at kostnadene forbundet med hver flopp er enorm i filmbransjen, mens det i litteraturen er svært begrensede produksjonskostnader for hvert nye verk. Skal vi virkelig ha samme risikoprofil som forlagene med en betydelig større nedside?

Et sted for fordypning

Rune Tellefsen, rådgiver for barnefilm og kurs- og stipendrådgiver i NFI/UPA, mener på sin side det er på høy tid å se på måter å få større variasjon av barnefilm, og flere barnefilmer med originalskrevne manus.

– Det er viktig for barn å ha noen samtidshistorier som er relaterte til egen oppvekst som man kan speile seg i. Å skrive om historier fra bok til film fungerer fint, det har vi mange gode eksempler på. Men vi trenger også historier som er tenkt for film i utgangspunktet. 

Derfor er NFI:LAB Junior i gang med et prosjekt som skal styrke nettopp det: Et verksted for manusforfattere som ønsker å skrive samtidsfortellinger for barn – med søknadsfrist mandag 23. juni. Deretter vil det velges ut fire forfattere som skal samles i tre omganger i løpet av høsten. Etterpå skal de fire forfatterne inn i manusutviklingsordningen, hvor de får videre oppfølging av manuskonsulenter.

–  Idéen om å la fire forfattere jobbe sammen handler om at de i fellesskap kan berike og utfordre både hverandre og prosjektene. Drømmen er at vi til Barnefilmfestivalen i 2015 kanskje har fire ferdige barnefilmmanus som kan presenteres, sier Tellefsen.

– Og om dette går bra, kan vi kanskje gå videre med en ny runde, med nye manusforfattere.

Manusverkstedet skal ledes av manusforfatter og regissør Thomas Seeberg Torjussen og produsent Tone Johnsen. Hun ser for seg at verkstedet skal bli et sted å utforske idéer, karakterer og hvilke historier manusforfatterene ønsker å fortelle.

– Her skal vi ikke tvinge frem historier, men heller bruke tid til å dykke ordentlig ned i en skriveprosess og tenke litt nytt. Den som søker trenger ikke ha en ferdig historie, det holder med en karakter, eller et tema. Eller om manusforfatteren sitter med en liten situasjon fra han eller hun var liten som de har lyst til å utforske, for eksempel. Det kan også være et bra utgangspunkt.

Bedre utvalg på kino

Silje Hopland Eik, produsent i Cinenord mener på sin side at det er et stykke igjen til det blir mulig å lage gode barnefilmer basert på originalmanus.

– Det er ikke lett å tjene penger på barnefilm i Norge. Vi må produsere filmer og basere oss på å få etterhåndsstøtte. Det er den dyreste og mest risikofylte måten å produsere film på. NFI gir sjelden forhåndsstøtte til originalskrevne barnefilmer uten at de har en base – et eksisterende bokverk eller noe annet man kan dra nytte av i markedsføringsarbeidet. Det er veldig leit.

Eik mener det er viktig å lete etter originalhistorier som kan gi barnefamilier mer utvalg på kino. Men foreløpig mener hun det bare er en måte å gjøre det på.

– Barnefilm trenger et mangfold, og det tror jeg bransjen også har lyst på. Men slik støtteordningene er organisert i dag er rådet å skrive boka først, og heller gi oss opsjon til å lage film etterpå.

Sveinung Golimo, Avdelingsdirektør ved Utviklings- og produksjonsavdelingen i NFI, er ikke enig i at det ikke lar seg gjøre å få støtte til ukjente barnefilmidéer. Men han medgir at det er vanskelig.

– Markedsordningen er satt opp slik at det vil være et poeng å vise at man har en film som tydelig viser et høyt publikumspotensial. Og det er jo lettere å dokumentere hvis filmen er basert på et kjent verk. Men det er absolutt ikke en forutsetning. Da har den kunstnerisk vurderte ordningen med konsulentene et større fokus på originalitet. Men konkurransen er beintøff. Med de økonomiske rammene vi har til å gi forhåndstilskudd, er det ikke rom for å gi penger til så mange barnefilmer årlig.

Hjelp, folk går på kino

Frederick Howard er ikke overbevist om at en tyngre satsning på original barnefilm er det eneste saliggjørende.

– Om de originale ideene er så originale at de avstedkommer suksesser er det selvsagt kjempegøy. Men vi skal være klar over at det er risikosport i en bransje på randen av økonomisk ruin. Dessuten er jeg usikker på hvorvidt mangel på originalskrevet barnefilm skal defineres som et problem. Jeg er redd vi er i en situasjon hvor vi roper Hjelp, det funker! – og så endrer alt. Norsk filmpublikum ser mer norsk film enn noensinne. Likevel begynner bransjen og pressen å problematisere det. Flere vil tilbake til en modell hvor vi lager filmer færre vil se. Det synes jeg er trist.

–Som produsent er jeg først og fremst opptatt av at det vi lager skal bli sett av publikum. Og da er det moro å stå på opptak et sted barnehagen på andre siden av gata er full av barn som gleder seg til å se det vi lager, som flokker til gjerdet for å synge sanger kjent fra nettopp din films univers. For er det ikke det vi vil da, å begeistre vårt unge publikum?

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY