- Internasjonalt salg forsterkes

Norsk filmbransje gjør seg bemerket internasjonalt, med flere prosjekter forhåndssolgt til utlandet før de er ferdige. –NFI merker at det virkelig har løsnet de siste årene, forteller Stine Helgeland, og mener økt satsing og flere kvalitetsproduksjoner er blant årsakene.

En økende mengde av norske prosjekter blir solgt til internasjonale distributører før de er ferdigstilt. I den siste tiden har Gåten Ragnarok og Erik Skjoldbjærgs Pionér blitt solgt til USA, Erik Poppes kommende A Thousand Times Good Night opplever godt forhåndssalg og serien Lilyhammer er solgt til hele 130 land.

Direktør i NFIs lanseringsavdeling, Stine Helgeland, forteller at eksport-trenden av norske filmer er økende.

-Med bakgrunn i eksportundersøkelsen ser vi at eksporten av norsk film øker fra år til år. Vi har ikke data på de to siste årene fordi vi ligger på etterskudd hele tiden, men vi på NFI merker at det virkelig har løsnet de siste årene, og at norsk film blir solgt i mye større grad enn før, forteller hun.

-Jeg har en klar oppfatning om at det er en forsterkning av den utviklingen vi allerede har sett, legger hun til.

Forklaringen til den stadig økende internasjonale interessen er – ikke overraskende – sammensatt. Helgeland trekker frem profesjonaliseringen av produsentleddet som én av de viktigste.

-Det er mange grunner til dette, som alle spiller sammen. Én av grunnene er at vi har hatt en profesjonalisering av produsentleddet. Vi har en del større selskaper som både tenker og finansierer filmene sine internasjonalt. Og de jobber målrettet med å bygge seg opp internasjonale nettverk, både på finansiering- og salgssiden. Dette er en endring som krever at du har en ganske solid base med overskudd og mulighet til å skue ut i verden.

-Det har også vært en målrettet satsing fra norske myndigheter sin side at norsk filmbransje skal internasjonaliseres. Det står tydelig i NFI sine målplaner, og i 2013 har vi fått bevilget ekstra midler til dette.

Stine-Helgeland

En annen viktig årsak er at flere nordiske produksjoner av høy kvalitet har vekket interessen internasjonalt.

-Mange ting har skjedd samtidig. Vi har hatt den nordiske krimbølgen med eksempelvis Millennium-trilogien og flere profilerte tv-drama, som har vært med å åpne både publikum og distributørers øyne for at nordiske produksjoner kan fungere i deres eget hjemmemarked.

-Her har også tv-drama vært viktig, hvor BBC viser både Broen og Lilyhammer – og de ser at flertallet av produksjonene er gode. De ønsker også helst originalversjonen. Det åpner opp en del dører, som gjør at salgsagentene får øynene opp for nordiske talenter og gjør at det er lettere å få innpass med norske produkter i markedet.

Helgeland trekker også frem at Norge har opparbeidet seg en rekke profilerte regissører, med klare internasjonale ambisjoner og vesentlig tiltrekningskraft på store stjerner.

-Norge har fått flere profilerte regissører, som har internasjonale ambisjoner og som klarer å tiltrekke seg internasjonalt talent. Og det er en interessant utvikling – hvordan store internasjonale stjerner takker ja til norske regissører, som lager prosjekter i Norge. Det er også et viktig moment at vi klarer å holde på talentene enn så lenge; de vil helst lage film her, og ikke stikke til Hollywood.

-Det viser hvor viktig regissøren er – talentet. Dette er noe som kanskje har forsvunnet litt de siste årene med fokuset på produsentleddet, som jobber veldig målrettet. Regi-leddet er veldig viktig i forhold til å få profilerte prosjekter opp å gå, som tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet og profilerte stjerner. Regissøren er også stemmen som festivalene er interessert i, som Hamer, Trier, Skjoldbjærg, Poppe, Johnsen og Sørhaug m.fl.

Helgeland avslutter med å minne om at de norske og europeiske filmene vi anser som høyst kommersielle, fortsatt blir sett på som en type artfilm når de forlater hjemlandet.

-Eksempelvis Hodejegerne – som i Norge oppfattes som en kommersiell actionfilm – blir sett av 300.000 i England, og nomineres til en BAFTA sammen med store artfilmer. Dette er nok fordi filmen der oppfattes som en edgy take på krimsjangeren, en «nordic noir».

Søknadsfristen for å søke pakketilskudd til lansering av kinofilm i utlandet er 1. mars.

Les også:

- Internasjonalisering nå!

Skriv kommentar