Filmbransjen er skuffet over statsbudsjettet

Filmbransjen er skuffet over statsbudsjettet

«En nedtur», «skuffende», «et hvilkeskjær». Karakteristikkene hellet mot det litt nedslående da Rushprint ba bransjeaktører kommentere de De rødgrønnes siste statsbudsjett. Les mer om hva de anser som statsbudsjettets styrker og svakheter.

Foto: Stortinget.no

Om norsk film står det skrevet i Prop 1S (2013-2014):

Hovedmålet for filmpolitikken er et mangfold av film- og tv-produksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt. Målene på filmområdet er i stor grad oppfylt, men mye har endret seg på feltet siden den forrige filmmeldingen kom. Dette gjelder både bransjen, distribusjon og publikumsvaner. For å sikre at virkemidlene er tilpasset dagens virkelighet og kan møte framtidens utfordringer er det nødvendig med en ny gjennomgang av filmpolitikken. Det er også behov for å se på hvordan filmpolitikken i enda større grad kan bidra til mangfold og kvalitet i produksjon og til god filmformidling. Regjeringen vil derfor fremme en ny filmmelding i tråd med det nye Kulturløftet.

Rushprint spurte Sverre Pedersen (Norsk filmforbund), Leif Holst Jensen (Norske Film, TV-og spillprodusenters forening), Lene Løken (Film & Kino), Monica Boracco (Dramatikerforbundet), Hauk Heyerdahl (Norsk skuespillerforbund) og Lars Marøy (Filmreg) om en kommentar til hovedtrekkene i statsbudsjettet for filmens del.

Sverre Pedersen – Norsk filmforbund

Sverre Pedersen_468

Dette budsjettet kan vel neppe kalles noe annet en «et hvileskjær» for filmstøtten. Det er selvsagt vel og bra at spill får økte ressurser og at NFI igjen får ansvaret for formidling til barn og unge og at festivalstøtten sikres gjennom støtte fra KUD. Alt dette setter vi stor pris på.

Men vi er skuffet over at støtten til spillefilm, TV-drama og dokumentar står stille, hvilket betyr en realnedgang som følge av prisstigningen.  Vi er også skuffet over at følgende myte har fått feste seg: «De fleste av tiltakene i meldingen (Veiviseren for filmløftet) er gjennomført og målene er i stor grad nådd». Går man bak tallene og ser hva som har skjedd siden 2005 viser dette at:

  • For spillefilm kom det en stor økning i 2007 og 2009, mens det for de andre årene har vært en svært beskjeden økning og for de siste 4 årene har realøkningen ikke vært mer enn 0,9 %.
  • Dokumentarfilm og TV-drama har fått prosentvise gode løft, men i rene penger er bevilgningene fortsatt små, særlig sett i lys av hvor mange mennesker disse produksjonene når.
  • Og ser vi på kortfilm, filmbransjens «fattige fetter», har bevilgningene stått mer eller mindre stille gjennom hele 8 års perioden.

Det sies ofte at filmbransjen har levert. Det betyr at vi har nådd et betydelig større publikum gjennom 8-års-perioden og vi har greid å skape en god relasjon mellom filmene som skapes og publikum, men dette skaper også forventninger hos publikum. Dersom de ambisiøse målene som ble trukket opp i «Veiviseren» skal kunne nås og stabiliseres over lengre tid, er vi ikke i tvil om at rammene må opp.

Vi merker oss også at KUD sier at: «Andelen egenkapital har økt fra en tredjedel av samlet produksjonsbudsjett i 2002 til om lag halvparten de senere årene.» Departementet sier imidlertid ingen ting om hva dette får av betydning for repertoaret og heller ikke noe om hva det betyr for utflaggingen av norske spillefilmer.

Vi hadde også ønsket oss en sterkere og tydeligere satsning på regionene, men også her velger Regjeringen å la bevilgningene stå mer eller mindre stille, med hederlige unntak for Samisk Internasjonalt filmsenter og Viken filmsenter.

Vi hadde også ønsket tydeligere og mer forpliktende signaler om innføringen av en incentivordning i Norge.

Og tilslutt vil vi uttrykke betydelig bekymring og skepsis ift. det regjeringen skriver om studioene på Jar og særlig konklusjonen deres som lyder: «Staten bør derfor på sikt kunne avvikle sitt eierskap til Filmparken».

Leif Holst Jensen – Norske Film, TV- og spillprodusenters forening

Leif_Holst_Jensen_468

Vi har tidligere i høst fått signaler om at det ikke ville bli produksjon som ble prioritert fra regjeringen denne gang, men det er skuffende at de ikke en gang foretar en indeksregulering av filmstøtten. Mange av de øvrige områdene innen kulturbudsjettet blir automatisk regulert med kompensasjon for lønns- og prisvekst. Men fordi dette er fondsmidler og ikke er knyttet til drift eller ansatte direkte skjer det ikke for film-, tv-drama eller dokumentar. Det har dessverre blitt en oppfatning at film har vært en budsjettvinner under de rødgrønne, men hvis man ser de åtte årene under ett har filmområdet fått en mindre økning enn kulturbudsjettet i snitt. Vi har levert gode resultater, og de burde vært fulgt opp.

De midlene som kommer til filmområdet nå dekker stort sett opp for inntektstapet til Film & Kino, og hele filmområdet samlet kommer vesentlig svakere ut i 2014 enn i 2013. Det er en litt sørgelig måte å avslutte filmløftet på. Det virker nesten som de har glemt oss.

Norsk filmbransje har i stor grad løftet seg selv de siste årene, og vi må sikre at det fortsetter. Derfor er det grunn til å merke seg det den borgerlige regjeringen hadde i sin erklæring om at de ønsket å legge til rette for norsk og utenlandsk filmproduksjon. Film er i alle fall et av de områdene som ble nevnt spesifikt i regjeringsplattformen.

Trond Giske løftet filmpolitikken opp i den kulturelle eliteserien, nå er det fare for at vi rykker ned igjen. Det vil ikke publikum, og det vil ikke bransjen.

Lene Løken – Film & Kino

Lene Løken_468

Årets statsbudsjett føyer seg til de tidligere fra Stoltenberg-regjeringen med rause bevilgninger på filmkapitlet. Men bevilgningene er fortsatt i hovedsak konsentrert om produksjon. Det er heller ikke denne gangen tatt et helhetlig grep i forhold til filmkultur og filmformidling. Jeg synes vi ser denne skjevheten i filmbevilgningene tydelig her i Filmens Hus: Det er et stort tomrom der filmbiblioteket og videoforretningen var og det er en talende taushet i de lokalene der det skulle vært høylytte filmdebatter. Samtidig blomstrer det av aktivitet i Litteraturhuset.  Dette synes jeg er en nedtur for filmkulturen.

Monica Boracco – Dramatikerforbundet

Monica-Boracco

Først og fremst er jeg forbauset over den defensive holdningen til vår digitale samtid. Det hadde f.eks. vært fullt mulig for departementet å videreføre tenkningen om avgift på “videogram” til klikkefilm. Det er jo ikke emballasjen det er avgift på, men innholdet!  I stedet for å tenke nytt, velger man å kompensere ved å gi øremerkede tilskudd, noe som vil kunne være sårbart i neste runde.

Vi er også overasket over at det nok et år er en realnedgang i tildelingene til filmproduksjon stikk i strid med de signaler som ble gitt på forhånd.

På pluss-siden er at man har fått på plass en innkjøpsordning for kort og dokumentarfilm til bibliotek og at det kommer fem friske millioner som er øremerket spill.

Hauk Heyerdahl – Norsk skuespillerforbund

Hauk Heyerdahl_468

Skuespillere operer på mange felt så det er alltid noe å bli skuffet over, men gledelig er det at det friteaterfeltet får et etterlengtet løft. Med både økte midler til basisfinansieringen og til prosjektstøtte.

Vi hadde selvsagt håpet på økt støtte til produksjon av spillefilm fordi det er viktig i en fase hvor norsk film har internasjonal fokus og oppmerksomhet. I programerklæringen til den nye regjeringen heter det at de skal legge til rette for norsk og internasjonal filmproduksjon.  Dette er for passivt til at vi forventer noen positive endringer i tilleggsproposisjonen.

Ellers er vi positive til en ny filmmelding, så fremt filmmiljøet får innflytelse.  Økt spillsatsing kan innebære mer dubbe-jobber for skuespillere, hvilket er positivt.

Lars Marøy – Filmreg

Lars Marøy lite

Helt siden Hadja Tajik kom til taburettene har hun vært åpen om at filmfeltet ikke kunne vente noe særlig tilskuddsvekst de neste årene. 126 millioner kroner i realøkning til NFI fra 2006 til 2013 har blitt besvart med gode resultater fra bransjen, men ytterligere økning var visst vanskelig å forsvare innad i Kulturdepartementet eller i regjeringen for øvrig. Slik sett kom ikke nullveksten til NFI (bortsett fra dataspill) som noen overraskelse på meg.

Jeg hadde heller ikke sett for meg at filmsentrene ville få noen voldsom økning, selv om også de hadde trengt mer midler til å dekke sitt stadig voksende ansvarsområde. Det jeg derimot ble forundret over var at budsjettet fortsatt ikke tar hensyn til departementets evaluering av de regionale filmfondene og den påfølgende høringen som fant sted våren 2012. Fondene blir justert for prisvekst (for første gang siden 2007), men ellers er det forunderlig passivt. Dog ett lyspunkt: Den meningsløse begrensningen om at fondene ikke skal kunne bruke sine statstilskudd til filmer med NFI-støtte blir fjernet. Én liten seier i et ganske kjedelig og litt skuffende filmbudsjett.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Filmbransjen er skuffet over statsbudsjettet

Filmbransjen er skuffet over statsbudsjettet

«En nedtur», «skuffende», «et hvilkeskjær». Karakteristikkene hellet mot det litt nedslående da Rushprint ba bransjeaktører kommentere de De rødgrønnes siste statsbudsjett. Les mer om hva de anser som statsbudsjettets styrker og svakheter.

Foto: Stortinget.no

Om norsk film står det skrevet i Prop 1S (2013-2014):

Hovedmålet for filmpolitikken er et mangfold av film- og tv-produksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt. Målene på filmområdet er i stor grad oppfylt, men mye har endret seg på feltet siden den forrige filmmeldingen kom. Dette gjelder både bransjen, distribusjon og publikumsvaner. For å sikre at virkemidlene er tilpasset dagens virkelighet og kan møte framtidens utfordringer er det nødvendig med en ny gjennomgang av filmpolitikken. Det er også behov for å se på hvordan filmpolitikken i enda større grad kan bidra til mangfold og kvalitet i produksjon og til god filmformidling. Regjeringen vil derfor fremme en ny filmmelding i tråd med det nye Kulturløftet.

Rushprint spurte Sverre Pedersen (Norsk filmforbund), Leif Holst Jensen (Norske Film, TV-og spillprodusenters forening), Lene Løken (Film & Kino), Monica Boracco (Dramatikerforbundet), Hauk Heyerdahl (Norsk skuespillerforbund) og Lars Marøy (Filmreg) om en kommentar til hovedtrekkene i statsbudsjettet for filmens del.

Sverre Pedersen – Norsk filmforbund

Sverre Pedersen_468

Dette budsjettet kan vel neppe kalles noe annet en «et hvileskjær» for filmstøtten. Det er selvsagt vel og bra at spill får økte ressurser og at NFI igjen får ansvaret for formidling til barn og unge og at festivalstøtten sikres gjennom støtte fra KUD. Alt dette setter vi stor pris på.

Men vi er skuffet over at støtten til spillefilm, TV-drama og dokumentar står stille, hvilket betyr en realnedgang som følge av prisstigningen.  Vi er også skuffet over at følgende myte har fått feste seg: «De fleste av tiltakene i meldingen (Veiviseren for filmløftet) er gjennomført og målene er i stor grad nådd». Går man bak tallene og ser hva som har skjedd siden 2005 viser dette at:

  • For spillefilm kom det en stor økning i 2007 og 2009, mens det for de andre årene har vært en svært beskjeden økning og for de siste 4 årene har realøkningen ikke vært mer enn 0,9 %.
  • Dokumentarfilm og TV-drama har fått prosentvise gode løft, men i rene penger er bevilgningene fortsatt små, særlig sett i lys av hvor mange mennesker disse produksjonene når.
  • Og ser vi på kortfilm, filmbransjens «fattige fetter», har bevilgningene stått mer eller mindre stille gjennom hele 8 års perioden.

Det sies ofte at filmbransjen har levert. Det betyr at vi har nådd et betydelig større publikum gjennom 8-års-perioden og vi har greid å skape en god relasjon mellom filmene som skapes og publikum, men dette skaper også forventninger hos publikum. Dersom de ambisiøse målene som ble trukket opp i «Veiviseren» skal kunne nås og stabiliseres over lengre tid, er vi ikke i tvil om at rammene må opp.

Vi merker oss også at KUD sier at: «Andelen egenkapital har økt fra en tredjedel av samlet produksjonsbudsjett i 2002 til om lag halvparten de senere årene.» Departementet sier imidlertid ingen ting om hva dette får av betydning for repertoaret og heller ikke noe om hva det betyr for utflaggingen av norske spillefilmer.

Vi hadde også ønsket oss en sterkere og tydeligere satsning på regionene, men også her velger Regjeringen å la bevilgningene stå mer eller mindre stille, med hederlige unntak for Samisk Internasjonalt filmsenter og Viken filmsenter.

Vi hadde også ønsket tydeligere og mer forpliktende signaler om innføringen av en incentivordning i Norge.

Og tilslutt vil vi uttrykke betydelig bekymring og skepsis ift. det regjeringen skriver om studioene på Jar og særlig konklusjonen deres som lyder: «Staten bør derfor på sikt kunne avvikle sitt eierskap til Filmparken».

Leif Holst Jensen – Norske Film, TV- og spillprodusenters forening

Leif_Holst_Jensen_468

Vi har tidligere i høst fått signaler om at det ikke ville bli produksjon som ble prioritert fra regjeringen denne gang, men det er skuffende at de ikke en gang foretar en indeksregulering av filmstøtten. Mange av de øvrige områdene innen kulturbudsjettet blir automatisk regulert med kompensasjon for lønns- og prisvekst. Men fordi dette er fondsmidler og ikke er knyttet til drift eller ansatte direkte skjer det ikke for film-, tv-drama eller dokumentar. Det har dessverre blitt en oppfatning at film har vært en budsjettvinner under de rødgrønne, men hvis man ser de åtte årene under ett har filmområdet fått en mindre økning enn kulturbudsjettet i snitt. Vi har levert gode resultater, og de burde vært fulgt opp.

De midlene som kommer til filmområdet nå dekker stort sett opp for inntektstapet til Film & Kino, og hele filmområdet samlet kommer vesentlig svakere ut i 2014 enn i 2013. Det er en litt sørgelig måte å avslutte filmløftet på. Det virker nesten som de har glemt oss.

Norsk filmbransje har i stor grad løftet seg selv de siste årene, og vi må sikre at det fortsetter. Derfor er det grunn til å merke seg det den borgerlige regjeringen hadde i sin erklæring om at de ønsket å legge til rette for norsk og utenlandsk filmproduksjon. Film er i alle fall et av de områdene som ble nevnt spesifikt i regjeringsplattformen.

Trond Giske løftet filmpolitikken opp i den kulturelle eliteserien, nå er det fare for at vi rykker ned igjen. Det vil ikke publikum, og det vil ikke bransjen.

Lene Løken – Film & Kino

Lene Løken_468

Årets statsbudsjett føyer seg til de tidligere fra Stoltenberg-regjeringen med rause bevilgninger på filmkapitlet. Men bevilgningene er fortsatt i hovedsak konsentrert om produksjon. Det er heller ikke denne gangen tatt et helhetlig grep i forhold til filmkultur og filmformidling. Jeg synes vi ser denne skjevheten i filmbevilgningene tydelig her i Filmens Hus: Det er et stort tomrom der filmbiblioteket og videoforretningen var og det er en talende taushet i de lokalene der det skulle vært høylytte filmdebatter. Samtidig blomstrer det av aktivitet i Litteraturhuset.  Dette synes jeg er en nedtur for filmkulturen.

Monica Boracco – Dramatikerforbundet

Monica-Boracco

Først og fremst er jeg forbauset over den defensive holdningen til vår digitale samtid. Det hadde f.eks. vært fullt mulig for departementet å videreføre tenkningen om avgift på “videogram” til klikkefilm. Det er jo ikke emballasjen det er avgift på, men innholdet!  I stedet for å tenke nytt, velger man å kompensere ved å gi øremerkede tilskudd, noe som vil kunne være sårbart i neste runde.

Vi er også overasket over at det nok et år er en realnedgang i tildelingene til filmproduksjon stikk i strid med de signaler som ble gitt på forhånd.

På pluss-siden er at man har fått på plass en innkjøpsordning for kort og dokumentarfilm til bibliotek og at det kommer fem friske millioner som er øremerket spill.

Hauk Heyerdahl – Norsk skuespillerforbund

Hauk Heyerdahl_468

Skuespillere operer på mange felt så det er alltid noe å bli skuffet over, men gledelig er det at det friteaterfeltet får et etterlengtet løft. Med både økte midler til basisfinansieringen og til prosjektstøtte.

Vi hadde selvsagt håpet på økt støtte til produksjon av spillefilm fordi det er viktig i en fase hvor norsk film har internasjonal fokus og oppmerksomhet. I programerklæringen til den nye regjeringen heter det at de skal legge til rette for norsk og internasjonal filmproduksjon.  Dette er for passivt til at vi forventer noen positive endringer i tilleggsproposisjonen.

Ellers er vi positive til en ny filmmelding, så fremt filmmiljøet får innflytelse.  Økt spillsatsing kan innebære mer dubbe-jobber for skuespillere, hvilket er positivt.

Lars Marøy – Filmreg

Lars Marøy lite

Helt siden Hadja Tajik kom til taburettene har hun vært åpen om at filmfeltet ikke kunne vente noe særlig tilskuddsvekst de neste årene. 126 millioner kroner i realøkning til NFI fra 2006 til 2013 har blitt besvart med gode resultater fra bransjen, men ytterligere økning var visst vanskelig å forsvare innad i Kulturdepartementet eller i regjeringen for øvrig. Slik sett kom ikke nullveksten til NFI (bortsett fra dataspill) som noen overraskelse på meg.

Jeg hadde heller ikke sett for meg at filmsentrene ville få noen voldsom økning, selv om også de hadde trengt mer midler til å dekke sitt stadig voksende ansvarsområde. Det jeg derimot ble forundret over var at budsjettet fortsatt ikke tar hensyn til departementets evaluering av de regionale filmfondene og den påfølgende høringen som fant sted våren 2012. Fondene blir justert for prisvekst (for første gang siden 2007), men ellers er det forunderlig passivt. Dog ett lyspunkt: Den meningsløse begrensningen om at fondene ikke skal kunne bruke sine statstilskudd til filmer med NFI-støtte blir fjernet. Én liten seier i et ganske kjedelig og litt skuffende filmbudsjett.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY