Toronto 2013: Dag 2 og 3

Toronto 2013: Dag 2 og 3

«Da filmen min ble vist for ”the industry” fikk jeg beskjed om ikke å være til stede». Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen fortsetter å formidle sine inntrykk fra verdens største filmfestival.

I dag regner det i Toronto. Skyene henger lavt over down town og de tyngste av dem friksjonerer med de høyeste skyskraperne.

Verden er litt gråere og tristere denne lørdag 7.september ved de store sjøene. Fremdeles har jeg store problemer med å få logget meg inn på hotellets internettservice. Og den billige nokiatelefonen virker ikke; jeg vet ikke om det er finlenderne eller Talkmore som bør dra et visst sted.

I går kveld ankom herr Skjoldbjærg med sin entourage av produsenter og skuespillere. De er her for å selge 53 millionersfilmen Pionér. Det slår meg umiddelbart at det er noe med øynene til skuespillerne; de har noe adhd-aktig over seg, de ser ut som skurker. Ikke helt galt tenkt da de faktisk er fra casten til Nokas. Selv er jeg interessert i aktører med snille øyne, men så lager jo denne herr Skjoldbjærg og jeg svært så forskjellige filmer.

Skjoldbjærg får meg til å si mye rart fordi han selv er så taus. Men også andre nevner dette, hans lyttende taushet. Kan hende var han psykoterapeut i sitt forrige liv og bruker nå dette til å ta ut pasientenes skyggesider i sine alt annet enn glade filmer?

The superstar Aksel Hennie dukket ikke opp på Norsk Filminstitutts elegante mottagelse fredag kveld – men underskjønne Iram Haq (Jeg er din) var der igjen og fortryllet forsamlingen med sin blendende, men samtidig alltid noe distanserte sjarm. Og en stilig ung ministerråd fra ambassaden var der. Og folk fra CBS og til og med en elegant dame fra Paris!

Og takket være alltid fantastiske Stine Oppegaard fra instituttet fikk jeg hilse på og snakke med selveste hovedsjefen for filmfestivalen. Jeg har vært på mange festivaler før, blant annet i Berlin, men aldri fått mine to minutter med ”the boss”.

Alle elsker filmfestivalen, den tilhører virkelig byen, en liten landsby med kun seks millioner mennesker i ti mils omkrets. I dag lørdag så jeg en kinokø på en kilometer! Og alle snakker om filmene, sikkerhetsvakta på Sheraton jobber som en av de frivillige. Det er røde løpere over alt, men dette er mest folks eget rendevouz ; verdens største publikumsfestival ved siden av  Berlin.

Min egen De umoralske ble vist for ”the industry” for noen timer siden. Hvordan det gikk? Jeg aner ikke! Jeg fikk beskjed om ikke å være til stede da bransjen også består av travle damer og herrer som både ser på film og skriver og sender sms’er og mailer på en og samme gang. Og de kommer og går som det passer dem.

I morgen skal vi reise ned mot USA-land og se på Niagara-fallene – to timers kjøring fra Toronto.

Og liver fosser videre i denne tiltalende og steinrike byen; hvor ble det av krisen i verdensøkonomien?! Jeg har aldri sett så mye rikdom på ett og samme sted. Og de som har forståelse for slikt, sier at kvinnene er usedvanlig vakre her. Min legning går jo som kjent i en annen retning; jeg må dessverre berette at det er heller få underskjønne menn mellom skyskraperne.

Men åpenbart mye indre skjønnhet – og det er det viktigste av alt. Min mor som er i himmelen (er hun ikke det da?) pleide å si at etter hvert som du blir eldre går det fra ytre til indre skjønnhet.

Leve filmen! Leve Toronto!

TIDLIGERE INNLEGG FRA TORONTO: Toronto 2013: Dag 1

Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen er regissør. Hans nyeste film, De umoralske, er tatt ut til Toronto Internasjonale filmfestival. Den deltar i Contemporary World Cinema-seksjonen for filmer «med sterke historier og globale perspektiver». Les mer om uttaket.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Toronto 2013: Dag 2 og 3

Toronto 2013: Dag 2 og 3

«Da filmen min ble vist for ”the industry” fikk jeg beskjed om ikke å være til stede». Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen fortsetter å formidle sine inntrykk fra verdens største filmfestival.

I dag regner det i Toronto. Skyene henger lavt over down town og de tyngste av dem friksjonerer med de høyeste skyskraperne.

Verden er litt gråere og tristere denne lørdag 7.september ved de store sjøene. Fremdeles har jeg store problemer med å få logget meg inn på hotellets internettservice. Og den billige nokiatelefonen virker ikke; jeg vet ikke om det er finlenderne eller Talkmore som bør dra et visst sted.

I går kveld ankom herr Skjoldbjærg med sin entourage av produsenter og skuespillere. De er her for å selge 53 millionersfilmen Pionér. Det slår meg umiddelbart at det er noe med øynene til skuespillerne; de har noe adhd-aktig over seg, de ser ut som skurker. Ikke helt galt tenkt da de faktisk er fra casten til Nokas. Selv er jeg interessert i aktører med snille øyne, men så lager jo denne herr Skjoldbjærg og jeg svært så forskjellige filmer.

Skjoldbjærg får meg til å si mye rart fordi han selv er så taus. Men også andre nevner dette, hans lyttende taushet. Kan hende var han psykoterapeut i sitt forrige liv og bruker nå dette til å ta ut pasientenes skyggesider i sine alt annet enn glade filmer?

The superstar Aksel Hennie dukket ikke opp på Norsk Filminstitutts elegante mottagelse fredag kveld – men underskjønne Iram Haq (Jeg er din) var der igjen og fortryllet forsamlingen med sin blendende, men samtidig alltid noe distanserte sjarm. Og en stilig ung ministerråd fra ambassaden var der. Og folk fra CBS og til og med en elegant dame fra Paris!

Og takket være alltid fantastiske Stine Oppegaard fra instituttet fikk jeg hilse på og snakke med selveste hovedsjefen for filmfestivalen. Jeg har vært på mange festivaler før, blant annet i Berlin, men aldri fått mine to minutter med ”the boss”.

Alle elsker filmfestivalen, den tilhører virkelig byen, en liten landsby med kun seks millioner mennesker i ti mils omkrets. I dag lørdag så jeg en kinokø på en kilometer! Og alle snakker om filmene, sikkerhetsvakta på Sheraton jobber som en av de frivillige. Det er røde løpere over alt, men dette er mest folks eget rendevouz ; verdens største publikumsfestival ved siden av  Berlin.

Min egen De umoralske ble vist for ”the industry” for noen timer siden. Hvordan det gikk? Jeg aner ikke! Jeg fikk beskjed om ikke å være til stede da bransjen også består av travle damer og herrer som både ser på film og skriver og sender sms’er og mailer på en og samme gang. Og de kommer og går som det passer dem.

I morgen skal vi reise ned mot USA-land og se på Niagara-fallene – to timers kjøring fra Toronto.

Og liver fosser videre i denne tiltalende og steinrike byen; hvor ble det av krisen i verdensøkonomien?! Jeg har aldri sett så mye rikdom på ett og samme sted. Og de som har forståelse for slikt, sier at kvinnene er usedvanlig vakre her. Min legning går jo som kjent i en annen retning; jeg må dessverre berette at det er heller få underskjønne menn mellom skyskraperne.

Men åpenbart mye indre skjønnhet – og det er det viktigste av alt. Min mor som er i himmelen (er hun ikke det da?) pleide å si at etter hvert som du blir eldre går det fra ytre til indre skjønnhet.

Leve filmen! Leve Toronto!

TIDLIGERE INNLEGG FRA TORONTO: Toronto 2013: Dag 1

Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen er regissør. Hans nyeste film, De umoralske, er tatt ut til Toronto Internasjonale filmfestival. Den deltar i Contemporary World Cinema-seksjonen for filmer «med sterke historier og globale perspektiver». Les mer om uttaket.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY