Å skape en trilogi

Å skape en trilogi

Da Fredrik Wikström ville lage en trilogi av Jens Lapidus bestselger «Snabba Cash» hentet han inn tre filmskapere som aldri før hadde jobbet med krim- og thrillersjangeren. Det har vært avgjørende for filmenes egenart og suksess, mener han. Nå i september kommer den tredje og siste filmen på norske kinoer, «Snabba Cash – Livet deluxe».

Det finnes ikke mange vellykkede trilogier innen skandinaviske film. Men for de som har vært så ambisiøse å forsøke seg på denne vanskelige disiplinen, så har gevinsten vært formidabel. Pusher-trilogien framstår som en hardtslående einstøing innen det realistiske gangsterdramaet, og fikk internasjonal kultstatus. Millennium-trilogien skulle nå ut i mainstreamsfæren som ingen annen skandinavisk film før den og berede grunnen for den krimbølgen som mye skandinavisk film nå surfer videre på. I likhet med Millenniumfilmene var Snabba Cash tenkt som en trilogi helt fra starten av, forteller filmenes produsent, Fredrik Wikström i selskapet Tre Vänner.

Det skjedde før effekten av Millennium-satsingen slo inn for fullt internasjonalt, og det var ikke mange som trodde at filmversjonen av Jens Lapidus store boksuksess skulle markere seg så sterkt ute. Wikström tilskriver mye av suksessen valget av regissører. Verken Daniel Espinosa (Snabba Cash), Babak Janafi (Snabba Cash 2) eller Jens Jönsson (Snabba Cash – Livet deluxe) hadde jobbet innenfor kommersiell sjangerfilm før, og var mest kjent for arthousefilmer som Babylonsjukan, Sebbe og Ping-pongkingen. Men i disse regissør-valgene ligger mye av hemmeligheten bak de to første filmenes suksess, mener Wikström.

Snabba Cash_sak_04_Wikstrom_768
Fredrik Wikström

– Det har tilført filmene en kvalitet som gjør dem annerledes enn de vanlige skandinaviske krimfilmene. Disse regissørene har ikke bare vært opptatt av action og stilige bilder, men har jobbet mye med de menneskelige relasjonene og karaktene. Det var noe vi ønsket helt fra starten – at filmene ikke skulle likne noe annet som er laget i Skandinavia. Jeg synes filmene har en spennende miks mellom den karakterdrevne og det actionfylte.

Mer brutal

I Snabba Cash 2 ble vi gjenforent med Johan ”JW” Westlund på permisjon etter tre år i fengsel. Hans mål var å komme seg tilbake til Stockholms finansverden, etter å ha sonet narkotikadommen. Han måtte vende tilbake til det lavere samfunnssjiktet han kom fra denne gangen, som er mørkere og farligere, og andre rollefigurer, som blant annet Radovans løpegutt Mahmoud, fikk mer plass. I den tredje filmen har JW havnet på flukt, mens han forsøker å få bragt på det rene hva som har skjedd med sin forsvunne søster, Camilla. Samtidig infiltreres den serbiske mafiaen av politiet og det oppstår indre stridigheter.

– Den første og tredje boken til Lapidus har stort sett de samme karakterene, mens den andre boken har en god del andre karakterer. Siden vi bestemte oss for å lage en trilogi med de samme karakterene, var vi nødt til å ta oss noen friheter.

Snabba Cash III inspelat i Los Angeles. Foto: Thomas Engström

Snabba Cash 2 var mer brutal enn den første filmen. Hovedrollen var heller ikke så klart definert som i den første, det er flere rollefigurer som spiller en sentral rolle. Den tredje filmen er ikke like mørk, forteller Wikström.

– Den tredje ligger nok nærmere thrillere som Departed og Heat, og har ikke like mange protagonister som i den andre filmen. Fortellermessig er den blitt en mellomting mellom den første og den andre filmen – men vi beveger oss i en ny retning.

Uventede valg

Det var Daniel Espinosa som var med fra starten og ”satte” serien. Hans sterke signatur på den første filmen skulle samtidig bane veien for hans nåværende karriere i Hollywood. Det var visstnok etter at Denzel Washington fikk se Snabba Cash at han ba Espinosa om å regissere hans neste film, Safe House. Til den visuelle stilen i Snabba Cash hentet Espinosa inspirasjon fra egne forbilder som meksikanske I­narritu. Men han utformet et selvstendig visuelt konsept, med nærhet til hovedpersonens følelsesliv og en forståelse for hovedpersonens klassereise – som på mange måter gjenspeiler Espinosas egen klassereise, om vi skal tro svenske medier.

– Daniel var med å velge skuespillere til rollene og staket ut en kurs for det visuelle uttrykket og arbeidet med lyden. Najafi er en regissør med et annet temperament, og det kunne man legge merke til i den andre filmen. Men ellers var det ikke så stort forskjell på den første og andre filmen. På denne tredje filmen har vi beveget oss mer i en ny retning.

Najafis debutfilm Sebbe var preget av mange raske følelsesmessige overganger, og denne kvaliteten gjorde ham til en interessant regissør for Snabba Cash 2, forteller Wikström.

– Da jeg så Sebbe tenkte jeg at Najafi burde kunne gjøre en thriller på en spennende måte. Han hadde et veldig godt grep om karakterene. Han var vårt førstevalg. Han har noe av den samme tilnærmingen som Daniel til realisme og det å skape troverdige karakterer.

Et enda mer uventet valg var Jens Jönsson for den tredje filmen.

– Jeg syntes det var viktig at vi i den tredje filmen fornyet oss. Skal man lage en trilogi, så må man bringe noe nytt til publikum, ikke bare gjenta de samme grepene. Om den andre filmen er mer en fortsettelse av den første, har den tredje langt flere avvik – men innenfor samme universet.

Mellom kinofilm og tv-serien

Den første filmen ga Espinosa en billett til Hollywood, det samme skjedde med Joel Kinnemann i hovedrollen. For amerikanerne kom Snabba Cash som et friskt pust, forteller han.

– Det er en tendens i amerikansk film at man ikke er så opptatt av karakterenes utvikling. Kinomarkedet har vært dominert av store blockbustere som er sterkt preget av ytre action, mens de mer karakterdrevne dramaene har tilhørt arthouse-segmentet. På meg virker det som amerikanerne ble fascinert av å se en mainstream-thriller som hadde såpass sterkt fokus på karakterene. På mange måter kan Snabba Cash minne om amerikanske 70-tallsfilmer som også kombinerte thriller-elementer med sterke karakterskildringer. For amerikanerne er Snabba Cash en thriller av høy kvalitet, de ble veldig imponert over Daniels regi.

Snabba Cash_sak_02_768

Ved siden av Millenniumtrilogien er Snabba Cash filmen som innledet den skandinaviske ”krimbølgen”. Og begge trilogier har enkelte skandinaviske særtrekk,  mener Wikström, med fokus på klasse og sosiale problemstillinger.

– Mange knytter skandinavisk krim til realistiske karakterer og sosiale verdier. Det er ofte sterke kontraster mellom høyt og lavt, de sosiale sidene ved tilværelsen får like stor betydning som de psykologiske.

Den første filmen ble sett av 600 000 svensker. Den andre filmen, som er langt mørkere, ble sett av 323 000 på kino i Sverige og lå lenge høyt på kinolisten.

– Den er blitt en suksess i svensk målestokk. Men den blir ikke så stor som den første, det er sjelden oppfølgere blir det.

Den store fordelen med å lage en trilogi er at man kan fordype seg på en helt annen måte enn i en helaftens kinofilm, mener Wikström.

– Man kan fordype seg i enkelte karakterer, slik man har tid til i tv-serier. Man får mer tid til å utheve enkelte sider ved et rollegalleri og univers. Det blir som en mellomting mellom en kinofilm og en tv-serie.

Snabba Cash – Livet deluxe  har premiere 27.september.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Å skape en trilogi

Å skape en trilogi

Da Fredrik Wikström ville lage en trilogi av Jens Lapidus bestselger «Snabba Cash» hentet han inn tre filmskapere som aldri før hadde jobbet med krim- og thrillersjangeren. Det har vært avgjørende for filmenes egenart og suksess, mener han. Nå i september kommer den tredje og siste filmen på norske kinoer, «Snabba Cash – Livet deluxe».

Det finnes ikke mange vellykkede trilogier innen skandinaviske film. Men for de som har vært så ambisiøse å forsøke seg på denne vanskelige disiplinen, så har gevinsten vært formidabel. Pusher-trilogien framstår som en hardtslående einstøing innen det realistiske gangsterdramaet, og fikk internasjonal kultstatus. Millennium-trilogien skulle nå ut i mainstreamsfæren som ingen annen skandinavisk film før den og berede grunnen for den krimbølgen som mye skandinavisk film nå surfer videre på. I likhet med Millenniumfilmene var Snabba Cash tenkt som en trilogi helt fra starten av, forteller filmenes produsent, Fredrik Wikström i selskapet Tre Vänner.

Det skjedde før effekten av Millennium-satsingen slo inn for fullt internasjonalt, og det var ikke mange som trodde at filmversjonen av Jens Lapidus store boksuksess skulle markere seg så sterkt ute. Wikström tilskriver mye av suksessen valget av regissører. Verken Daniel Espinosa (Snabba Cash), Babak Janafi (Snabba Cash 2) eller Jens Jönsson (Snabba Cash – Livet deluxe) hadde jobbet innenfor kommersiell sjangerfilm før, og var mest kjent for arthousefilmer som Babylonsjukan, Sebbe og Ping-pongkingen. Men i disse regissør-valgene ligger mye av hemmeligheten bak de to første filmenes suksess, mener Wikström.

Snabba Cash_sak_04_Wikstrom_768
Fredrik Wikström

– Det har tilført filmene en kvalitet som gjør dem annerledes enn de vanlige skandinaviske krimfilmene. Disse regissørene har ikke bare vært opptatt av action og stilige bilder, men har jobbet mye med de menneskelige relasjonene og karaktene. Det var noe vi ønsket helt fra starten – at filmene ikke skulle likne noe annet som er laget i Skandinavia. Jeg synes filmene har en spennende miks mellom den karakterdrevne og det actionfylte.

Mer brutal

I Snabba Cash 2 ble vi gjenforent med Johan ”JW” Westlund på permisjon etter tre år i fengsel. Hans mål var å komme seg tilbake til Stockholms finansverden, etter å ha sonet narkotikadommen. Han måtte vende tilbake til det lavere samfunnssjiktet han kom fra denne gangen, som er mørkere og farligere, og andre rollefigurer, som blant annet Radovans løpegutt Mahmoud, fikk mer plass. I den tredje filmen har JW havnet på flukt, mens han forsøker å få bragt på det rene hva som har skjedd med sin forsvunne søster, Camilla. Samtidig infiltreres den serbiske mafiaen av politiet og det oppstår indre stridigheter.

– Den første og tredje boken til Lapidus har stort sett de samme karakterene, mens den andre boken har en god del andre karakterer. Siden vi bestemte oss for å lage en trilogi med de samme karakterene, var vi nødt til å ta oss noen friheter.

Snabba Cash III inspelat i Los Angeles. Foto: Thomas Engström

Snabba Cash 2 var mer brutal enn den første filmen. Hovedrollen var heller ikke så klart definert som i den første, det er flere rollefigurer som spiller en sentral rolle. Den tredje filmen er ikke like mørk, forteller Wikström.

– Den tredje ligger nok nærmere thrillere som Departed og Heat, og har ikke like mange protagonister som i den andre filmen. Fortellermessig er den blitt en mellomting mellom den første og den andre filmen – men vi beveger oss i en ny retning.

Uventede valg

Det var Daniel Espinosa som var med fra starten og ”satte” serien. Hans sterke signatur på den første filmen skulle samtidig bane veien for hans nåværende karriere i Hollywood. Det var visstnok etter at Denzel Washington fikk se Snabba Cash at han ba Espinosa om å regissere hans neste film, Safe House. Til den visuelle stilen i Snabba Cash hentet Espinosa inspirasjon fra egne forbilder som meksikanske I­narritu. Men han utformet et selvstendig visuelt konsept, med nærhet til hovedpersonens følelsesliv og en forståelse for hovedpersonens klassereise – som på mange måter gjenspeiler Espinosas egen klassereise, om vi skal tro svenske medier.

– Daniel var med å velge skuespillere til rollene og staket ut en kurs for det visuelle uttrykket og arbeidet med lyden. Najafi er en regissør med et annet temperament, og det kunne man legge merke til i den andre filmen. Men ellers var det ikke så stort forskjell på den første og andre filmen. På denne tredje filmen har vi beveget oss mer i en ny retning.

Najafis debutfilm Sebbe var preget av mange raske følelsesmessige overganger, og denne kvaliteten gjorde ham til en interessant regissør for Snabba Cash 2, forteller Wikström.

– Da jeg så Sebbe tenkte jeg at Najafi burde kunne gjøre en thriller på en spennende måte. Han hadde et veldig godt grep om karakterene. Han var vårt førstevalg. Han har noe av den samme tilnærmingen som Daniel til realisme og det å skape troverdige karakterer.

Et enda mer uventet valg var Jens Jönsson for den tredje filmen.

– Jeg syntes det var viktig at vi i den tredje filmen fornyet oss. Skal man lage en trilogi, så må man bringe noe nytt til publikum, ikke bare gjenta de samme grepene. Om den andre filmen er mer en fortsettelse av den første, har den tredje langt flere avvik – men innenfor samme universet.

Mellom kinofilm og tv-serien

Den første filmen ga Espinosa en billett til Hollywood, det samme skjedde med Joel Kinnemann i hovedrollen. For amerikanerne kom Snabba Cash som et friskt pust, forteller han.

– Det er en tendens i amerikansk film at man ikke er så opptatt av karakterenes utvikling. Kinomarkedet har vært dominert av store blockbustere som er sterkt preget av ytre action, mens de mer karakterdrevne dramaene har tilhørt arthouse-segmentet. På meg virker det som amerikanerne ble fascinert av å se en mainstream-thriller som hadde såpass sterkt fokus på karakterene. På mange måter kan Snabba Cash minne om amerikanske 70-tallsfilmer som også kombinerte thriller-elementer med sterke karakterskildringer. For amerikanerne er Snabba Cash en thriller av høy kvalitet, de ble veldig imponert over Daniels regi.

Snabba Cash_sak_02_768

Ved siden av Millenniumtrilogien er Snabba Cash filmen som innledet den skandinaviske ”krimbølgen”. Og begge trilogier har enkelte skandinaviske særtrekk,  mener Wikström, med fokus på klasse og sosiale problemstillinger.

– Mange knytter skandinavisk krim til realistiske karakterer og sosiale verdier. Det er ofte sterke kontraster mellom høyt og lavt, de sosiale sidene ved tilværelsen får like stor betydning som de psykologiske.

Den første filmen ble sett av 600 000 svensker. Den andre filmen, som er langt mørkere, ble sett av 323 000 på kino i Sverige og lå lenge høyt på kinolisten.

– Den er blitt en suksess i svensk målestokk. Men den blir ikke så stor som den første, det er sjelden oppfølgere blir det.

Den store fordelen med å lage en trilogi er at man kan fordype seg på en helt annen måte enn i en helaftens kinofilm, mener Wikström.

– Man kan fordype seg i enkelte karakterer, slik man har tid til i tv-serier. Man får mer tid til å utheve enkelte sider ved et rollegalleri og univers. Det blir som en mellomting mellom en kinofilm og en tv-serie.

Snabba Cash – Livet deluxe  har premiere 27.september.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY