Når er en film norsk nok?

Når er en film norsk nok?

Norske dokumentarprodusenter reagerer på den såkalte kulturtesten. Et viktig vern mot blant annet Hollywood, mener NFI.

Den såkalte kulturtesten er på nytt opp til debatt. I et oppslag i Aftenposten går produsentene i Mediemente og Piraya ut mot reglene som trådte i kraft fra 2010, og som krever en sterkere forankring i norsk kultur, i både språklig og fysisk forstand. Begge produsenter har gått glipp av interessante prosjekter som co-produsenter på grunn av et regelverk de mener er stivbeint.

 I juni fikk Piraya endelig avslag fra Kulturdepartementet på en søknad om produksjonsstøtte til dokumentarfilmen «Afghan Lives», som skulle lages sammen med en dansk hovedprodusent. Konklusjonen til både filminstituttet og departementet var at prosjektet brøt med to av de fire kriteriene i kulturtesten: Manuset er skrevet på dansk, ikke norsk. Dessuten fastslås det at over halvparten av handlingen i filmen, slik den fremstår for seeren, foregår utenfor Norge, EØS eller Sveits, forteller Aftenposten.

Filmen «Afghan Lives» er nå likevel ferdigstilt med Piraya som co-produsent med støtte fra Fritt Ord og Kulturbyfondet i Rogaland, og er tatt ut i hovedkonkurransen i IDFA med den nye tittelen «My Afghanistan». Norsk filminstitutt bidro i 2011 med 100.000 kroner i utviklingsstøtte til filmen.

 – Det er veldig problematisk ut fra et prinsipielt synspunkt at den geografiske plasseringen av handlingen skal avgjøre om du er berettiget til å få filmstøtte eller ikke. Jeg forstår ikke hvorfor. Vi må ha frihet til å velge tematikk og den beste staben. Dette ødelegger for norsk filmbransjes muligheter til å samarbeide internasjonalt, og det fratar oss muligheten til å lage de beste filmene på et fritt kunstnerisk grunnlag, sier Bjarte Mørner Tveit i Piraya.

Ivar Køhn, avdelingsdirektør i NFI, understreker på sin side at denne kulturtesten er ment som en beskyttelse mot at Hollywood eller andre utenlandske filmmiljøer skal tømme den norske filmstøtten. Han omtaler kravene i forskriften om støtte til audiovisuelle produksjoner som et kulturelt vern for å beholde den norske dimensjonen ved norsk filmindustri.

– Reglene er også tilpasset krav fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som skal forhindre diskriminering på selskapsnivå innen EØS-området, og samsvarer med krav du finner i en rekke andre land i Europa, sier Køhn.

Les hele saken

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Når er en film norsk nok?

Når er en film norsk nok?

Norske dokumentarprodusenter reagerer på den såkalte kulturtesten. Et viktig vern mot blant annet Hollywood, mener NFI.

Den såkalte kulturtesten er på nytt opp til debatt. I et oppslag i Aftenposten går produsentene i Mediemente og Piraya ut mot reglene som trådte i kraft fra 2010, og som krever en sterkere forankring i norsk kultur, i både språklig og fysisk forstand. Begge produsenter har gått glipp av interessante prosjekter som co-produsenter på grunn av et regelverk de mener er stivbeint.

 I juni fikk Piraya endelig avslag fra Kulturdepartementet på en søknad om produksjonsstøtte til dokumentarfilmen «Afghan Lives», som skulle lages sammen med en dansk hovedprodusent. Konklusjonen til både filminstituttet og departementet var at prosjektet brøt med to av de fire kriteriene i kulturtesten: Manuset er skrevet på dansk, ikke norsk. Dessuten fastslås det at over halvparten av handlingen i filmen, slik den fremstår for seeren, foregår utenfor Norge, EØS eller Sveits, forteller Aftenposten.

Filmen «Afghan Lives» er nå likevel ferdigstilt med Piraya som co-produsent med støtte fra Fritt Ord og Kulturbyfondet i Rogaland, og er tatt ut i hovedkonkurransen i IDFA med den nye tittelen «My Afghanistan». Norsk filminstitutt bidro i 2011 med 100.000 kroner i utviklingsstøtte til filmen.

 – Det er veldig problematisk ut fra et prinsipielt synspunkt at den geografiske plasseringen av handlingen skal avgjøre om du er berettiget til å få filmstøtte eller ikke. Jeg forstår ikke hvorfor. Vi må ha frihet til å velge tematikk og den beste staben. Dette ødelegger for norsk filmbransjes muligheter til å samarbeide internasjonalt, og det fratar oss muligheten til å lage de beste filmene på et fritt kunstnerisk grunnlag, sier Bjarte Mørner Tveit i Piraya.

Ivar Køhn, avdelingsdirektør i NFI, understreker på sin side at denne kulturtesten er ment som en beskyttelse mot at Hollywood eller andre utenlandske filmmiljøer skal tømme den norske filmstøtten. Han omtaler kravene i forskriften om støtte til audiovisuelle produksjoner som et kulturelt vern for å beholde den norske dimensjonen ved norsk filmindustri.

– Reglene er også tilpasset krav fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som skal forhindre diskriminering på selskapsnivå innen EØS-området, og samsvarer med krav du finner i en rekke andre land i Europa, sier Køhn.

Les hele saken

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY