Den nordiske dynamikken

Den nordiske dynamikken

Den nordiske filmfamilien er i endring nå som lillebror Norge markerer seg sterkere. Men hvordan vil suksessen ute påvirke den indre dynamikken i nordisk film?

Vi elsker danske og svenske filmer, mens våre naboland ignorerer våre filmer. Det var lenge konklusjonen på de fleste seminarer om nordisk filmsamarbeid. Men, som Hanne Palmquist i Nordisk Film og TV-fond er inne på i nyeste utgaven av Rushprint (som er på gaten i disse dager), har denne ubalansen endret seg.

Under filmfestivalen i Haugesund vil nordisk filmsamarbeid stå i fokus under New Nordic Films, der bransjeaktører fra Norden møtes under seminarer og samproduksjonsfora. Her hersker det en anerkjennelse av den norske filmens gjenreising på hjemmebane, gjennom høye markedsandeler og økende talenttilfang, og det vises til en større suksess for norsk filmer i våre naboland. Og med det nordiske momentum internasjonalt, der krimlitteraturen baner veien for tv-serier og filmer med stort publikumspotensial, ligger alt til rette for en ny giv for nordisk samarbeid (det er også noe som vil bli berørt under Filmsamtalen i Haugesund, der et av temaene er denne internasjonale orienteringen).

Den nordiske tv-suksessen Broen er et godt eksempel på verdien av et slikt samarbeid. Serien er, som en av hovedforfatterne Nikolaj Scherfig skriver i Rushprint, en av de første uavhengig finansierte tv-serier i Norden. Broen har bare kunnet la seg gjøre fordi den, som de fleste uavhengig produserte spillefilmer, har en sammensatt (nordisk) finansiering, argumenterer Scherfig og mener det førte til en større kreativ frihet.

Broen er et eksempel på en serie som gikk hjem både i de nordiske land og ute på det internasjonale markedet, og tilhører, i likhet med Millenium-trilogien og forsåvidt Hodejegerne, sjeldenhetene.

Som Lone Korslund i Nordisk film forteller til Rushprint, er det ikke mange nordiske filmer som både er sterke lokalt og også selger billetter i resten av Norden. Filmene har en tendens til å bli litt for lokale, selv når de sikter mot våre naboland. John Stark i YLE forteller på sin side om hvordan han hele tiden tenker nordisk når han utvikler programideer. Mer inspirasjon, mer publikum, mer finansiering – alt dette kan et nordisk samarbeid gi til den som har interesse for det, mener han.

Vi ser en klar tendens der det nordiske produksjonsmiljøet ønsker å lage flere høyt budsjetterte filmer, ikke bare fordi profilerte mainstream-regissører krever det (Bier, Fly, Tyldum, Rønning & Sandberg m.fl), men også fordi produsentene er tvunget til å orientere seg mer internasjonalt. Tenker man internasjonalt, så blir man i de fleste nordiske landene nødt til å lage i hvert fall 1-2 filmer om året som har et større budsjett og hever seg over de fleste andre filmene, mener Korslund.

Vi samarbeider som aldri før over landegrensene, men noe forblir ved det samme. Tomas Eskilsson i Film i Väst konstaterer at den danske filmbransjen fortsatt er den mest offensive, og reflekterer i denne utgaven over mangelen på samproduksjoner med Norge. Vi forstår kanskje ikke Norge godt nok, undrer han, selv om vi geografisk ikke befinner oss langt fra hverandre. ”Et dansk prosjekt er ofte godt forberedt allerede på pitchingstadiet, det er mer gjennomarbeidet enn både svenske og norske prosjekter før de når frem til det finansielle systemet”. 

Det handler ikke lenger om tilgang til større ressurser og mer smidige finansieringsordninger, mener Eskilsson. Det handler mye mer om en slags mentalitet og i flere sammenhenger en grad av profesjonalitet, det handler om hvor langt man driver sin profesjonelle prosess.

Vi vil altså få se flere nordiske blockbustere i tiden som kommer. Men forhåpentligvis også flere lavbudsjettfilmer med mindre økonomisk risiko og høyere kunstnerisk ambisjonsnivå. I Sverige og Danmark har vi sett framveksten av nye filmskapere som tar kunstneriske sjanser og blir belønnet med deltakelse på prestisjefylte festivaler. Under årets kortfilmfestival i Grimstad kunne vi se konturene av liknende strategier blant unge norske filmskapere. I den nyeste utgaven av Rushprint kan du stifte bekjentskap med noen av dem.

Kjetil Lismoen er redaktør av RUSHPRINT

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Den nordiske dynamikken

Den nordiske dynamikken

Den nordiske filmfamilien er i endring nå som lillebror Norge markerer seg sterkere. Men hvordan vil suksessen ute påvirke den indre dynamikken i nordisk film?

Vi elsker danske og svenske filmer, mens våre naboland ignorerer våre filmer. Det var lenge konklusjonen på de fleste seminarer om nordisk filmsamarbeid. Men, som Hanne Palmquist i Nordisk Film og TV-fond er inne på i nyeste utgaven av Rushprint (som er på gaten i disse dager), har denne ubalansen endret seg.

Under filmfestivalen i Haugesund vil nordisk filmsamarbeid stå i fokus under New Nordic Films, der bransjeaktører fra Norden møtes under seminarer og samproduksjonsfora. Her hersker det en anerkjennelse av den norske filmens gjenreising på hjemmebane, gjennom høye markedsandeler og økende talenttilfang, og det vises til en større suksess for norsk filmer i våre naboland. Og med det nordiske momentum internasjonalt, der krimlitteraturen baner veien for tv-serier og filmer med stort publikumspotensial, ligger alt til rette for en ny giv for nordisk samarbeid (det er også noe som vil bli berørt under Filmsamtalen i Haugesund, der et av temaene er denne internasjonale orienteringen).

Den nordiske tv-suksessen Broen er et godt eksempel på verdien av et slikt samarbeid. Serien er, som en av hovedforfatterne Nikolaj Scherfig skriver i Rushprint, en av de første uavhengig finansierte tv-serier i Norden. Broen har bare kunnet la seg gjøre fordi den, som de fleste uavhengig produserte spillefilmer, har en sammensatt (nordisk) finansiering, argumenterer Scherfig og mener det førte til en større kreativ frihet.

Broen er et eksempel på en serie som gikk hjem både i de nordiske land og ute på det internasjonale markedet, og tilhører, i likhet med Millenium-trilogien og forsåvidt Hodejegerne, sjeldenhetene.

Som Lone Korslund i Nordisk film forteller til Rushprint, er det ikke mange nordiske filmer som både er sterke lokalt og også selger billetter i resten av Norden. Filmene har en tendens til å bli litt for lokale, selv når de sikter mot våre naboland. John Stark i YLE forteller på sin side om hvordan han hele tiden tenker nordisk når han utvikler programideer. Mer inspirasjon, mer publikum, mer finansiering – alt dette kan et nordisk samarbeid gi til den som har interesse for det, mener han.

Vi ser en klar tendens der det nordiske produksjonsmiljøet ønsker å lage flere høyt budsjetterte filmer, ikke bare fordi profilerte mainstream-regissører krever det (Bier, Fly, Tyldum, Rønning & Sandberg m.fl), men også fordi produsentene er tvunget til å orientere seg mer internasjonalt. Tenker man internasjonalt, så blir man i de fleste nordiske landene nødt til å lage i hvert fall 1-2 filmer om året som har et større budsjett og hever seg over de fleste andre filmene, mener Korslund.

Vi samarbeider som aldri før over landegrensene, men noe forblir ved det samme. Tomas Eskilsson i Film i Väst konstaterer at den danske filmbransjen fortsatt er den mest offensive, og reflekterer i denne utgaven over mangelen på samproduksjoner med Norge. Vi forstår kanskje ikke Norge godt nok, undrer han, selv om vi geografisk ikke befinner oss langt fra hverandre. ”Et dansk prosjekt er ofte godt forberedt allerede på pitchingstadiet, det er mer gjennomarbeidet enn både svenske og norske prosjekter før de når frem til det finansielle systemet”. 

Det handler ikke lenger om tilgang til større ressurser og mer smidige finansieringsordninger, mener Eskilsson. Det handler mye mer om en slags mentalitet og i flere sammenhenger en grad av profesjonalitet, det handler om hvor langt man driver sin profesjonelle prosess.

Vi vil altså få se flere nordiske blockbustere i tiden som kommer. Men forhåpentligvis også flere lavbudsjettfilmer med mindre økonomisk risiko og høyere kunstnerisk ambisjonsnivå. I Sverige og Danmark har vi sett framveksten av nye filmskapere som tar kunstneriske sjanser og blir belønnet med deltakelse på prestisjefylte festivaler. Under årets kortfilmfestival i Grimstad kunne vi se konturene av liknende strategier blant unge norske filmskapere. I den nyeste utgaven av Rushprint kan du stifte bekjentskap med noen av dem.

Kjetil Lismoen er redaktør av RUSHPRINT

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY