Nyhetsbrev RSS


- Produsenten er ikke kjernen

Det har vært en aktiv debatt etter at Mariken Halle og Clara Bodén anklaget NFI for å undergrave filmkunsten. Produsentene Karin Julsrud, Kjetil Omberg og Øysten Stene kommenterer problemstillingen.

 

- Produsenten er ikke kjernen

- Jeg mener at man ikke burde tenke på produsentenes ve og vel – det synes jeg ikke er viktig, sier Øystein Stene (foto: "The Producers).

Mariken Halle og Clara Bodén tok den 8. desember et oppgjør med det de  anser som en manglende kompetanse og vilje hos NFI til å vurdere ansvarligheten i et produsentskap. De hadde for andre gang fått avslag på sin søknad om utviklingsstøtte hos NFI til filmen Verden Venter, med begrunnelsen at det var for lite erfaring i produsentskapet. Dette til tross for at Halle og Bodén søkte med to svenske medprodusenter med til sammen 80 års erfaring med filmproduksjon. De ble også rådet av NFI til å gå til et erfarent norsk produsentselskap, noe Halle og Bodén mener kun er gitt ut fra hva som er enkelt og bekvemt for NFI.

Øystein Stene, som i sommer debuterte med lavbudsjettfilmen Bambieffekten mener NFI muligens overdriver sin støtte til produsentene.

- Det artikkelen til Halle og Bodén peker på for meg, er at NFI står i fare for å se på sin hovedoppgave å støtte opp under produsentveldet i norsk film. Hvis NFI gjør det til et hovedpoeng at det allerede eksisterende produsentmaskineriet gis mer makt, så synes jeg det er feil fokus, sier han.

Kjetil Omberg er enig i det saken til Halle og Bodén setter fokus på.

- Jeg er enig i poengene, men jeg vet ikke om dette er en spesiell sak eller om det er en allmenngjeldende problemstilling. Vi har kjent veldig på det selv, men man må forholde seg til et system på et vis. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er bra, fordi det kan være til hinder for veldig mange kreative produsenter, sier han.

Karin Julsrud mener på sin side at NFI ikke er til hinder for mangfoldet.

- Som produsent er jeg opptatt av at det skal være et mangfold innenfor filmproduksjonen i Norge, og jeg ønsker at støtteapparatet også skal være med på å dyrke dette mangfoldet. Sett fra mitt ståsted, og hva jeg har fått mulighet til, synes jeg NFI er med på å gjøre dette. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er et ganske sterkt press i en kommersiell retning for tiden, hvor mer kunstneriske og eksperimentelle prosjekter kanskje har vanskeligere kår enn tidligere.

Stene registrerer at det har blitt et større fokus hos NFI på alternative produksjoner i det siste, men at det går for sakte.

- Jeg synes vi kan gå mer drastisk til verks. Slik jeg ser det er det ikke produsenten som er kjernen i en filmproduksjon, det er det kunstneriske. Dette kan organiseres på en rekke måter, men utgangspunktet må alltid være selve verket. Personlig har jeg fått støtte fra NFI som produsent flere ganger, men kun til kortfilmer. Så jeg opplever at NFI har rom for støtte til mer utradisjonelle produksjoner i liten skala – altså type kortfilm. Men det må også være mulig innenfor spillefilm, mener han.

Omberg mener at byråkratiet kan være til hinder for gode prosjekter.

- Jo flere som har anledning til å søke, jo større tilfang av gode prosjekter. Da er det dumt at byråkratiet kanskje utelukker dette til en viss grad. Systemet i dag er litt tungrodd og byråkratisert, sier han.

Stene mener at en nøyere prosess må til for hvert prosjekt som søker støtte.

- NFI må så langt det er mulig se an hvert prosjekt ut fra dets utgangspunkt og skisserte prosesser. De fleste vil nok ha en tradisjonell prosess, men det vil også bli presentert alternative produksjonsmetoder. Og jeg mener at man ikke burde tenke på produsentenes ve og vel – det synes jeg ikke er viktig. Det som er viktig er at det lages film som er interessant, og det er mange måter å gjøre dette på, avslutter han.

Les artikkelen til Mariken Halle og Clara Bodén, og svaret fra NFI:


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Hollywood inntar Island i sommer

Amazon vil også produsere tv-serier

Senket «Prometheus» del Toros drømmeprosjekt?

 


VFX-guru: -Effektene skal tjene historien
VFX-guru: -Effektene skal tjene historien

I forbindelse med seminaret Digital Storytelling var Sebastian Sylwan fra Weta Digital invitert for å holde foredrag. – De gangene effektene ødelegger opplevelsen, er når de dyttes foran historien, forteller Sylwan til Rushprint.

 

Les mer

 

Serieskaperen – et uskandinavisk fenomen?
Serieskaperen – et uskandinavisk fenomen?

Amerikansk og britisk serieproduksjon er ikke redd for å fremheve én person som opphavet til seriens kunstneriske uttrykk og suksess. Begrepet serieskaper – fjernsynets svar på filmens auteur – står ikke like sterkt i Skandinavia, oppsummerer Donia Lina Nilsen fra Nordiske mediedager.

 

Les mer

 

Frame by Frame: Animasjonsdag
Frame by Frame: Animasjonsdag

-Det har vært stor aktivitet i den norske animasjonsbransjen i år, sier Yaprak Morali fra Frame by Frame by Frame. Fagdag for animatører og alle andre som er interessert i animasjon på Filmens hus lørdag 12. mai.

 

Les mer

 

-Fuck gjennomsnittsseeren
-Fuck gjennomsnittsseeren

Dette er serieskaperen David Simons etter hvert så velkjente sitat om sin holdning til seerens preferanser. Under Nordiske mediedager i Bergen 9-11. mai er dette et tema som gikk igjen i flere av torsdagens innlegg, skriver Donia Lina Nilsen, som rapportere direkte fra bransjefestivalen. 

 

Les mer

 


-For få barnefilmsøknader
-For få barnefilmsøknader

- Ansvaret for fordelingen av antallet barnefilmer må være delt mellom Norsk Filminstitutt og bransjen, sier kulturminister Anniken Huitfeldt. NFIs direktør Nina Refseth mener det er for få søknader, og innrømmer at vi nå ser konsekvensen av en ujevn tildeling.

 

Les mer

 

Paradox vil fokusere på fiksjon
Paradox vil fokusere på fiksjon

Produksjonsselskapet Paradox avvikler sin reklameavdeling, og vil nå satse på fiksjon alene. - Vi har gjort dette fordi vi mener det vil gå bedre med oss uten reklame, sier produsent Stein B. Kvae.

 

Les mer

 

Tar tilbake vår norrøne mytologi
Tar tilbake vår norrøne mytologi

- Hver generasjon må fortelle sin versjon av våre norrøne myter, sier Oskar Jonasson som har laget Islands dyreste film, 3D-filmen Tor med hammeren. Men da han ville kalle filmen for ”Tor”, fikk han problemer med Hollywood.

 

Les mer

 

I lyset av The Artist
I lyset av The Artist

Var de ledende stumfilmregissørene på vei mot noe nyskapende da lydfilmen avbrøt dem? Vi ser på forholdet mellom The Artist og klassikerne filmen drar veksler på som vises på Cinemateket de neste ukene.

 

Les mer

 


Tilskudd til 14 dokumentarer
Tilskudd til 14 dokumentarer

Norsk filminstitutt gir denne uken tilskudd til hele fjorten dokumentarer. Blant tilskuddene er også to såkalte transmedia-dokumentarer, «Project Moken» og «17.000 Islands». Det er til sammen delt ut omtrent 12, 5 millioner kroner i denne vedtaksrunden.

 

Les mer

 

-Alt er til å spille på
-Alt er til å spille på

125 data- og tv-spill. Alt fra flipperspill til Space Invaders, Sonic the Hedgehog og Commodore 64. Utstillingen av dataspillets kultur og historie har vært sett av over 1 millioner mennesker i en rekke land før den fant veien til den gamle kinoen i Sandnes.

 

Les mer

 

Hvordan kvitte seg med liket?
Hvordan kvitte seg med liket?

I arbeidet med Den som dreper hadde jeg brukt halvannet år på å sette meg inn i psyken til noen av de grusomste gjerningsmenn verden har sett. Så kom terroren 22.juli og jeg havnet i en profesjonell krise, forteller manusforfatter Siv Rajendram Eliassen.

 

Les mer

 

-Frykten for penvær er en myte
-Frykten for penvær er en myte

Rushprint har jevnlig satt fokus på hvorfor nesten ingen norske filmer har premiere om sommeren. En ringerunde bekrefter at problemet vedvarer, og ingen gjør noe med det. Men kan vi fortsatt skylde på frykten for solskinn?

 

Les mer