Film bør ses på kino, het det en gang i tiden, og den danske regissøren Annette K. Olesen (bl.a Lille Soldat, Små Ulykker) mener at filmbransjen er iferd med å grave sin egen grav ved å fokusere for mye på kinoene. Det er i et innlegg i den danske avisen Politiken at hun tar et oppgjør med det hun opplever som en passiv bransje. Hun tar utgangspunkt i den debatten som har rast i Danmark det siste året der man snakker om ”krise” og påstandene om at danske filmskapere ikke lenger makter å gi hva publikum vil ha. Men hun mener dette er en skinndebatt som tar oppmerksomhet vekk fra det prekære spørsmålet om distribusjon. En gang ble melken fraktet ut til forbrukerne av en melkemann, påpeker hun, og hadde danskene fulgt filmdistributørenes eksempel, ville de fortsatt fått melken levert på denne måten.
- Jeg våger derfor den påstand at det ikke er melken det er noe galt med. Krisen handler ikke om mangel på fortellinger og ambisiøse manuskriptforfattere og regissører, men kan sammenliknes med den generelle økonomiske krisen: De finansielt ansvarlige har som sta esler nektet å foreta de kursendringer som er nødvendige. Krisen handler om forretningsmodeller, kommunikasjonsstrategier og de filmens ’vinduer’ der film blir solgt.
Publikum har fått ny vaner, konstaterer Olesen, og det nytter ikke å klandre dem for at de ser filmene der de er tilgjengelige – når de selv vil se dem. Dette er en mulighet filmbransjen i større grad kunne ha gitt dem.
- Jeg kan naturligvis ikke som filmregissør bifalle at mine filmers økonomiske bærekraft undergraves, men jeg kan heller ikke hisse meg opp over at noen gjerne vil se dem. Det er jo derfor jeg lager dem. Omfanget av tyveriet er i seg selv et bilde på at det ikke er noe galt med kvaliteten. Og det er ikke folks skyld at vi ikke gjør filmene synlige og lovlig tilgjengelige på en måte som er tilpasset et moderne publikums vaner.
Olesen mener at de danske filmskaperne har havnet i en situasjon der de er innelåst med filmene sine på kino – i grell kontrast til det filmforliket som ble vedtatt for dansk film for et år siden som skulle “sette filmen fri”. Hun gir et eksempel:
- Alle mine spillefilm finnes på MUBI.com – en fantastisk, lovlig video on demand-site. MUBI har valgt filmer til sin katalog ut fra en kjærlighet til kunstnerisk film og har passert tre millioner brukere over hele verden. Men hvis man klikker på mine filmer for at betale for å se dem, kommer denne meldingen:
“This film is not available to watch…We are working hard to aquire the rights”.
Delicious
Digg
Facebook
Twitter
Epost
«Kommenter denne artikkelen»