Vertigo: Under huden på en fetisjist

Vertigo: Under huden på en fetisjist

Vertigo ble nylig kåret til tidenes beste film. Hitchcock var mest interessert i tematikken rundt fetisjisme som han forvandlet til makeløs filmkunst, skriver Kjell Ola Dahl.

I sitt berømte og omfattende intervju med Alfred Hitchcock, spør Truffaut om det ikke er slik at Kim Novak i Vertigo spilte sin rolle uten å ha BH under blusen. «Yes,» svarer Hitchcock tørt, «And she was proud of it, too.» 

Nå skal det sies at de to sier mye interessant om Vertigo bortsett fra dette, blant annet at romanen, som var fransk (D’entre les morts – av Pierre Boileau og Thomas Narcejac), faktisk ble skrevet med det for øye at den skulle ende som Hitchcock-film. Videre at det som egentlig interesserte den gamle mester under lesing av boken var fokuset som fortellingen hadde på fetisjisme (som i andre av hans filmer, f.eks. den senere Marnie).

                          LES MER OM SIGHT & SOUNDS KÅRING OG BL.A DE NORSKE BIDRAGENE TIL LISTEN

James Stewart spiller en uførepensjonert polis. Han ble pensjonert etter en dramatisk ulykke. Han lider av høydeskrekk og det var denne svakheten som endret livet hans. Etter ulykken kunne han ikke komme tilbake på jobb. 

Handlingen i Vertigo foregår i San Fransisco (noe som er en del av kulten som har oppstått rundt filmen). En gammel skolekompis (Tom Helmore) spør Ferguson (Stewart) om han vil spionere ut kona hans. Mannen begrunner denne underlige forespørselen med at kona oppfører seg merkelig, har diverse blackouts og ikke alltid kan gjøre rede for hva hun hun har gjort og hvor hun har vært. 

 

 Ferguson tar motstrebende imot oppdraget, han er jo egentlig pensjonert. På den annen side kan det være godt å ha noe å gjøre. Dermed spionerer han ut denne kvinnen og publikum blir servert en fin sightseeing i San Fransisco. Ferguson finner ut at vennens kone driver med en form for spiritisme, hun innbiller seg at hun er en for lengst død kvinne som en gang begikk selvmord i San Fransisco Bay. Hun kjenner dessuten en merkelig «dragning» mot å ta sitt eget liv.

Snart følger det berømte «Kim Novak hopper i sjøen under Golden Gate og James Stewart hopper etter» – kuttet. Hun er besvimt og han tar henne hjem til seg. 

Ferguson faller for damen, og hun faller for ham. Men hun klarer ikke slippe de underlige forestillingene. Hun har sterke mareritt der hun ser for seg en kirke og et kirketårn … Ferguson tar over. Han vet hvilken kirke hun ser for seg og kjører henne dit, noe som ender med at hun løper som en gal opp i tårnet. Ferguson løper etter, men han har jo høydeskrekk og stanser på veien opp – i et anfall av Vertigo. Kamera mot vinduet: Hyyyyyyl! Kvinnens drift mot død var ikke over. Blond femme fatale suser mot bakken og blir liggende sten død.

Nå følger sekvensene som gjør filmen til klassiker. Skal ikke røpe for mye her. Men nøkkelord er fetisjisme, besettelser og makeløs regikunst.

Vi skal selvfølgelig se Fergusons mystiske skolekamerat igjen. Det skal vise seg at mannen har en agenda. Men så skjer det at Ferguson møter en kvinne som ligner på kvinnen som tok livet sitt i kirketårnet. Han forelsker seg – men ikke mest henne, mer i den hun minner om. Han setter seg fore å gjenskape kvinnen han fortsatt elsker i sitt nye bekjentskap. Det dukes for en intenst spennende historie idet fortellingens mysterier avsløres. Samtidig er denne delen av filmen en fin kontemplasjon over Fergusons besettelse av en fetisj. Spørsmålet er hva din elskede egentlig begjærer. Er det deg, eller er det forestillingen om deg, minnene om det du var, eller drømmen og det vedkommende tror du kan være? Kjærligheten er mangesidig med mange dimensjoner og på et punkt i et koordinat i dette rommet ligger det som vi på en fattig måte kaller lykke. Mange finner den og tviholder i den. Mange mister den. Men noen finner den aldri. Stakkaren i Vertigo er en av de siste.

 

Kjell Ola Dahl skriver kriminallitteratur,annen skjønnlitteratur, filmmanuskripter og reiselitteratur. Han skrev bl.a Vinterlandsammen med Hisham Zaman. Han har en hjemmeside og skriver to blogger, hvorav Svarte kanoner er en kanon for kriminalfilmer.

Les tidligere innlegg av Kjell Ola Dahl:

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Vertigo: Under huden på en fetisjist

Vertigo: Under huden på en fetisjist

Vertigo ble nylig kåret til tidenes beste film. Hitchcock var mest interessert i tematikken rundt fetisjisme som han forvandlet til makeløs filmkunst, skriver Kjell Ola Dahl.

I sitt berømte og omfattende intervju med Alfred Hitchcock, spør Truffaut om det ikke er slik at Kim Novak i Vertigo spilte sin rolle uten å ha BH under blusen. «Yes,» svarer Hitchcock tørt, «And she was proud of it, too.» 

Nå skal det sies at de to sier mye interessant om Vertigo bortsett fra dette, blant annet at romanen, som var fransk (D’entre les morts – av Pierre Boileau og Thomas Narcejac), faktisk ble skrevet med det for øye at den skulle ende som Hitchcock-film. Videre at det som egentlig interesserte den gamle mester under lesing av boken var fokuset som fortellingen hadde på fetisjisme (som i andre av hans filmer, f.eks. den senere Marnie).

                          LES MER OM SIGHT & SOUNDS KÅRING OG BL.A DE NORSKE BIDRAGENE TIL LISTEN

James Stewart spiller en uførepensjonert polis. Han ble pensjonert etter en dramatisk ulykke. Han lider av høydeskrekk og det var denne svakheten som endret livet hans. Etter ulykken kunne han ikke komme tilbake på jobb. 

Handlingen i Vertigo foregår i San Fransisco (noe som er en del av kulten som har oppstått rundt filmen). En gammel skolekompis (Tom Helmore) spør Ferguson (Stewart) om han vil spionere ut kona hans. Mannen begrunner denne underlige forespørselen med at kona oppfører seg merkelig, har diverse blackouts og ikke alltid kan gjøre rede for hva hun hun har gjort og hvor hun har vært. 

 

 Ferguson tar motstrebende imot oppdraget, han er jo egentlig pensjonert. På den annen side kan det være godt å ha noe å gjøre. Dermed spionerer han ut denne kvinnen og publikum blir servert en fin sightseeing i San Fransisco. Ferguson finner ut at vennens kone driver med en form for spiritisme, hun innbiller seg at hun er en for lengst død kvinne som en gang begikk selvmord i San Fransisco Bay. Hun kjenner dessuten en merkelig «dragning» mot å ta sitt eget liv.

Snart følger det berømte «Kim Novak hopper i sjøen under Golden Gate og James Stewart hopper etter» – kuttet. Hun er besvimt og han tar henne hjem til seg. 

Ferguson faller for damen, og hun faller for ham. Men hun klarer ikke slippe de underlige forestillingene. Hun har sterke mareritt der hun ser for seg en kirke og et kirketårn … Ferguson tar over. Han vet hvilken kirke hun ser for seg og kjører henne dit, noe som ender med at hun løper som en gal opp i tårnet. Ferguson løper etter, men han har jo høydeskrekk og stanser på veien opp – i et anfall av Vertigo. Kamera mot vinduet: Hyyyyyyl! Kvinnens drift mot død var ikke over. Blond femme fatale suser mot bakken og blir liggende sten død.

Nå følger sekvensene som gjør filmen til klassiker. Skal ikke røpe for mye her. Men nøkkelord er fetisjisme, besettelser og makeløs regikunst.

Vi skal selvfølgelig se Fergusons mystiske skolekamerat igjen. Det skal vise seg at mannen har en agenda. Men så skjer det at Ferguson møter en kvinne som ligner på kvinnen som tok livet sitt i kirketårnet. Han forelsker seg – men ikke mest henne, mer i den hun minner om. Han setter seg fore å gjenskape kvinnen han fortsatt elsker i sitt nye bekjentskap. Det dukes for en intenst spennende historie idet fortellingens mysterier avsløres. Samtidig er denne delen av filmen en fin kontemplasjon over Fergusons besettelse av en fetisj. Spørsmålet er hva din elskede egentlig begjærer. Er det deg, eller er det forestillingen om deg, minnene om det du var, eller drømmen og det vedkommende tror du kan være? Kjærligheten er mangesidig med mange dimensjoner og på et punkt i et koordinat i dette rommet ligger det som vi på en fattig måte kaller lykke. Mange finner den og tviholder i den. Mange mister den. Men noen finner den aldri. Stakkaren i Vertigo er en av de siste.

 

Kjell Ola Dahl skriver kriminallitteratur,annen skjønnlitteratur, filmmanuskripter og reiselitteratur. Han skrev bl.a Vinterlandsammen med Hisham Zaman. Han har en hjemmeside og skriver to blogger, hvorav Svarte kanoner er en kanon for kriminalfilmer.

Les tidligere innlegg av Kjell Ola Dahl:

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY