Rubiks kube:  EU-kommisjonen for begynnere

Rubiks kube: EU-kommisjonen for begynnere

Rubiks kube er det som best kan illustrere den totale schizofreni som nå preger EU’s mediepolitikk, mener Elisabeth Sjaastad i sin kommentar fra Brüssel.

Det har vært en tøff start på høsten. I løpet av de siste ukene har jeg jobbet mye med store og livsviktige spørsmål for bransjen:

 1. Endring av reglene for statsstøtte til film – selve grunnfjellet i europeisk (og norsk) filmbransje  

 2. Lovforslaget om bruk av såkalte ”foreldreløse” verk (der opphavspersonene er ukjente eller ikke lar seg oppspore)  som egentlig handler om å uthule åndsverksloven slik at offentlige institusjoner og almennkringkastere kan massedigitalisere sine arkiver uten å bruke tid på å lete etter rettighetshavere.

 3. EU-domstolens dom i Premier League saken, som blant annet konkluderte med at salg av rettigheter land for land er i strid med EU loven og friheten til å tilby tjenester.

 I det siste har jeg tenkt på hva som best kunne illustrere den totale schizofreni som nå preger EU’s politiske ledelse. De som er spesielt hardt rammet er følgende kommisærer (ministre) i EU Kommisjonen (EUs regjering):

Kommisær Barnier (indre market – inkl. opphavsrett) vil ha one-stop-shops for rettighetsklarering som dekker hele EU (særlig for musikk) for å fjerne ”barrierer” i det indre marked og gjøre Europa mer konkurransedyktig (særlig vis a vis USA). Barniers embedtsverk erkjenner at de tabbet seg ut i 2005, da EU domstolen tvangsoppløste det som faktisk var one-stop-shops for rettighetsklarering i musikkbransjen.

Kommisær Almunia (konkurranse) slår ned på alt som ligner monopol og begrenser fri konkurranse. For tiden etterforsker han Google for misbruk av dominerende markedsposisjon i Europa. Han har også ansvaret for å revidere reglene for statsstøtte til film neste år, og sysler med tanken på å stille krav om at alle filmer som mottar en eneste offentlig krone må utgis under Creative Commons lisens for å tvinge frem en tilgjengeliggjøring av disse på internett, hvilket i praksis betyr at EU går inn for en statlig ekspropriasjon av våre åndsverk – og dermed bringe oss fra ”markedssvikt” til markedskollaps.

 Det virker ikke som om Almunia’s embetsverk erkjenner at de tabbet seg ut i 2005, da EU-domstolen tvangsoppløste det som faktisk var one-stop-shops for rettighetsklarering i musikkbransjen, for de benytter enhver anledning til å advare rettighetshavernes ”mellommenn” om at de må respektere konkurransereglene.

 Det vil snart vise seg om EU domstolen har begått en ny blunder med Premier League saken. Et mulig scenario er at SKY blir den nye TV monopolisten på fotball og alle må se kampene med engelske kommentatorer fordi nasjonale TV kanaler slutter å kjøpe visningsrettigheter når de ikke lenger kan begrenses til det landet hvor de faktisk har sitt marked. Og hvis SKY blir en monopolist så kommer EU dommeren med hljåen igjen.

 Kommisær Kroes (digital agenda) vil ha alt vi har laget på internett NÅ, særlig film, for å realisere målet om et europeisk motsvar til Google – altså en europeisk monopolist i tillegg til den vi allerede har i Europa, nemlig Google.

Hennes departement fullfinansierer webportalen Europeana, som fungerer som en paraply for de offentlige kulturarv institusjonene som skal lenke opp sine arkiver til Europeana (les også ”foreldreløse” verk). De underfinansierte offentlige institusjonene kan likevel fritt inngå kommersielle avtaler med Google om digitaliseringstjenester i bytte mot at Google får 7 års eksklusivitet. Europeana på sin side planlegger å ansette to lobbyister i Brussel for å motarbeide opphavsrettssiden og tale  ”almennhetens interesse” overfor EU institusjonene som dermed betaler for lobbyvirksomhet rettet mot seg selv.

 Kroes har vurderer forøvrig å regulere prisen på kobber og gi litt EU penger til teleselskapene (og kraftleverandørene) for at de skal ”oppmuntres” til å investere i mye raskere fibernett som jo må til når hele verdens støvete arkiver skal digitaliseres. Teleselskapene på sin side sier de ikke tjener nok, gitt det som kreves av investeringer i nettutbyggingen. De vil derfor alle sammen gjøre som Telenor og ta betalt av oss for kapasiteten filmene våre sluker i deres nett. Det kalles ”quality of service” gebyr – altså det VI må betale for at folk skal kunne se filmene VÅRE på internett. Egentlig kunne vi jo spart oss bryet med å lage dem, for da hadde ingen trengt bredbånd, smartphones, nettbrett osv, men klart seg med et gammeldags modem til nettbanken.

Kommisær Vassilliou (utdanning, ungdom, kultur) ønsker seg et ”Creative Europe” og bedre rammevilkår for kulturnæringene som på tross av finanskrisen leverer økonomisk vekst og sysselsetting. EU2020 strategien snakker varmt om kreativitet og innovasjon, og selv Kommisær Lewandowski (EUs budsjett) har flesket til med 37% økning for utdanning og kultur i sitt budsjettforslag for den neste 7 års perioden 2014-2020. ”Creative Europe” er Vassilliou’s strategi for å få kollegaene i Kommisjonen til også å tenke på hva kultur kan bidra med. Det blir en tøff jobb, særlig når Kroes og Almunia ser ut til å ville ofre oss på konkurransens alter.

 Da jeg var på en konferanse i Budapest under det ungarske EU formannskapet tidligere i år (link til tidligere sak) fikk alle deltakerne en Rubik’s Kube. Jeg visste ikke at Ermö Rubik var en ungarsk skulptør og arkitekturprofessor og at hans oppfinnelse er verdens mest solgte leketøy (350 millioner solgte kuber mellom 1980 og 2009).

 Det blir ofte sagt at Rubik bygget kuben for å få studentene på Kunst og håndverksskolen til å forstå 3D objekter, men hans egentlige formål var å løse det strukturelle problemet med å bevege delene uavhengig av hverandre uten at hele mekanismen brøt sammen. Han var ikke klar over at han hadde laget et puslespill før han rotet den til første gang.

 Og EU formannskapets gave er faktisk en veldig god illustrasjon på det som foregår. I Rubiks kube sammenheng så kalles en memorisert sekvens med vridninger for en algoritme, som fra matematikken betyr en liste med veldefinerte instruksjoner for å utføre en oppgave fra en forutsigbar og kontrollert begynnelse, midt, og slutt. Hver metode for å løse kuben har sine egne algoritmer. De fleste algoritmer er ment å bare endre en liten del av kuben uten å ødelegge de delene som allerede er løst. Og jo nærmere man kommer løsningen på hele kuben jo mer presise og kompliserte må algoritmene nødvendigvis bli for å unngå total kollaps.

 Men når det kommer til å beskrive EU kommisjonens beslutningsprosesser så ligner de mer på kubisme enn Rubik’s kube:

I kubistiske kunstverk brytes objektene opp, blir analysert og satt sammen i en abstrakt form, istedenfor å skildre objekter fra ett ståsted, så skildrer kunstneren subjektet fra en rekke ståsteder for å gjengi subjektet i en større sammenheng. Ofte synes flatene å møtes i tilsynelatende tilfeldige vinkler, og fjerner dermed følelsen av en sammenhengende dybde. (jmf Wikipedia)

Når en ungarsk skulptør kan finne opp og selge 350 millioner mini-EU puslespill, som faktisk kan løses på flere veloverveide måter, så bør Kommisjonen kunne legge av seg kubismen og følge Rubik’s kube.  Det er på høy tid at EU byråkratene begynner å jobbe med andre algoritmer enn Google’s. 

 

Elisabeth O. Sjaastad skriver fast for Rushprint.no fra sitt ståsted i Federation of European Film Directors. Du kan lese hennes tidligere innlegg her:

Back to the future 

Ingen krever at iPhone må lanseres i hele verden, samtidig og til en rimelig pris, mens i forhold til filmen er dette et folkekrav EU vil tvinge igjennom ved lov, rapporterer Elisabeth Sjaastad fra Brüssel

Et skjebneår for norsk film

2011 blir et skjebneår for den europeiske filmbransjen, inkludert den norske. Hvis du vil vite hva som foregår må du faktisk orke å lese denne artikkelen – det angår nemlig deg – ja deg!

Piratene i filmpolitikken

– Det er frustrerende at fildelingsdebatten har blitt så polarisert at politikerne må velge mellom å være på parti med forbrukerne eller filmskaperne, skriver Elisabeth O. Sjaastad om Gallo-rapporten.

Elisabeth O. Sjaastad er regissør og produsent i Directors at Work AS og tidligere nestleder i Norsk filmforbund (2005-2009) der hun fortsatt er styremedlem. Elisabeth tiltrådte formelt stillingen som Chief Executive Officer (generalsekretær) i Federation of European Film Directors (FERA) i desember 2009 og pendler mellom filmprosjekter i Oslo og lobbyvirksomhet i Brussel der FERA har sitt hovedkontor. Både Norske filmregissører (NFR) og Norsk filmforbund (NFF) er medlemmer i FERA (stiftet 1980) som teller 36 medlemsorganisasjoner i 31 europeiske land. Liv Ullmann var president i FERA fra 2004-2008. Nåværende president er István Szábó.
www.filmdirectors.eu


 

 

 

Legg igjen en kommentar

Rubiks kube:  EU-kommisjonen for begynnere

Rubiks kube: EU-kommisjonen for begynnere

Rubiks kube er det som best kan illustrere den totale schizofreni som nå preger EU’s mediepolitikk, mener Elisabeth Sjaastad i sin kommentar fra Brüssel.

Det har vært en tøff start på høsten. I løpet av de siste ukene har jeg jobbet mye med store og livsviktige spørsmål for bransjen:

 1. Endring av reglene for statsstøtte til film – selve grunnfjellet i europeisk (og norsk) filmbransje  

 2. Lovforslaget om bruk av såkalte ”foreldreløse” verk (der opphavspersonene er ukjente eller ikke lar seg oppspore)  som egentlig handler om å uthule åndsverksloven slik at offentlige institusjoner og almennkringkastere kan massedigitalisere sine arkiver uten å bruke tid på å lete etter rettighetshavere.

 3. EU-domstolens dom i Premier League saken, som blant annet konkluderte med at salg av rettigheter land for land er i strid med EU loven og friheten til å tilby tjenester.

 I det siste har jeg tenkt på hva som best kunne illustrere den totale schizofreni som nå preger EU’s politiske ledelse. De som er spesielt hardt rammet er følgende kommisærer (ministre) i EU Kommisjonen (EUs regjering):

Kommisær Barnier (indre market – inkl. opphavsrett) vil ha one-stop-shops for rettighetsklarering som dekker hele EU (særlig for musikk) for å fjerne ”barrierer” i det indre marked og gjøre Europa mer konkurransedyktig (særlig vis a vis USA). Barniers embedtsverk erkjenner at de tabbet seg ut i 2005, da EU domstolen tvangsoppløste det som faktisk var one-stop-shops for rettighetsklarering i musikkbransjen.

Kommisær Almunia (konkurranse) slår ned på alt som ligner monopol og begrenser fri konkurranse. For tiden etterforsker han Google for misbruk av dominerende markedsposisjon i Europa. Han har også ansvaret for å revidere reglene for statsstøtte til film neste år, og sysler med tanken på å stille krav om at alle filmer som mottar en eneste offentlig krone må utgis under Creative Commons lisens for å tvinge frem en tilgjengeliggjøring av disse på internett, hvilket i praksis betyr at EU går inn for en statlig ekspropriasjon av våre åndsverk – og dermed bringe oss fra ”markedssvikt” til markedskollaps.

 Det virker ikke som om Almunia’s embetsverk erkjenner at de tabbet seg ut i 2005, da EU-domstolen tvangsoppløste det som faktisk var one-stop-shops for rettighetsklarering i musikkbransjen, for de benytter enhver anledning til å advare rettighetshavernes ”mellommenn” om at de må respektere konkurransereglene.

 Det vil snart vise seg om EU domstolen har begått en ny blunder med Premier League saken. Et mulig scenario er at SKY blir den nye TV monopolisten på fotball og alle må se kampene med engelske kommentatorer fordi nasjonale TV kanaler slutter å kjøpe visningsrettigheter når de ikke lenger kan begrenses til det landet hvor de faktisk har sitt marked. Og hvis SKY blir en monopolist så kommer EU dommeren med hljåen igjen.

 Kommisær Kroes (digital agenda) vil ha alt vi har laget på internett NÅ, særlig film, for å realisere målet om et europeisk motsvar til Google – altså en europeisk monopolist i tillegg til den vi allerede har i Europa, nemlig Google.

Hennes departement fullfinansierer webportalen Europeana, som fungerer som en paraply for de offentlige kulturarv institusjonene som skal lenke opp sine arkiver til Europeana (les også ”foreldreløse” verk). De underfinansierte offentlige institusjonene kan likevel fritt inngå kommersielle avtaler med Google om digitaliseringstjenester i bytte mot at Google får 7 års eksklusivitet. Europeana på sin side planlegger å ansette to lobbyister i Brussel for å motarbeide opphavsrettssiden og tale  ”almennhetens interesse” overfor EU institusjonene som dermed betaler for lobbyvirksomhet rettet mot seg selv.

 Kroes har vurderer forøvrig å regulere prisen på kobber og gi litt EU penger til teleselskapene (og kraftleverandørene) for at de skal ”oppmuntres” til å investere i mye raskere fibernett som jo må til når hele verdens støvete arkiver skal digitaliseres. Teleselskapene på sin side sier de ikke tjener nok, gitt det som kreves av investeringer i nettutbyggingen. De vil derfor alle sammen gjøre som Telenor og ta betalt av oss for kapasiteten filmene våre sluker i deres nett. Det kalles ”quality of service” gebyr – altså det VI må betale for at folk skal kunne se filmene VÅRE på internett. Egentlig kunne vi jo spart oss bryet med å lage dem, for da hadde ingen trengt bredbånd, smartphones, nettbrett osv, men klart seg med et gammeldags modem til nettbanken.

Kommisær Vassilliou (utdanning, ungdom, kultur) ønsker seg et ”Creative Europe” og bedre rammevilkår for kulturnæringene som på tross av finanskrisen leverer økonomisk vekst og sysselsetting. EU2020 strategien snakker varmt om kreativitet og innovasjon, og selv Kommisær Lewandowski (EUs budsjett) har flesket til med 37% økning for utdanning og kultur i sitt budsjettforslag for den neste 7 års perioden 2014-2020. ”Creative Europe” er Vassilliou’s strategi for å få kollegaene i Kommisjonen til også å tenke på hva kultur kan bidra med. Det blir en tøff jobb, særlig når Kroes og Almunia ser ut til å ville ofre oss på konkurransens alter.

 Da jeg var på en konferanse i Budapest under det ungarske EU formannskapet tidligere i år (link til tidligere sak) fikk alle deltakerne en Rubik’s Kube. Jeg visste ikke at Ermö Rubik var en ungarsk skulptør og arkitekturprofessor og at hans oppfinnelse er verdens mest solgte leketøy (350 millioner solgte kuber mellom 1980 og 2009).

 Det blir ofte sagt at Rubik bygget kuben for å få studentene på Kunst og håndverksskolen til å forstå 3D objekter, men hans egentlige formål var å løse det strukturelle problemet med å bevege delene uavhengig av hverandre uten at hele mekanismen brøt sammen. Han var ikke klar over at han hadde laget et puslespill før han rotet den til første gang.

 Og EU formannskapets gave er faktisk en veldig god illustrasjon på det som foregår. I Rubiks kube sammenheng så kalles en memorisert sekvens med vridninger for en algoritme, som fra matematikken betyr en liste med veldefinerte instruksjoner for å utføre en oppgave fra en forutsigbar og kontrollert begynnelse, midt, og slutt. Hver metode for å løse kuben har sine egne algoritmer. De fleste algoritmer er ment å bare endre en liten del av kuben uten å ødelegge de delene som allerede er løst. Og jo nærmere man kommer løsningen på hele kuben jo mer presise og kompliserte må algoritmene nødvendigvis bli for å unngå total kollaps.

 Men når det kommer til å beskrive EU kommisjonens beslutningsprosesser så ligner de mer på kubisme enn Rubik’s kube:

I kubistiske kunstverk brytes objektene opp, blir analysert og satt sammen i en abstrakt form, istedenfor å skildre objekter fra ett ståsted, så skildrer kunstneren subjektet fra en rekke ståsteder for å gjengi subjektet i en større sammenheng. Ofte synes flatene å møtes i tilsynelatende tilfeldige vinkler, og fjerner dermed følelsen av en sammenhengende dybde. (jmf Wikipedia)

Når en ungarsk skulptør kan finne opp og selge 350 millioner mini-EU puslespill, som faktisk kan løses på flere veloverveide måter, så bør Kommisjonen kunne legge av seg kubismen og følge Rubik’s kube.  Det er på høy tid at EU byråkratene begynner å jobbe med andre algoritmer enn Google’s. 

 

Elisabeth O. Sjaastad skriver fast for Rushprint.no fra sitt ståsted i Federation of European Film Directors. Du kan lese hennes tidligere innlegg her:

Back to the future 

Ingen krever at iPhone må lanseres i hele verden, samtidig og til en rimelig pris, mens i forhold til filmen er dette et folkekrav EU vil tvinge igjennom ved lov, rapporterer Elisabeth Sjaastad fra Brüssel

Et skjebneår for norsk film

2011 blir et skjebneår for den europeiske filmbransjen, inkludert den norske. Hvis du vil vite hva som foregår må du faktisk orke å lese denne artikkelen – det angår nemlig deg – ja deg!

Piratene i filmpolitikken

– Det er frustrerende at fildelingsdebatten har blitt så polarisert at politikerne må velge mellom å være på parti med forbrukerne eller filmskaperne, skriver Elisabeth O. Sjaastad om Gallo-rapporten.

Elisabeth O. Sjaastad er regissør og produsent i Directors at Work AS og tidligere nestleder i Norsk filmforbund (2005-2009) der hun fortsatt er styremedlem. Elisabeth tiltrådte formelt stillingen som Chief Executive Officer (generalsekretær) i Federation of European Film Directors (FERA) i desember 2009 og pendler mellom filmprosjekter i Oslo og lobbyvirksomhet i Brussel der FERA har sitt hovedkontor. Både Norske filmregissører (NFR) og Norsk filmforbund (NFF) er medlemmer i FERA (stiftet 1980) som teller 36 medlemsorganisasjoner i 31 europeiske land. Liv Ullmann var president i FERA fra 2004-2008. Nåværende president er István Szábó.
www.filmdirectors.eu


 

 

 

Legg igjen en kommentar

MENY