Actionspekket nerdival

Fantastic Fest er en relativt liten festival, men på filmnettsteder som Slashfilm, Twitch og FirstShowing, får festivalen omtrent like mye oppmerksomhet som storfestivaler som Toronto og Sundance. Siden starten i 2005 har festivalen blitt en av de viktigste arenaene for sjangerfilm. Hva er det som gjør at festivalen er så suksessfull?

Stikkordet for Fantastic Fests suksess er: nerd. Eller som det står på festivalpasset, Fan.

Festivalen er skreddersydd for nerdene, og nerdene er som så mange har påpekt i ferd med å ta over Hollywood. Dette er en festival av og for nerder. Det gjennomsyrer alt fra programmeringen, til de entusiastiske innlederne før filmene, til originale sidearrangementer som en boksekamp mellom Elijah Wood og Dominic Monaghan hvor de slåss om hvorvidt World of Warcraft er bortkastet tid.

Austin har også en sentral plass i nerdekulturen. Harry Knowles har drevet nettstedet Ain’t it cool news fra Austin siden 1996. AICN ble tidlig lagt merke til i Hollywood, siden de var raskt ute med nyheter og lekkasjer om kommende filmer. Nettstedet har vært med på å skape den maktposisjonen filmbloggene har fått innenfor PR-systemet i Hollywood i dag.
 

En annen nerdeinstitusjon i Austin er kinokjeden Alamo Drafthouse. Alamo Drafthouse er kjent for filmarrangementer, som maratonvisninger arrangert og presentert av bl.a. Tarantino og Knowles. Alamo Drafthouse er også arenaen for Fantastic Fest, og Knowles og Alamo Drafthouse-sjef Tim League er blant de som driver festivalen.

Programmet domineres av horror, action, sci-fi, thrillere og mer obskure kultfenomener. Det er en morsom kontrast mellom ultravold og grasiøse kungfu-stjerner på lerretet og et publikum med dårlig syn, lav gjennomsnittshøyde og høy BMI. Freud ville nok hatt et og annet å si om det hele.

Q&A-sessionen etter dokumentaren Knuckle, tok kontrasten ut i det absurde. Hovedpersonen, den ubeseirede bare-knuckle-fighteren James Quinn McDonagh svarte på spørsmål fra det ivrige publikummet. En person forsøkte entusiastisk å få ham til å dra paralleller mellom familiekonfliktene i filmen, og store konflikter som Israel-Palestina. Quinn McDonagh så tomt på ham og svarte tørt, ”Mate, I’m Irish. I didn’t understand a single word you just said.”.

Men festivalledelsen er selvsagt fullt klar over denne kontrasten og drar mye humor ut av det. Som da festivalleder Tim League senere på kvelden utfordret nevnte Quinn McDonagh i bokseringen.

ÅRETS HØYDEPUNKTER
Dokumentaren Knuckle var et av årets høydepunkter. Filmen tar utgangspunkt i konflikten mellom tre familier av irske travellers. Det er et lite miljø og konfliktene går så langt tilbake at ingen husker hvorfor de startet. Bare knuckle-fighting blir et utløp for spenningene. Menn fra de stridende familiene arrangerer boksekamper på landeveier og parkeringsplasser. Kampene er tross all brutaliteten fulgt opp med en merkelig tanke om fair play. Menn fra ”nøytrale” familier stiller opp som dommere og for å unngå masse slagsmål får ikke familiene selv møte opp.

Filmen følger James Quinn McDonagh og hans familie over 12 år. I starten har han en tro på at kampene kan fungere som en ventil for konfliktene, men gradvis innser han at resultatet er det motsatte. Knuckle gir et fascinerende innblikk i hvordan denne typen konflikter utvikler seg og holdes ved like. Den ivrige spørsmålsstilleren fra Q&A-sessionen har selvsagt helt rett, det er ganske lett å dra paralleller mellom disse familiekonfliktene og store verdenskonflikter.

Extraterrestrial

Et annet høydepunkt var Extraterrestrial, en komedie fra spanske Nacho Vigalondo, som sto bak Timecrimes. Filmen foregår under en rominvasjon, men med unntak av en UFO som henger over byen merker man lite til det. Julio våkner etter en fuktig kveld på byen hjemme hos Julia, begge har svært vage minner om hva som har skjedd. Etter hvert vikles også Julias kjæreste og en sjalu nabo inn i det hele. Resultatet blir en romantisk forviklingskomedie, som tilfeldigvis foregår i utkanten av handlingen til Independence Day.

Festivalens to 3D-filmer tar 3D tilbake til røttene. Vekk fra seriøs, diskret 3D, tilbake til gimmicky og morsom 3D. Den ene filmen er en nyrestaurert 80-tallsfilm, Comin’ at ya!. En spaghetti-western, hvor alt, absolutt alt, kastes mot kamera. Der moderne 3D-filmer stort sett unngår å bryte den fjerde veggen, lar Comin’ at ya! det gå sport i å bryte den så ofte som mulig. Det er en overraskende slitesterk running joke. Den andre 3D-filmen Julia X er ikke fullt så minneverdig, men tar også et langt skritt vekk fra diskret 3D. Julia X er ikke et festival-høydepunkt, men en cheesy og morsom skrekkfilm, som blander skrekk med Home Alone-aktig slapstick. Kevin "Hercules" Sorbo er fornøyelig i en uvant rolle, som forelsket seriemorder.

Verdt å nevne er også Snowtown, en brutal og ubehagelig fortelling om Snowtown-drapene i Australia. Daniel Henshall leverer en veldig intens rolleprestasjon som John Bunting, hovedmannen bak drapene. Filmen har en enkel naturalistisk form, men er samtidig ekstremt klaustrofobisk. Let the bullets fly, er en helt annen type film. En veldig underholdende actionkomedie, med et plott så avansert og fullt av twister at det er praktisk talt umulig å følge. Filmen foregår i Kina på 20-tallet og er en slags krysning mellom Yojimbo og Robin Hood. Chow Yun-Fat er med som filmens skurk. Let the bullets fly blir vist under Film fra Sør neste uke.

Fantastic Fest har også vært en god arena for norsk film de siste årene. I fjor ble det priser på både Kommandør Treholt & Ninjatroppen og En ganske snill mann. I år vant Piotr Sapegins kortfilm Det siste norske trollet prisen for beste animerte kortfilm. Hjelp, vi er i filmbransjen! og Hodejegerne fikk også veldig god mottagelse og har blitt trukket frem som høydepunkter på flere internasjonale filmnettsteder.