Thomas Seeberg Torjussen, seriens manusforfatter og co-regissør, forteller på Blått Lerret Web-TV om hvordan prosjektet Koselig med peis startet.
- Jeg begynte å skrive det for fire og et halvt år siden, da hadde jeg spart opp litt penger til å jobbe med karakterer. Jeg vet at Filmskolen ikke er sånn nå, men da jeg gikk på Filmskolen handlet det mye om å presse karakterer gjennom et plot, og få de til å handle slik at plottet gikk opp. Jeg hadde lyst til å begynne i andre enden og jobbe lenge med karakterene. Jeg hadde også skrevet en del spillefilmer som ikke ble noe av. Veldig ofte kommer du til det punktet etter en time hvor karakterene er der de skal være, så må du avvikle hele greia, legge ned hele universet og alt du har jobbet med. Jeg var interessert i å lage noe lengre, noe som ikke skulle legges ned etter to timer.
Torjussen har tidligere blant annet skrevet spillefilmen Sønner og novellefilmen Regjeringen Martin. Han forteller at han var interessert i de mulighetene tv-serie-formatet ga i forhold til å jobbe med karakterer.
- En karakter i en TV-serie endrer seg ikke nødvendigvis. Tony Soprano blir ikke frisk av å gå til psykologen. Det er ikke sånn at gjennom erkjennelse av egne problemer, så slutter de å være problematiske.
Torjussen er en av seriens to serieskapere, sammen med Daniel Voldheim. Han har også regissert serien sammen med Voldheim og Anne Sewitsky.
- Vi ville bruke mye ressurser på å lage en stemning som var umiskjennelig vår, sånn at når du zapper inn så kjenner du at det er den serien med en gang. Det forsto NRK med en gang. Vi var redde at de skulle tenke at når det er veldig få locations og en familie, så kan du skyte på video. Vi mente helt motsatt, at nettopp derfor må vi få bruke tid på det estetiske.
Etter en lang karriere som teaterregissør vender Stein Winge tilbake til skuespilleryrket i Koselig med Peis, i rollen som patriarken Frank.
- Jeg ville jo egentlig ikke spille. Jeg nektet. Men jeg ble med min datter Viktoria på prøvefilming. De spurte om jeg kunne bli med og lese stikkord, og jeg sa at det gjør jeg gjerne, forteller Stein Winge.
- Jeg ble med, slo litt i bordet og knuste litt glass og sånn. Etterpå kom casting-ansvarlig bort og spurte ”Når er det du kan?”. ”Hva er dette for noe vrøvl?” sa jeg. Jeg var der bare for å hjelpe min datter, jeg skjønte ikke poenget hennes. En uke senere kom Kari Moen Kristiansen (seriens produsent) til Det Norske Teatret under en pause og sa at jeg måtte tenke nøye gjennom dette, fordi jeg måtte gjøre dette. Jeg sa de kunne ta han som satt bak meg i kantinen, og det var Bjørn Sundquist, han mente jeg passet bra. Men han hadde allerede en rolle. Så tredje gang kom Thomas og Kari, og da ble jeg overtalt… etter en del hvitvin.
Winge forteller at det var en svært positiv erfaring å prøve seg som skuespiller igjen.
- Som skuespiller blir man mye mer hjelpeløs. Man er i hendene på en instruktør. Det var veldig godt for meg å erfare. Men man blir også veldig trigget av instruktøren når man får gode impulser fra instruktøren.
Torjussen forteller at det var helt avgjørende å ha en veldig sterk skuespiller i rollen som Frank.
- Det er jo patriarken i denne familien som er dødsstjernen som alt surrer rundt. Hvis ikke han er uforutsigbar og skremmer deg på et eller annet vis, så faller hele serien sammen.
- Jeg er seriens Darth Vader, legger Winge til.
Se hele intervjuet på Blått Lerret Web-TV:
Delicious
Digg
Facebook
Twitter
Epost
«Kommenter denne artikkelen»