- Analog film fortsatt best

Jeg er for øyeblikket i København og ferdigstiller gradingen av Mennesker i solen (Maipo, regi Per Olav Sørensen). Det er så ofte vi starter diskusjonen om opptaksformat – før vi vet hva og hvordan vi skal fortelle historien. På dette prosjektet var det heldigvis ikke sånn.

Denne filmen kunne ALDRI blitt gjort på et digitalt format. Jeg elsker film!

Historien foregår over et tidsrom på noen få timer og den skal ha en saturert, solfylt og varm sommer-look. Mot slutten av filmen forandres alt. Det begynner å regne blod, ansiktene blir røde, så kommer jordskjelvene og meteorstormene. Fargene skifter til en mer bleket by-pass look.

Sommerværet på kysten av Norge (og Sverige hvor vi var) kan være Vivaldis Fire årstider innenfor en kort time. 90 % av filmen er filmet eksteriørt. Vi hadde så å si ingen væralternativer og kun 25 dager med opptak. Vi måtte skyte – uansett vær. Men det hele skulle se sol og sommer ut i alle bilder…

Sammen med colorist Peter Diemar på ShortCut henter vi ut utrolig mye informasjon fra overskyet og regntung himmel og gjør det om til blå sommerhimmel. Vi forandrer også noe av hudtonene radikalt – for at det skal passe historien. Selv sterkt baklys fra sola på åpent hav har nok informasjon i de lyseste områdene.

Etter å ha filmet noen digitale prosjekter er det lett å glemme hvor fantastisk den dynamiske rekkevidden til negativ film er. Filmens bildeoppløsning, kontrastområde og fargeoppløsning er fortsatt langt foran alle tilgjengelige digitale formater.

Før og etter grading. Foto: John Christian Rosenlund FNF /Maipo 2011.

Dette er ikke et forsvar for å skyte en spillefilm på 25 dager – definitivt ikke. Men når budsjettet først er begrenset (som de så ofte er) så er min påstand at vårt valg om å velge analog film har vært avgjørende for å holde vårt budsjett.

Det er selvfølgelig mulig å velge bort det visuelle som ligger i det å se skyer – varme hudtoner osv. og ikke bry seg om vær-kontinuitet. Da kan man skyte på det meste av det som finnes av digitale opptaksformater. Men på dette prosjektet så er en viss kontroll over formspråket viktig. Alternativet kunne ha vært å hatt noen ventedager – ikke filmet når det regnet, når det var overskyet, når det var kaldt og huden fikk gåsehud (vi hadde også mange varme lamper) . Men da måtte vi ha hatt 5-10 flere innspillingsdager, – og det hadde vi jo ikke.

Vi har på dette prosjektet muligheter i lyssettingen til å leke oss med film-negativet i alle tenkelige retninger. Vi redder kontinuiteten i været, hudtonene, fargene i havet, himmelen o.s.v. uten å få synlig ”digital støy”.

Viktigst av alt, på grunn av filmens store dynamiske omfang, så er vi her i lyssettingen i stand til å hjelpe til med å fortelle historien på en optimal måte.

Før grading og effekter og etter . Foto: John Christian Rosenlund FNF /Maipo 2011. Digitaleffekten er gjort av STORM Studios

Jeg har akkurat sett nye tester mellom Alexa, RED MX og 35mm film. De mørke områdene er fantastisk på de nye digitale formatene, men de sliter alle fremdeles i de lyse områdene.

Vi lekte litt med dette test-materialet i grading suiten. Vi forsøkte å endre himmelen på Alexa og RED MX-testene – slik vi har gjort i Mennesker i solen. Når vi endret himmelen til blå, ble himmelen til blokker av svært synlige kompresjonsfeil. På filmnegativet, som du kan se på bildene, blir det hele litt kornete, men det er også enkelt å fjerne om en ikke liker korn.

Skyter man digitalt og er ute i sterk sol (som vi ofte var) så må man til tider velge mellom å eksponere ansikt eller himmel fordi digitale kamera har et begrenset kontrast område. Uten en himmel med informasjon (kun utbrent hvitt som de ofte ville ha vært digitalt) så kunne vi ikke ha ”reddet” inn himmelen i lyssettingen. Da måtte vi ha erstattet himmelen i post – og det er dyrt det.

Digitale kamera får ofte en form for fargeavleiringer og visuelle ”hull” i hudtonene når fargene går mot det varme. Hele denne filmen skal ha en varm-gul – opp mot rød hudtone. Det er dermed et fargeområde som det digitale hater å gjengi på en naturlig måte. Men på film – da funker det hele som kniv i varmt smør. Dette er en skuespillerfilm der nærbilder med troverdige hudtoner er viktig.
 

Jeg prøver ikke å gi noen endelig konklusjon på film vs digital. Men det er for enkelt å kun telle antall meter negativ og fremkalling opp mot harddisker og tro at det er hele regnestykket. Min påstand er at det fremdeles er bedre og rimeligere å fortelle de aller fleste historier for kino på analog film.

Jeg er veldig glad det ikke var noen diskusjon blant produsentene på denne filmen om den skulle filmes digitalt eller på film. Vi var alle enige om at dette var en film-film.

Vi ”tapte” 70-100.000 i transportkostnader på Mennesker i Solen fordi vi nå ikke lenger har en film-lab i Norge. Filmen måtte sendes med kurer til København. I tillegg så ble det dermed også naturlig å legge lyssettingen og Online dit – som også koster mer enn om dette var gjort i Norge. ShortCut gjør en kjempejobb. Men i praksis så betyr hver jobb ut av landet – mindre penger og erfaring tilbake til den norske filmbransjen.

Det å ha en film-lab i Norge burde ha vært like selvfølgelig som å ha et eget snekkerverksted til Nasjonalteateret eller til operaen. En film-lab behøver ikke koste mer enn 3 ansatte. Vi kan og glemme drømmen å få eksterne filmproduksjoner hit uten å ha en egen film-lab.

"Mennesker i Solen" ble skutt på 25 dager, på Fuji stock, Aaton 2perf. and ARRI 535A (4 perf. effect shots)
Effektene blir gjort av STORM Studios.

Penelope 2.perf 35 kamera fra Aaton. Mindre, lettere, bruker mye mindre strøm og har fremdeles mye høyere oppløsning enn de aller nyeste digitale filmkamera. Foto: John Christian Rosenlund FNF /Maipo 2011.

John Christian Rosenlund er filmfotograf, og har bl.a. fotografert DeUsynlige, Hjem til jul, O’ Horten, Factotum og Schpaaa. Han er også fast spaltist for Rushprint.no. Du kan lese mer om han på hans hjemmeside.