– Derfor er sammenslåingen riktig

Hvorfor er det riktig å slå sammen Filmskolen med TV-utdanningen ved HiL? Bransjerepresentantene i Filmskolens styre redegjør for etableringen av DNFF.

Bare så det er sagt med en gang – dette handler ikke om hvorvidt film- og fjernsynsvitenskap skal være en del av en fremtidig filmskole. Det har aldri vært noen aktuell problemstilling.

 

Derimot vedtok styret for Høgskolen i Lillehammer (HiL) i møte 27. april å slå sammen Filmskolen med de praktiske TV-utdanninger ved HiL i en avdeling, under (det foreløpige) navnet ”Den norske film- og fjernsynsskolen” (Dnff). Det er annen gang en slik beslutning er fattet, første gang var i 2008, da en samlet bransje og filmskolens styre gikk imot, fordi premissene for en slik sammenslåing ikke var tydelige nok.

 

Spørsmålet om sammenslåing ble drøftet på nytt i møte i Filmskolens styre 11. april i år, på basis av en prosess som har pågått over tid, og et foreløpig vedtak i HiL’s styre i desember.

 

Som bransjens representanter i filmskolens styre målbar vi i denne sammenheng at det er en betydelig uro i filmmiljøet for at en felles film- og fjernsynsskole kan utvanne Filmskolens opparbeidede identitet og posisjon som kunstfaglig utdanning på høyeste nivå innen film i Norge. Styret vedtok likevel enstemmig å gi sin tilslutning til en sammenslåing, men kun hvis en rad forutsetninger legges til grunn.

Vedtaket i Filmskolens styre lyder som følger:

 

”Styret ved Filmskolen ser positivt på vedtaket i HiL’s styre om etablering av DNFF , men ser også utfordringer, knyttet til ulikhetene mellom de to miljøer ved Filmskolen og TVF. Disse utfordringene må kartlegges og adresses i den videre prosessen.

 

Styret vil i denne sammenheng påpeke at følgende forutsetninger må legges til grunn for en slik sammenslåing:

 

1) De kunstfaglige utdannelser ved filmskolen og de praktiske utdannelser ved TVF videreføres parallelt, med gjensidig respekt for de ulike fags egenart, og med adskilte budsjetter.

 

2) For å skape en overordnet felles identitet og for å utvikle og utnytte synergier mellom utdannelsene, må miljøene hurtigst mulig samlokaliseres.

 

3) Dekan for DNFF og alle som underviser fast på de kunstfaglige linjer må ha kunstfaglig kompetanse.

 

4) Avdelingsstyret for DNFF må på samme måte som i dag ha ekstern bransjerepresentasjon, av hensyn til den gjensidige kontakt mellom skolen og bransjen. ”

 

Disse forutsetninger er også formulert i et brev til HiL’s styre fra styret ved Filmskolen, og bedt inntatt som grunnlag for det arbeid som nå skal gjøres med å gjennomføre beslutningen om sammenslåing. Det er av avgjørende betydning for suksess at filmmiljøet følger opp.

 

Hvis vi er så engstelige, hvorfor så overhodet gå inn for en sammenslåing ?

 

Det er flere grunner til at vi tror at det er riktig å utvide Filmskolen til også å omfatte praktisk fjernsynsutdanning:

– Det vil gi et større rekrutterings- og seleksjonsgrunnlag til skolen som helhet, og det vil skape et større og sterkere samlet fagmiljø og sosialt miljø rundt film- og fjernsynsutdanningen.

– Det vil styrke TV-fagene gjennom at det på sikt vil bli etablert en kunstfaglig fundert masterutdanning innen disse.

– Det vil gi bedre muligheter for å etablere kortere utdanningsforløp for ulike fagfunksjoner innen film og TV som i dag er uten utdanningstilbud, som for eksempel script, rekvisitt og innspillingsledelse.

– Det vil kunne gjøre det lettere å etablere et lenge etterlengtet (og forlengst politisk vedtatt) etter- og videreutdanningstilbud til aktive bransjefolk.

 

Og ikke minst vil det skape en tyngre enhet, som vil kunne få status som eget fakultet i en fremtidig felles innlandshøgskole og/eller –universitet. Dette innebærer at man blir en egen budsjettenhet innenfor institusjonen, noe som gir betydelige gevinster i form av bedre styring over egen økonomi.

 

For uansett hva vi måtte mene om saken: Filmskolen er kommet til Lillehammer for å bli der, og den er og blir en del av høgskolesystemet. Filmskolen kan ikke klare seg alene med dagens utdanningspolitiske føringer og rammebetingelser. Derfor er det essensielt å ivareta og styrke skolens posisjon innenfor dette systemet, og hegne om skolens egenart. Heller enn å kjempe for en løsrivelse, tror vi det tjener filmskolens interesser å samarbeide med høgskolens ledelse og styre om å styrke utdanningens posisjon innen de eksisterende institusjonelle rammer. Dette forutsetter imidlertid også en stadig gjentatt bevisstgjøring av politikere og bevilgende myndigheter om skolens særlige status som en kunstfaglig utdanning på høyeste nivå.

 

Filmskolen har for tiden sitt opplegg til masterstudier inne til godkjenning i NOKUT. Men på samme måte som for etter- og videreutdanningstilbudet, er de budsjettmessige forutsetninger for å etablere masterstudier ikke til stede. Det er på tide at bransjen forklarer politikerne at det koster mange penger å utdanne filmkunstnere. Kanskje er det også lettere å vinne forståelse for dette når filmskolen også kan tilby kunstfaglig topputdanning til noen av dem som skal forme vår fremtidige TV-hverdag.

 

Sirin Eide

Axel Helgeland
Bransjerepresentanter i Filmskolens styre

 

Les hele debatten om DNFF(det følger en lang rekke debattinnlegg under artiklene):

Trenger filmskolen filmvitenskap?

Film- og Fjernsynsskolen uten Film og Fjernsynsvitenskap

Film- og Fjernsynsvitenskap blir ikke ekskludert

Teori og praksis

 

Legg igjen en kommentar

– Derfor er sammenslåingen riktig

Hvorfor er det riktig å slå sammen Filmskolen med TV-utdanningen ved HiL? Bransjerepresentantene i Filmskolens styre redegjør for etableringen av DNFF.

Bare så det er sagt med en gang – dette handler ikke om hvorvidt film- og fjernsynsvitenskap skal være en del av en fremtidig filmskole. Det har aldri vært noen aktuell problemstilling.

 

Derimot vedtok styret for Høgskolen i Lillehammer (HiL) i møte 27. april å slå sammen Filmskolen med de praktiske TV-utdanninger ved HiL i en avdeling, under (det foreløpige) navnet ”Den norske film- og fjernsynsskolen” (Dnff). Det er annen gang en slik beslutning er fattet, første gang var i 2008, da en samlet bransje og filmskolens styre gikk imot, fordi premissene for en slik sammenslåing ikke var tydelige nok.

 

Spørsmålet om sammenslåing ble drøftet på nytt i møte i Filmskolens styre 11. april i år, på basis av en prosess som har pågått over tid, og et foreløpig vedtak i HiL’s styre i desember.

 

Som bransjens representanter i filmskolens styre målbar vi i denne sammenheng at det er en betydelig uro i filmmiljøet for at en felles film- og fjernsynsskole kan utvanne Filmskolens opparbeidede identitet og posisjon som kunstfaglig utdanning på høyeste nivå innen film i Norge. Styret vedtok likevel enstemmig å gi sin tilslutning til en sammenslåing, men kun hvis en rad forutsetninger legges til grunn.

Vedtaket i Filmskolens styre lyder som følger:

 

”Styret ved Filmskolen ser positivt på vedtaket i HiL’s styre om etablering av DNFF , men ser også utfordringer, knyttet til ulikhetene mellom de to miljøer ved Filmskolen og TVF. Disse utfordringene må kartlegges og adresses i den videre prosessen.

 

Styret vil i denne sammenheng påpeke at følgende forutsetninger må legges til grunn for en slik sammenslåing:

 

1) De kunstfaglige utdannelser ved filmskolen og de praktiske utdannelser ved TVF videreføres parallelt, med gjensidig respekt for de ulike fags egenart, og med adskilte budsjetter.

 

2) For å skape en overordnet felles identitet og for å utvikle og utnytte synergier mellom utdannelsene, må miljøene hurtigst mulig samlokaliseres.

 

3) Dekan for DNFF og alle som underviser fast på de kunstfaglige linjer må ha kunstfaglig kompetanse.

 

4) Avdelingsstyret for DNFF må på samme måte som i dag ha ekstern bransjerepresentasjon, av hensyn til den gjensidige kontakt mellom skolen og bransjen. ”

 

Disse forutsetninger er også formulert i et brev til HiL’s styre fra styret ved Filmskolen, og bedt inntatt som grunnlag for det arbeid som nå skal gjøres med å gjennomføre beslutningen om sammenslåing. Det er av avgjørende betydning for suksess at filmmiljøet følger opp.

 

Hvis vi er så engstelige, hvorfor så overhodet gå inn for en sammenslåing ?

 

Det er flere grunner til at vi tror at det er riktig å utvide Filmskolen til også å omfatte praktisk fjernsynsutdanning:

– Det vil gi et større rekrutterings- og seleksjonsgrunnlag til skolen som helhet, og det vil skape et større og sterkere samlet fagmiljø og sosialt miljø rundt film- og fjernsynsutdanningen.

– Det vil styrke TV-fagene gjennom at det på sikt vil bli etablert en kunstfaglig fundert masterutdanning innen disse.

– Det vil gi bedre muligheter for å etablere kortere utdanningsforløp for ulike fagfunksjoner innen film og TV som i dag er uten utdanningstilbud, som for eksempel script, rekvisitt og innspillingsledelse.

– Det vil kunne gjøre det lettere å etablere et lenge etterlengtet (og forlengst politisk vedtatt) etter- og videreutdanningstilbud til aktive bransjefolk.

 

Og ikke minst vil det skape en tyngre enhet, som vil kunne få status som eget fakultet i en fremtidig felles innlandshøgskole og/eller –universitet. Dette innebærer at man blir en egen budsjettenhet innenfor institusjonen, noe som gir betydelige gevinster i form av bedre styring over egen økonomi.

 

For uansett hva vi måtte mene om saken: Filmskolen er kommet til Lillehammer for å bli der, og den er og blir en del av høgskolesystemet. Filmskolen kan ikke klare seg alene med dagens utdanningspolitiske føringer og rammebetingelser. Derfor er det essensielt å ivareta og styrke skolens posisjon innenfor dette systemet, og hegne om skolens egenart. Heller enn å kjempe for en løsrivelse, tror vi det tjener filmskolens interesser å samarbeide med høgskolens ledelse og styre om å styrke utdanningens posisjon innen de eksisterende institusjonelle rammer. Dette forutsetter imidlertid også en stadig gjentatt bevisstgjøring av politikere og bevilgende myndigheter om skolens særlige status som en kunstfaglig utdanning på høyeste nivå.

 

Filmskolen har for tiden sitt opplegg til masterstudier inne til godkjenning i NOKUT. Men på samme måte som for etter- og videreutdanningstilbudet, er de budsjettmessige forutsetninger for å etablere masterstudier ikke til stede. Det er på tide at bransjen forklarer politikerne at det koster mange penger å utdanne filmkunstnere. Kanskje er det også lettere å vinne forståelse for dette når filmskolen også kan tilby kunstfaglig topputdanning til noen av dem som skal forme vår fremtidige TV-hverdag.

 

Sirin Eide

Axel Helgeland
Bransjerepresentanter i Filmskolens styre

 

Les hele debatten om DNFF(det følger en lang rekke debattinnlegg under artiklene):

Trenger filmskolen filmvitenskap?

Film- og Fjernsynsskolen uten Film og Fjernsynsvitenskap

Film- og Fjernsynsvitenskap blir ikke ekskludert

Teori og praksis

 

Legg igjen en kommentar

MENY