Nyhetsbrev RSS


Filmbonanza – et aktualitetsprogram

- Filmbonanza kommer til å være et aktualitetsprogram med en rød tråd og reportasjer, sier Vegard Larsen.

 

Filmbonanza – et aktualitetsprogram

De fem siste årene har Larsen vært filmkritiker i Dagbladet, der han har dekket film. Nå debuterer han som programleder for NRKs nye filmprogram, Filmbonanza, som har premiere 15.september. NRK har ikke hatt et eget filmprogram på TV siden Filmplaneten. Den nye filmprogrammet blir annerledes.

- Filmplaneten #1 var et rent magasinprogram, som hovedsakelig tok for seg toneangivende begivenheter i filmhistorien – og så vidt jeg husker, hovedsaklig den amerikanske. Filmplaneten #2 var et mer forklarende program, skodd over samme lest som Typisk Norsk. Det nye filmprogrammet kommer til å være et aktualitetsprogram med en rød tråd og reportasjer. Mitt mål har hele tiden vært at programmet skal fange essensen av «filmsamtalen», den gode samtalen du har med en kompis rett etter at dere har sett en film sammen. Slik sett kan en film som Ridley Scotts Robin Hood føre oss til Mel Brooks filmografi, eller til norske Brian Helgeland i Hollywood. Vi har som mål å fokusere på de mest interessante, aktuelle filmene. I tillegg til norsk og internasjonal film kommer vi også til å fokusere på tv-drama, en sjanger det er vanskelig å komme bort i fra i dag, da grensene mellom tv-drama og film viskes mer og mer ut. 

- Jeg tror også det er viktig med spennende møter med sterke filmpersonligheter. Jeg skulle for eksempel gjerne møtt Tilda Swinton på hennes gård i det skotske høylandet, Abbas Kiarostami på et filmsett i Iran, eller Bent Hamer på en kafé i Oslo, legger han til.  

Han mener det er på viktig at NRK får et nytt filmprogram.

- Enhver TV-kanal med ønske om å bli anerkjent som en seriøs kulturformidler bør ha et filmprogram. Jeg våger å påstå at det er få kunstformer som fanger et så bredt publikum som film, derfor er det også viktig at film blir dissekert, hyllet, omtalt, belyst og diskutert.

Larsen pleide også å se på NRKs tidligere filmprogrammer.

- Filmmagasinet ble tatt av i 1993 og da var jeg 12 år gammel, så jeg husker Pål Bang Hansen best som ekspertkommentator og filmjournalist i NRKs andre kulturprogram. Det meste jeg har sett av Filmmagasinet har jeg sett i ettertid. Filmplaneten, ledet av Mikael Olsen Lerøen, fulgte jeg ganske tett.  Men det filmprogrammet jeg har sett mest på, er det svenske Filmkrönikan.

Du har tidligere uttalt at: «film er best på TV». Hvorfor mener du det?

 
-Jeg har vel sagt at den beste arena for filmjournalistikk, er TV, da det alltid er en fordel å kunne vise bilder og spille lyd, når man snakker om film. Den beste arena for å se og oppleve film i sin helhet, er, og kommer alltid til å være, kinematografen.


Filmbonanza har premiere 15.9 på NRK2.

Dette intervjuet er tidligere publisert på Z.
 


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Carl Th. Dreyer møter filmstudenter

Skuespillerne klare for «Viktoria»

Anna Odell lager film om mobbing

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer