Nyhetsbrev RSS


Årets norske nyskapning?

Er en liten novellefilm fra Holmlia høstens norske nyskapning? Ingvild Søderlinds Jenny vitner om en ny spennende stemme i norsk film.
 

 

Årets norske nyskapning?

Ingvild Søderlind utforsker en form for poetisk realisme som aldri har hatt gode vekstvilkår her hjemme.

Fraværet av norske filmer på Den norske filmfestivalen var i år påtakelig. Vi står overfor en filmhøst med over et dusin norske kinopremierer, men bare tre av dem våget å vise seg fram i Haugesund. Dermed åpnet det seg større rom for eksponering av filmer i de små formatene. Den lavmælte filmen Jenny ble vist som forfilm før den spektakulære svenske sjarmbomben Sound of Noise, og det sier ikke så lite at den norske filmen overlevde som oppvarmer for den internasjonale kritikersuksessen.

Til å være en liten film er åpningen av Jenny spektakulær nok, ikke minst i norsk filmsammenheng. I hypnotiserende sakte film blir vi introdusert for et rituale mellom noen gutter og jenter i tenårene, en lek med en alvorlig bunn av gryende seksualitet og behov for å bli sett. Hovedpersonen Jenny er passiv betrakter til dette skuespillet, hun er ikke innlemmet i fellesskapet og behandles krast som en outsider.

Med enkle og presise virkemidler tilfører regissør Ingvild Søderlind denne ”offer-problematikken” poetiske, drømmende dimensjoner.

Om ikke Jenny blir sett, så har hun et sulten og iblant agressivt  blikk som snart brenner seg fast i den attraktive Adam. Mye av dynamikken i filmen ligger i utvekslingen av blikk, særlig mellom Jenny og Adam, og hvordan han begynner å oppdage henne – først gjennom et selvnytende, ”ja, jeg ser at du ser meg”-blikk, så mer utforskende og nysgjerrig.
    

Søderlind bruker amatørskuespillere fra Holmlia i Oslo der hun selv har vokst opp, og handlingen er lagt til dette spesielle området, i skjæringspunktet mellom byen og skogen.

Det gir filmens poetiske univers nok rom og atmosfære, uttrykksfullt gjengitt av filmfotograf Jakob Ingimundarson som rammer skuespillernes ansikter inn i nyanserte, små portretter.


    

Jenny er en film jeg ikke har sett før i norsk film. Søderlind utforsker en form for poetisk realisme som aldri har hatt gode vekstvilkår her hjemme. Det er stort sett den bombastiske realismen eller den stiliserte sjangerfilmen som har fått dominere det norske repertoaret, også denne filmhøsten.

Men i en stadig mer strømlinjeformet bransje finnes det en liten lekegrind hos Norsk filminstitutt som heter ”Nye veier til lange filmer”, der nye talenter får lage novellefilm på svært lave budsjetter. Jenny har oppstått i denne ordningen. Jeg håper at Søderlinds vei til den lange filmen ikke blir lang. For noe nytt er i emning ute på Holmlia.

"Jenny" hadde premiere under Den norske filmfestivalen i Haugesund. Den har ennå ikke hatt kinodistribusjon. Produsent er Frode Søbstad i Mediamente.

 


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Carl Th. Dreyer møter filmstudenter

Skuespillerne klare for «Viktoria»

Anna Odell lager film om mobbing

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer