Åpent brev om filmskolen til ministrene

ÅPENT BREV TIL KULTURMINISTEREN OG KUNNSKAPSMINISTEREN:

STYRK FILM-OG TV-UTDANNINGEN NÅ !

Den norske film-og TV-bransjen ser med bekymring på at Den norske filmskolen ikke har de ressurser og den formelle posisjon i utdanningssystemet den trenger for å møte de faglige utfordringer bransjen står overfor. Det haster å få rettet opp i dette.

I 1993 besluttet Stortinget, etter langvarig sterkt påtrykk fra bransjen, at Norge skulle opprette en filmskole på høyeste nivå. Det vil si en filmutdanning som skulle bli sammenlignbar med andre kunsthøgskoler i Norge, som kunstakademiene, teaterhøgskolen, musikkhøgskolen osv. Den norske filmskolen skulle bli Den nasjonale filmskolen og den skulle etableres på samme nivå som Den danske filmskolen, Dramatiska Institutet i Sverige og National Film School i Storbritannia for å nevne noen.

I 1997 ble denne skolen etablert på Lillehammer og Den norske filmskolen er nå 13 år gammel. Skolen har hatt stor betydning for den norske filmbransjen og det er absolutt grunnlag for å evaluere tiden før og tiden etter at vi fikk denne etterlengtede utdanningen som bransjen hadde kjempet for i omtrent 30 år. Mer enn 90% av de uteksaminerte studentene fra Den norske filmskolen jobber aktivt i bransjen og de har i betydelig grad medvirket til den positive utviklingen norsk film har oppnådd de siste ti årene, både nasjonalt og etterhvert også internasjonalt.

Men:

Bransjen (og Den norske filmskolen) registrerer likevel utdanningens nivå og omfang som verken tilstrekkelig eller tilfredstillende. Teknologiutviklingen beveger seg særdeles raskt innen denne delen av medievirkeligheten og digitaliseringen har skapt helt nye utfordringer for film-og TV-bransjen;

-nye produksjonsteknikker,

-nye fortellerspråk og fortellergrep,

-nye medier å fortelle våre historier i,

-nye distribusjonsformer

-osv.

Bransjen er ikke godt nok forberedt på denne utviklingen. Ny teknologi og nye distribusjonsplattformer har skapt nye utdannelsesbehov på filmskolen. Videre ser vi et akutt behov for etter-og videreutdannelsestilbud for bransjen. Den norske filmskolen tilbyr i dag en treårig utdannelse på bachelor-nivå, der øvrige kunsthøgskoler har etablert masterstudier for å tilby spesialisering på det høyeste nivå.

Den norske filmskolen er klar og motivert for å løse disse oppgavene, men skolen møter to
betydelige utfordringer:

-Den norske filmskolen fikk ikke den formelle status fra starten, som skolen var tiltenkt i  Stortingets beslutning, men ble organisert som en avdeling under Høgskolen i Lillehammer.  Det som skulle være en nasjonal kunstutdanning på høyeste nivå ble ved dette del av en regional høgskole.

-Skolen har heller ikke de nødvendige stillingene og økonomiske ressursene for å kunne gjennomføre dette. Den har ikke egne øremerkede budsjetter, men er avhengig av rammebevilgningen til Høgskolen i Lillehammer.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at dette ikke er et forsøk på en lokaliseringsdebatt. Det er kun skolens rammevilkår som står på vår agenda.

Fraværet av et systematisk etter-og videreutdanningstilbud og manglende ressurser til å  videreutvikle Den norske filmskolen gjør oss bekymret for at de senere års positive utvikling i vår  relasjon til publikum skal bremse opp.

Samtidig vet vi at film, TV og nye medier fyller stadig mer av vår hverdag. Vi er genuint opptatt av at publikum skal få et tilbud om norskproduserte kvalitetsfilmer og fjernsynsprogram. Det er svært viktig at nye talenter innen film-og
fjernsynsfortellertradisjonen blir gitt en oppdatert utdannelse på høyeste nivå. Like sentralt er det at erfarne og dyktige filmskapere får videreutvikle sine kvalifikasjoner, gjennom etter-og videreutdannelse, for å oppnå større kunstnerisk dristighet og presisjon i sin formidlingsevne.

Vår appell til utdannings-og kulturmyndighetene er at dere tar vår oppfordring på alvor. Norge har i likhet med de fleste europeiske land undertegnet Bologna-avtalen. I de øvrige landene er det allerede etablert, eller under utarbeidelse, et bachelor-og masterprogram innen det audiovisuelle område. Utdannelsene er utviklet og utbygget for å møte digitaliseringens utfordringer. Slik er det dessverre ikke i Norge. Den norske filmskolen er ikke en kunsthøgskole på det høyeste kunstfaglige nivå den må være.

Vi ber derfor om at:

-Filmskolen gis særskilte ressurser til å utvikle et masterstudium innen audiovisuell produksjon, og til å etablere den etter-og videreutdanning som Stortinget har vedtatt og som bransjen sårt trenger.

-Den norske filmskolen gis status som kunsthøgskole/vitenskapelig høgskole, innenfor eller  utenfor rammen av Høgskolen i Lillehammer.

Film-, fjernsyns-og spillproduksjon er en stadig viktigere del av norsk kultur. Utdanningen på dette området er derfor et felles ansvar for kunnskapsministeren og kulturministeren, og dermed for hele regjeringen.

Skal Norge også i fremtiden kunne levere audiovisuelle verk av høy kunstnerisk kvalitet, må det handles omgående. Regjeringen må leve opp til beslutningen fra 1993 om en film-og tv-utdanning på høyeste nivå.

En samlet bransje står bak denne appellen. Vi vil i høyeste grad bidra til at en satsing på Den norske filmskolen skal bli til nytte for oss som jobber med film og fjernsyn. Vi vil oppfylle vår rolle og våre forpliktelser i forhold til vårt publikum, og bidra til å videreføre norsk kultur og norsk språk i en globalisert virkelighet.

Med vennlig hilsen

Sverre Pedersen, Norsk filmforbund

Sveinung Golimo , Norske film- og tv-produsenters forening

Gunnar Gjermundsen, Norsk dramatikeres forbund
Agnete Håland, Norsk skuespillerforbund

Lars Berg, Norske filmregissører.

Petter Wallace, NRK
Leif Holst Jensen, Norske film-  og tv-produsenters forening

John M. Jacobsen, Produsent
Synnøve Hørsdal, produsent

Ragna Lindbo, regissør

Ståle Stein Berg , manusforfatter
Axel Helgeland, produsent

Les også innleggene i "Filmskoledebatten" som har pågått på Rushprint.no: