Skriften på veggen er den første av seks nye Varg Veum-filmer. Filmen er regissert av Stefan Faldbakken, som åpnet filmfestivalen i 2006 med sin debutfilm Uro. Skriften på veggen får vanlig kinopremiere 27. august.
Alexander Eik som regisserte to av filmene i forrige runde med Varg Veum, jobber som script editor på de seks nye filmene. I et intervju i den nyeste utgaven av Rushprint snakket Eik om arbeidet med de nye filmene og utfordringene som ligger i sjangeren.
- Krimsjangeren er ekstremt krevende. Sjangerfortelling er noe jeg har veldig stor respekt for i utgangspunktet, og jeg synes krim og komedie er de vanskeligste sjangrene. De er utfordrende fordi publikum har så mye erfaring med sjangrene og så klart definerte forventninger. Det å levere til de forventningene og samtidig ikke ty til klisjeer eller formula, er en utfordring.
Eik mener mye av arbeidet i krimsjangeren ligger i å ha en godt gjennomarbeidet bakhistorie, at krim-plottet er bunnsolid. En vanlig feil i sjangeren er at historien blir for kompleks.
- Historien blir så informasjonstung og faktaorientert at publikum faller av. De gir opp og blir sittende å vente på at løsningen skal bli servert i siste scene. Hvis du skal engasjere seeren er du nødt til å hele tiden ha en rød tråd gjennom fortellingen som gjør at publikum kan koble seg på emosjonelt, men også intellektuelt, at de kan følge historiens utvikling. Det handler om å stadig forenkle plottet. Det er noe vi jobber mye med i forhold til bøkene. Vi utelater mange bi-plot og stryker mange karakterer. Jeg vil si at det finnes nesten ingen grenser for hvor mye man kan forenkle en historie. Det blir som regel alltid bedre ved at man tar bort ting enn om man legger til ting.
En viktig erfaring fra første runde med Veum-filmer er at filmene fungerer best når Varg Veum har et personlig engasjement og motiv for å løse sakene, forteller Eik.
- Hvis Varg er for distansert i forhold til saken blir også publikum det. Jo mer vi kan trekke ham inn og sette hans eller hans nærmeste liv i fare jo mer emosjonelt engasjerende blir det. Det er en utfordring, fordi det ligger i sjangeren at publikum vil bli underholdt gjennom Den Store Gåten. Når man begynner å gå dypere ned i karakterene, relasjonene og motivasjonene, er utfordringen å sørge for at man holder fremdriften i historien. Slik at ikke publikum begynner å gjespe fordi vi er hjemme hos Varg og skal se ham krangle med kjæresten, som ikke har noe med det øvrige krimplottet å gjøre.
2000-tallet ble tiåret da sjangerfilmen fikk ordentlig fotfeste i norsk film. Før det var det få vellykkede eksempler, mener Eik.
- Vi har fått en mer profesjonalisert bransje i alle ledd, også innen regi og manus. Folk er mer kunnskapsrike nå enn for 10-15 år siden. Det er en ny generasjon filmskapere som er mer orientert mot sjangerfilm, som ikke har de fordommene som tidligere generasjoner har hatt mot sjangerfilm.
Eik mener sjangerfilmen i høyeste grad har vært med å forandre det norske publikummets holdninger til norsk film.
- Det er med sjangerfilmens inntog at den norske filmen har fått respekt hos den allmenne befolkningen.
Eik mener store satsninger som Varg Veum er viktig for å bygge erfaring og styrke det faglige nivået i bransjen.
- Vi trenger et høyt produksjonsnivå for å høyne den håndverksmessige kvaliteten, og serier som Varg Veum er med på å bidra til det. Det skjer en erfaringsutveksling mellom veldig mange mennesker gjennom dette prosjektet. Også på kryss av de nordiske landegrensene, takket være de mange svenske og danske involverte. Det er viktig for filmbransjen at vi har disse lokomotivene, som på et vis fungerer som en skole. Jeg tror det vil høyne det faglige nivået på norsk film på sikt.
Vil du lese hele intervjuet med Eik? Tegn abonnement og få denne siste utgaven tilsendt gratis: ABONNEMENT
Delicious
Digg
Facebook
Twitter
Epost
«Kommenter denne artikkelen»