Kunsten å bli verdens beste filmskole

Jeg er tilbake ved start. Det var dette jeg ville skrive da jeg leste Unni Straumes innlegg for første gang. Råd til hvordan Den norske filmskolen skal bli den beste i hele verden. Jeg sitter på et bibliotek i en liten by i Danmark der de har en regel om at de som jobber går men publikum kan bli til kl. ni på kvelden. Jeg og Clara sitter her. ”Skal jeg sende inn noe til Rushprint spør jeg?” ”Jamen gjør det”, sier hun.

Jeg har skrevet i snart en måned. På veien har teksten tatt mange ulike former. ”Dette er ikke en kronikk, det er et essay”, sa min venninne som har studert litteraturvitenskap. ”Du må være ydmyk mot rektoren, han har sikkert en plan” sa mamma da jeg fremla mine anklager. ”Debatten er snart over” sa kjæresten min da han gikk og la seg mens jeg fortsatt satt og skrev. Å lære å løpe var min overskrift. Den er fortsatt det. Teksten er lang som et uvær. Alt for lang for Rushprint. Alt for lang for Aftenposten og Morgenbladet. Kanskje jeg vil skrive en bok og gi den ut sammen med eksamensfilmen min. Men i mellomtiden, på vegne av den norske filmkunsten vil jeg gi disse rådene.

15 råd til Thomas Stenderup

1.     La alle eksamensarbeid være frie.
Gi studentene et år på å lage sitt eksamensarbeid og la dem sette opp rammene for arbeidet selv. Om de vil lage spillefilm, tv-serie, 10 kortfilmer for internett eller en dokumentar på 70 mm som varer i 6 timer, er opp til studentene selv å bestemme.

2.     La alle samarbeid være frie.
Om en regissør vil jobbe med et lite team på tre personer, skrive og klippe selv og filme i to måneder må hun få lov til det. Om en gjeng på 20 studenter vil lage en serie sammen kan de gjøre det. Om en fotograf vil jobbe alene og lage en dokumentar om sin mamma kan hun gjøre det.
Gi alle studenter opplæring i det utstyret de har lyst til å lære seg. Også utstyr som ikke tilhører deres egen linje, slik at de som ikke skulle finne gode samarbeider kan jobbe alene eller hente inn folk eller jobbe på prosjekter utenfor skolen. Det som utfordrer studenten aller mest skal bli hennes eksamensarbeid.  

3.     Ha høye ambisjoner
Ta inn studenter med særpreg som allerede kan grunnleggende håndverk. Legg opp undervisningen utfra de mest og ikke de minst ambisiøse studentene. Man blir mye bedre om noen tror at du kan fly enn om noen tror du må lære å gå.

4.     Fokusér på ideér først og så på håndverk
Å starte med håndverk er bortkasting av tid fordi man lærer dem utfra en generell idé om hva som er stygt og fint og riktig og feil og ender opp med et likegyldig og inkonsekvent resultat. La studentene studere sine absolutte forbilder. Hvordan jobber Christopher Doyle med komposisjon? Hvordan jobber Anja Breien med manus? Hvordan jobber David Lynch med lyd? Ikke gi studentene ”sannheter” som egentlig ikke er det.
Har man en idé man virkelig tror på vil man dessuten legge ned dobbelt så mye tid på å perfeksjonere sitt håndverk for å få frem ideén.
 
5.     Dyrk mangfoldet
Vi trenger ikke seks og seks studenter som kan akkurat det samme. La studentene spesiallisere seg og ikke hold opp tiden deres med for mange øvelser med for strenge rammer. La spørsmålet ”Hva er film?” ligge i luften fra første dag og la studentene få definere det selv. Vil de lage genrefilm er det lov, vil de finne opp sine egne genrer er det også lov.

6.     Studér historien
Om du er skeptisk til å gi så mye frihet, så gå tilbake og se under hvilke forutsettninger de beste filmskaperne har laget sine beste filmer.

7.         La alle lage film

Alle studenter på alle linjer skal lage minst en film som de er kunstnerisk ansvarlig for i året. Da vil studentene på de andre linjene enn regi få en større forståelse for hva det vil si å bære den kunstneriske visjonen.
 
8.       Tenk langsiktig
Et eksperiment fungerer sjelden på første forsøk. Kanskje vil noen studenter bare  lykkes halvveis i løpet av skoletiden, men det geniale verket kommer 7 år senere.

9.      Basér inntaket til skolen på å se søkerens kunstneriske produkter.
Som Unni Straume skriver i sitt innlegg kan det være lett å velge personer som virker selvsikre og har lett for å snakke for seg fremfor de som vil undersøke.
    Derfor er det ekstremt viktig å vurdere personen utifra det hun har gjort ikke hvordan du tror hun er. Du kan ta feil. Vi tar alle feil hele tiden. 
    Styr aldri unna personer som virker revolusjonære og kritiske. Det kan være de dere trenger som mest.

10.      Gå ut offentlig med en tydelig visjon.
Gå ut med ambisjonen om å bli den beste filmskolen i hele verden. Det forplikter, vil skape diskusjon, og dere vil få oppmerksomhet fra potensielle lærere og studenter.
La skolens visjon være tydelig på hjemmesiden både på norsk og engelsk og andre språk. La studentene (på alle linjer) ha egne sider der de legger ut arbeid.

11.    Ha diskusjoner på skolen om hvorfor man lager film i det hele tatt.
    
12.     Ha diskusjoner om filmpolitikk.
I stedenfor å la diskusjoner stoppe i: Men skal du vise det på nrk må det være 25 min. – invitér kinosjefer, konsulenter, direktører, politikere – alle som tar avgjørelser som påvirker studentenes fremtidige arbeidssituasjon til en åpen diskusjon. Alle skal sitte rundt et stort bord og ha lik rett til å uttale seg og spørre hverandre ut om hvorfor ting er som de er og hvordan vi vil ha det i fremtiden.

13.     Legg ned planene om en film- og tv-skole og lag heller et akademi for bevegelige bilder.

14.     Skaff en ny ambisiøs leder for regilinjen (og evt. også andre linjer).
Du sier at den ledelsen for regilinjen som finnes nå består av ekstremt sterke fagpersoner. Men hvor er de i denne debatten?

15.      Tro på at ingenting er umulig.
Nothing is impossible when you work for the circus.

Mariken Halle er nyutdannet regissør fra Filmhögskolan i Gøteborg.

Hjemmeside eksamensfilm:   www.arbeidsbok.no

Les mer om filmskoledebatten:

- Nei til felles film- og tv-skole

Utvid Filmskolens fokus

Filmskolene og kunsten

- Vi trenger en ny filmskole

- Et svekket regifag

- Filmskolen er ikke tragisk

Den farlige middelmådigheten