Nyhetsbrev RSS


Snøhulemannen på Blått Lerret Web-TV

Dokumentaren Snøhulemannen handler om Sverre Nøkling som har bodd 30 år i snøhuler. Møt regissør Fridtjof Kjæreng i samtale om filmen på Blått Lerret Web-TV.

 

Snøhulemannen på Blått Lerret Web-TV

Fridtjof Kjæreng møtte Sverre Nøkling ved en tilfeldighet på en skitur i 1995.

- Han hadde langt skjegg og kom gående mot meg. Jeg tenkte; for en merkelig fyr. Så så jeg ned på det som vi Nord-Norge kaller for ”ballan”. Han hadde tre truser utenpå buksa. Hvis man lever isolert lenge nok, og hygienen ikke er the prime issue, så er det klart at hvis man fryser er det jo det samme om trusene er utenpå eller inni buksa.

Møtet ble begynnelsen på et slags vennskap og en dokumentarprosess som har tatt mange år. I starten var det en utfordring å komme inn på Nøkling, siden han var så vant til å være alene.

- Den første tiden var han såpass sjenert at han satt mye bortvendt når han snakka til meg. Han så ikke på meg, og i hvert fall ikke inn i øynene. Sånn jeg jobber er det jo ok å få tak på folk, og helst at de snakker til kamera. Så jeg lærte meg masse teknikker: Jeg plystra på ham for at han skulle skvette til. Etter hvert kom jeg i kontakt med ham.

- Der var ikke mulig for meg å være mer enn ent par dager i en av hulene sammen med han. For det første er det for tett og for det andre så blir han rastløs av å ha meg der. Jeg fikk mye hjelp fra brøytestasjonen, der har jeg bodd en del.

Kjæreng sier han ønsket å fortelle om de mer eksistensielle problemstillingene rundt Nøklings livsvalg.

- Etter min mening har han funnet seg et liv hvor han tør å være seg selv. Han tør å gi faen, han er stolt av det livet han lever, han tar ikke hensyn til noen. Han har et ganske hardt uttrykk, og jeg oppdaget jo etter hvert at han har jo også lest ganske mye.

- Ofte når jeg traff ham, satt han på biblioteket i Odda og leste. Da leste han blant annet Nietzsche. Det er klart at det er veldig analogt, hvis man skal være litt pompøs, med Nietzsches Zarathustra-myte. Han bodde jo også ti år i en steinhule, før han fant opp sin egen moral og kom frem til at alt ferniss av kulturbakgrunn, sånn som religion og sånt er død. Jeg ble interessert i å se om jeg kunne koble det sammen. Jeg vil ikke si at jeg har klart det, men det er i hvert fall en interessant tanke.

Da Nøklings mor døde etterlot hun seg et testamente der han arver hennes leilighet, men han må bo i den. Eller han kan selge den, men da må han bruke pengene til å kjøpe en annen fast bolig.

- Motoren i filmen er: Hva velger han å gjøre? Nå vil ikke jeg si at det var noe reelt valg. Han er jo en person som har bestemt seg for det meste. Men det er interessant hva som er det normale, og hva som er annerledes.

Kjæreng har også jobbet med Lars Monsen, som på en måte representerer det andre ytterpunktet når det gjelder friluftsliv. Men hva er egentlig denne fascinasjonen for å gå ut i ødemarken og bli der?

- Det dreier seg om en søken etter den drømmen man aldri tør å gjøre noe ut av. Det er det filmen handler om. Samtidig er det artig at filmen også parodierer denne drømmen. Dette er jo i beste fall en parodi på Lars Monsen. Sverre ligger på pappkartong. Han kjøper aldri utstyr. Joggesko og gore-tex, koster 30 kroner å produsere i Kina og man kjøper det for 3000 kroner i Norge. Resirkulerte plastflasker. Det er jo et paradoks. Han er en parodi på den norske mannen.

Selv om Nøkling er vant til å holde seg for seg selv er ikke Kjæreng det minste bekymret for hvordan han vil takle oppmerksomheten i forbindelse med dokumentaren.

- Han er en av de medvirkende jeg har jobbet med opp i gjennom tiden, som jeg er mest sikker på er robust. Dette er hans triumf. Dette er hans hevn over samfunnet.

Snøhulemannen har premiere 12.mars.

Se intervjuet med Kjæreng på Blått Lerret Web-TV.

Se klipp fra filmen.
 


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Carl Th. Dreyer møter filmstudenter

Skuespillerne klare for «Viktoria»

Anna Odell lager film om mobbing

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer