Nyhetsbrev RSS


Unngår samtidsdramatikken

Overraskende mange av kandidatene i opptak til Teaterhøgskolen velger tekster som er langt fra dem selv, mens få tar tak i samtidsdramatikken, mener Øystein Stene etter første juryrunde.

 

Unngår samtidsdramatikken

Det er vanskelig å gjøre klassikere av Shakespeare og Sofokles på en troverdig og gjennomlevende måte (foto: Laurence Olivier i Hamlet)

Den første av i alt tre juryrunder på Teaterhøgskolen er akkurat over. Vi har på to uker sett 600 kandidater framføre 4 minutter lange monologer. Vi har plukket ut 120 som går videre til neste runde. Hva går det an å si om talenttilfanget til norsk skuespillerkunst?

Veldig mye holder et ganske høyt nivå. Mye skal klaffe for å skille seg ut. De fleste er unge, pene, slanke, flinke, norske. Nå har jeg ingenting imot unge, pene, slanke, flinke, norske skuespillerstudenter, og jeg tror ikke juryen kan klandres for fraværet av rare, overvektige eller fremmedkulturellt utseende skuespillere. Det er rett og sett forsvinnende få kandidater av alternativ art.

Overraskende mange velger karakterer og monologer langt fra seg selv. Dette er selvsagt bare min personlige smak, men det er vanskelig å gjøre klassikere av Shakespeare og Sofokles på en troverdig og gjennomlevende måte. Mange kandidater synes å tro at vi er opptatt av godt gammeldags teater, og spiller nok heller ideen av teater de tror vi er interessert i, heller enn å finne noe de selv brenner for. Eller så er de faktisk opptatt av gammeldags teater og klassikere for alt jeg vet…

Den andre ekstremiteten er kandidater med filmmonologer som er så nedpå og troverdige at vi ikke hører noe i all mumlingen. Som knapt nok formidler noe i sin autentisitet. Personlig liker jeg også at kandidaten tar kontakt med meg, snakker til oss i juryen, istedenfor til en eller annen imaginær karakter langt utenfor scenen. Men på den annen side, noen fikser det fint også.

Nei, det er ikke lett å gi gode, generelle råd.

Nå er det engang sånn at skuespillere med utdannelse fra Teaterhøgskolen i stor grad foretrekkes av teatrene. Bra for oss selvsagt, men kjipt for andre. Annerledes er det i filmen, castere synes mer oppmerksomme på talenter med annen bakgrunn. Men hvor mange skuespillere kan leve av å være filmskuespillere? Uten at jeg har noen statistikk, tipper jeg at det finnes knapt et dusin personer i Norge som lever av det, hvis vi holder såpeopera utenfor. Altså kommer man ikke utenom teateret.

Da er det synd at så få kandidater synes å være opptatt av samtidsdramatikk. En og annen kommer med en monolog fra Sarah Kane og Lars Norén, men det er et absolutt mindretall. Det virker ikke som folk har merket seg www.dramas.no heller, den nye databasen for film- og teaterdramatikk.

Kandidatenes forhold til samtidsdramatikk henger sikkert samme med mye rart, litteraturundervisningen på videregående og institusjonsteatrene må nok ta mye av skylden her. Ordet ”samtidsdramatikk” ser ut til å bety dramatikk som er skrevet etter krigen. Med unntak av små alternative scener – som Black Box i Oslo, Teatergarasjen i Bergen og Avant Garden i Trondheim – finnes det få som konsekvent setter opp ny dramatikk.

Det er åpenbart at unge i Norge, inkludert søkere til Teaterhøgskolen, temmelig sjeldent oppsøker nytt teater. Det finnes en pulserende, utforskende og ung europeisk teaterkunst, det er bare ikke så veldig ofte man finner den på hovedscenen på Nationaltheatret. Bare her i Norge har vi masse interessant å ta av; Goksøyr/Martens, Vegard Winge, Jo Strømgren, Pia Roll, De utvalgte – bare for å nevne noen.

Så er det ett råd jeg er temmelig sikker på kan funke for alle skuespillere in spe, må det være dette: Se så mye film og teater som mulig, og se det som utforsker nytt landskap, som strekker seg, som vil noe nytt og noe mer!

 

Og kom du ikke videre i år; finn ut om det virkelig er dette du vil, finn ut mer om kunstformen, finn ut hvem du selv er, og kom i så fall tilbake neste år.

Les Øystein Stenes forrige innlegg her:

Kunstig kjønnspolarisering

Å gå glipp av Kristoffer Joner

Øystein Stene skal skrive fast om blant annet skuespillerkunst på film på Rushprint.no. Han er litteraturviter og førstelektor ved Teaterhøgskolen, Kunsthøgskolen i Oslo. Har publisert et par romaner og hatt manus og regi på en rekke kortfilmer. Arbeider for tiden med en bredt anlagt introduksjonsbok til skuespillerkunsten.
 


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Carl Th. Dreyer møter filmstudenter

Skuespillerne klare for «Viktoria»

Anna Odell lager film om mobbing

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer