Nyhetsbrev RSS


Loe og Rangnes på Blått Lerret Web-TV

En helt vanlig dag på jobben har premiere fredag 12. mars. Filmens regissør Terje Rangnes og manusforfatter Erlend Loe forteller om filmen på Blått Lerret Web-TV.
 

 

Loe og Rangnes på Blått Lerret Web-TV

©Line Dybwad-Olsen Folk Flest Filmproduksjon

Filmen er basert på Håvard Melnæs dokumentarbok med samme navn, om hans tid som journalist i Se og Hør. Boka har blitt beskrevet som en historie fra virkeligheten, uten helter. Med andre ord ikke en bok det lyser film av.

- Jeg leste boka da den kom og tenkte ikke på at det kunne være noen film i det materialet i det hele tatt før Erlend kom på banen med et manus, sier regissør Terje Rangnes.

- Boka er ikke et opplegg til en fiksjonsfilm, fordi den er episodisk og fragmentert. Sånn sett så ligger det ikke helt oppe i dagen, sier manusforfatter Erlend Loe.

- Først leste jeg boka, så leste jeg de delene av boka som ikke ble gitt ut, og så møtte jeg Håvard en rekke ganger for å finne ut mer. Det jeg var sikker på var at jeg ikke hadde lyst til å sitte å finne på noe om Se og Hør. Det ville vært for dumt.

Filmen kunne fort blitt en screwball-komedie om livet i Se og Hør-redaksjonen, men de skjønte tidlig at det ikke var den mest interessante veien å gå.
 

- Her ligger det også en del vonde historier, og den vondeste og viktigste, som er hele smertepunktet, er jo Sven O. Høiby-historien. Det var grunnen til at Håvard gikk ned og nærmest kollapset, sluttet i Se og Hør og skrev boka. Det er i hvert fall min oppfatning. Så jeg valgte å ta tak i det, sier Loe.

Selv om de ikke er så interesserte i selve bladet, ble de begge fascinerte av bokas innblikk i arbeidsmetodene.

- Jeg kasta meg jo over den boka fordi ryktene om arbeidsmetodene har jo versert en stund. Så når boka kom og alle veggene falt ned og skjelettene var ute av skapet, så var det jo noe utrolig fascinerende med å få en kikk inn på kikkerne selv. Den kikkeren kjenner jeg mer igjen enn interessen for selve bladet Se og Hør, sier Rangnes.

Rangnes forteller at de måtte gjøre en del grep for å få historien til å fungere som en fiksjonsfilm.

- Vi har i filmen måttet gjøre noen sånne dramaturgiske grep, litt amerikanisert. Han kommer inn i bladet med The Dream, korrumperes av et råttent system, skures ned, egen moral og etikk forvitrer og han blir fanget av systemet. Det høres jo veldig "Tom Cruise" ut, men det er en litt skandinavisk versjon av det.

- Vi har jo med forfatteren selv. Som forfatter og guide gjennom historien. Sånn at han korrigerer det fiksjonsbildet vi lager, legger han til.

Erlend Loe forteller at grepet var inspirert av filmer som Michael Winterbottoms 24 Hour Party People og A Cock and Bull Story.

- Lenge lurte vi på om dette kunne spilles av Håvard Melnæs selv? Eller kunne det være enda et lag med fiksjon sånn at det som vi kaller den faktiske Håvard Melnæs igjen er spilt av en skuespiller? Og hvor bra blir det i så fall? Vi endte med at Håvard faktisk spiller seg selv. Jeg synes den effekten funker. Fordi det forankrer det i Håvard, som faktisk har opplevd dette, sier Loe.

En av utfordringene med filmen ble det å skulle gå inn et så sensitivt materiale som det historien om Sven O. Høiby er.

- I utgangspunktet er jo hele historien om Sven O. og Mette-Marit noe som aldri hadde trengt offentlighetens lys. Men nå ble det som det ble. Se og Hør var en aktør i det, andre aviser var inne i det og hele underholdningsverdenen var der. Sven O. var fritt vilt! Han var jo en riksklovn og et vitseobjekt. På en måte så tenker jeg sånn at hans ettermæle kan ikke bli så mye verre enn det det allerede er. Ikke at motivasjonen for filmen var å gi Sven O. en oppreising. Men jeg synes gjennom Ingar Helge Gimles tolkning av ham, at han får en slags oppreising, sier Rangnes.

Loe legger til at han synes det er for få norske filmer som tar opp nyere historie, slik denne filmen gjør.


- Jeg synes også det har offentlighetens interesse dette spillet mellom en journalist og en veldig viktig kilde for et blad som har ekstremt mange leser. Flere leser det bladet i forhold til folketall enn noe annet tilsvarende blad i noe annet land. Dette er noe vi alle er en del av. Vi er noen slags medskyldige. Derfor synes jeg det er tilfredsstillende å kunne avkle det. Det kommer tross alt frem på en helt annen måte her enn det gjør i boka, som er en faktabok. Den har ikke så mye følelser i seg. Her er det noe mer av det. Det tror jeg er bra, sier Loe.

- Det er ikke en film om Sven O. Det er ikke å grave opp igjen Sven O. og lage en underholdningsfilm om ham. Det er en film om de mekanismene i et ukeblad som fører til at Sven O.-historien blir det den blir, presiserer Rangnes.

En helt vanlig dag på jobben har premiere 12. mars.

Se intervjuet med Loe og Rangnes – del 1.
Se intervjuet med Loe og Rangnes – del 2.
Se klipp fra filmen.
 


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Carl Th. Dreyer møter filmstudenter

Skuespillerne klare for «Viktoria»

Anna Odell lager film om mobbing

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer