– Nyskapningen hemmes

Generalsekretær i Norske Film og TV-produsenters forening, Leif Holst Jensen, påpeker at selv om de store økonomiske innstramningene kom i fjor, ser vi fortsatt effekten av finanskrisen i TV-bransjen.

      – Markedet er usikkert. Norge er heldigvis et rikt land, så vi har kommet bedre ut av det enn mange andre. Men med en så stor nedgang i annonseinntekter som for eksempel TV2 har opplevd, vil det berøre bransjen. Vi ser at beslutningene sitter lengre inne hos TV-kanalene nå enn før. Avgjørelsene om innkjøp kommer tettere på produksjonen. Vi er urolige over situasjonen. Det er allerede noen selskap som har kastet inn håndkleet fordi de ikke får det til å gå rundt. Kanalene tar dessuten færre sjanser, noe som gjør resultatet mindre nyskapende. Resultatet er mer import av programmer fra utlandet i stedet for at vi satser på å lage nyskapende TV i Norge som vi kan selge til utlandet.

      Men hvem blir hardest rammet av den dårlige økonomien?

      – Det har alltid vært tøft for dokumentaristene, og det vil det nok fortsette å være. Men det er snakk om en liten del av bransjen økonomisk sett. Den store delen handler om underholdning – og der er det mye usikkerhet. Om noen av de store reality-satsingene forsvinner vil det merkes godt i bransjen.

      Han legger til at det også er veldig usikkert for dramaproduksjonen. Situasjonen blir ekstra vanskelig på grunn av reglene rundt produktplassering og reklameavbrudd, mener han. Det er strengere regler for reklameavbrudd for drama enn underholdning og sport, og reglene for produktplassering er strengere i Norge enn de fleste andre sammenlignbare land. Dette gjør at det blir vanskeligere å tjene penger på annonseinntekter i dramaserier enn innen andre sjangere som sport og underholdning.

       –Hvis en TV-kanal må velge mellom å sende et underholdningsprogram til 1,5 millioner eller en dramaproduksjon til 2,5 millioner, og dramaproduksjonen i tillegg gir lavere reklameinntekter, da blir valget enkelt. Vi ønsker at dramaproduksjon skal ha like konkurransevilkår med sammenlignbare land og med de andre TV-sjangrene. Det er ingen grunn til at vi skal gjøre det vanskeligere for oss selv enn nødvendig. Hvis vilkårene blir for tøffe legger heller produsentene produksjonene til andre land og omgår på den måten de norske produktplasseringsreglene. Jeg hadde ikke trodd at jeg noen gang skulle sitte og argumentere for reklameavbrudd på TV, men alternativet er jo at pengene går til underholdning og sport i stedet for drama.

Petter Wallace leder eksternredaksjonen i NRK. Han understreker at kanalens satsning på eksterne produksjoner vil holde seg på samme nivå som tidligere – selv om kanalen fortsatt vil være den minste innkjøperen av eksterne produksjoner i det norske markedet.

– Vi har en selvpåført forpliktelse som går på det at 10 % av det totale produksjonsbudsjettet skal gå til eksterne produksjoner. I 2009 lå vi på akkurat 10 %, i 2010 regner vi med å gå over. NRK bruker 140-160 millioner i året på eksterne produksjoner, vi regner med å ligge rundt der også i årene fremover. I år kommer vi nok til å ligge litt over, hvor mye er vanskelig å si fordi det er så mange andre faktorer som spiller inn. For eksempel kan det hende vi velger å produsere noe eksternt som opprinnelig var tenkt som en intern produksjon og at midlene til ekstern produksjon dermed øker.

      NRK produserer det meste selv og vil fortsette med det i overskuelig fremtid, tror Wallace.

      –Bransjen utvikler seg først og fremst ved å tilfredsstille de andre tre kanalenes behov. Det vil si at de er sterke på underholdning og faktaunderholdning, men har mindre kompetanse innen kulturprogrammer og dessverre etter hvert også på dokumentar. Det farger hva vi kjøper inn. Vår oppgave er å kjøpe inn de beste programmene.

       –I dag fordeler innkjøpet seg ganske jevnt på fem kategorier; barneprogrammer, underholdning, faktaunderholdning, dokumentar og drama. Ca. 20% i hver kategori. I tillegg kjøper vi inn kulturdokumentarer, naturprogrammer, livssynsprogrammer og spesialprogrammer for døve, men det utgjør veldig lite av helheten.

      Wallace sier at NRKs storsatsninger på Melodi Grand Prix og OL ikke vil påvirke satsningen på eksterne produksjoner.

      –Når NRK har tunge utgiftsår så satser vi mer på mellomåra. Men fordi vi ligger så langt i forkant med bestillingene, så vil ikke det påvirke vår satsning på eksterne produksjoner. Det betyr bare at det vil bli lengre tid mellom produksjon og sending. Satsningen på eksterne produksjoner holder seg jevn, selv om sendingene fordeles ujevnt.

      Eksternredaksjonen ble opprettet i april 2009 for å håndtere alt innkjøp av eksterne produksjoner. Redaksjonen ledes av Petter Wallace, og består ellers av fem prosjektsjefer med ansvar for hver sin sjanger.

      –NRK har produsert det meste selv, derfor har organisasjonen vært veldig rettet mot produksjon. Vi har et behov for å kunne tappe inn i bransjen og utnytte potensialet som ligger der, derfor ble denne redaksjonen opprettet. Før var det vanskelig for eksterne produsenter å vite hvem man skulle henvende seg til i NRK. Nå går alt gjennom oss. Vi vurderer prosjektene og avgjør hva som skal kjøpes inn. Vurderingen gjøres i samarbeid med det interne produksjonsmiljøet for å unngå overlappinger, men det er til slutt vi som tar avgjørelsen.

      –Bransjen har vært veldig flinke til å komme til oss med ideer til produksjoner. Vi får nå tilbud på produksjoner vi ikke hadde fått før.