Veivalg for dokumentaren

En fiksjonsfilm får i snitt 70-80% av totalbudsjettet sitt i støtte fra NFI, mens dokumentarfilmer støttes med 30% av totalbudsjett. TV-kanalene går sjelden inn med mer enn NFI, dermed får dokumentaristene finansiert rundt 60% av budsjettet, resten blir egenkapital og gratis-jobbing.

Foreningen Dokumentaristene er et bransjenettverk som jobber for å fremme den uavhengige dokumentarens sak. Før jul hadde de et møte med NRK, NFI, Produsentforeningen og Filmforbundet for å snakke om situasjonen for finansiering av uavhengige dokumentarfilmer. Norsk fiksjonsfilm støttes mer substansielt enn dokumentarer.

- Vi står ved et veivalg. Skal vi ha uavhengige dokumentarfilmskapere i Norge eller ikke? Hvis det fortsetter slik det er i dag vil det snart bare være idealistene som er igjen. Det er ikke for økonomiens skyld vi jobber med dokumentar, men litt mindre korrespondanse med kemneren hadde vært å foretrekke, sier Morten Daae i Dokumentaristene.

Den skjeve fordelingen av støttemidler så ut til å komme som en overraskelse både på NFI og NRK, og begge parter ønsker nå å gå inn med mer substansiell støtte.

- Det er jo veldig bra, men med mindre midlene NRK og NFI har til rådighet for å støtte og finansiere dokumentarer økes, vil jo dette også innebære færre filmer, sier Daae.

- Dermed bråbremser man den fantastiske utviklingen det uavhengige dokumentarmiljøet har hatt de siste årene.

Oscar-nominasjonen til Burma VJ har vist at skandinavisk dokumentar-film kan nå ut til et internasjonalt publikum. I en kommentar i Aftenposten sier filmens co-produsent Torstein Nybø at han synes det er uforståelig at ikke støttesystemet i større grad tar høyde for at samproduksjon med utlandet er den beste måten å bygge kompetanse på, og at NFI ikke er offensivt til stede når dokumentarbransjen leder an. NFI har etter dette kommet med en ny ordning ”Veier til verden”, ordningen skal fra 2011 satse 12 millioner kroner i året på dokumentarer med internasjonalt potensiale. Nybø sier til Rushprint at han synes den nye ordningen virker lovende, og at det blir spennende å se hvordan den blir i praksis.

- Dette er kjempebra, men hvor skal pengene tas fra? Signalene fra NFI sier at det totale budsjettet for dokumentarfilm i år er 29,2 millioner, det er en nedgang fra 31,3 millioner i fjor. Det betyr at absolutt alle dokumentarister i Norge må konkurrere om et beløp tilsvarende hva en avis – for eksempel Vårt Land – får i pressestøtte, sier Morten Daae.

Underfinansieringen rammer all dokumentarfilmproduksjon, sier Daae. Filmene som tradisjonelt sett prioriteres av NFI er norskbasert film med et norsk samfunnspolitisk tema.

- Men det får ikke være for politisk kontroversielt. Filmene er avhengige av en distribusjonskanal for å få produksjonsstøtte og blir dermed veldig styrte av hva TV-kanalene vil ha. Kino-dokumentaren er friere fordi den ikke er avhengig av å treffe en TV-kanals slot. Kultur- og natur-dokumentarer er blant de som har vanskeligst for å få støtte, fordi de av en eller annen grunn anses som TV-kanalenes domene.

Store satsninger på dokumentarserier vil også bli vanskeligere å finansiere.

- De blir sjelden støttet av NFI. Det blir opp til TV-kanalene selv å finansiere dem og da er det jo klart at de velger det de ser som kommersielt. Det har vært et mål at det skal satses mer på dette fra NFI, men jeg skjønner jo at de ikke prioriterer det når det ikke finnes midler til det.

NFIs mål har vært at 5 av 25 årlige kinofilmer skal være dokumentarer.

- De signalene vi har mottatt tilsier at dokumentarkonsulentene bare kommer til å støtte tre filmer i år – nettopp fordi de ønsker å finansiere få filmer ordentlig, i stedet for mange filmer med for lite.

- Jeg ønsker at NFI skal få kompetanse på å støtte alternativ, internasjonal co-produksjon og distribusjon av dokumentarer. Det er ikke lenge til vi alle kan velge hvilke programmer vi vil se på storskjermen i stua – og det er lite sannsynlig det vil skje via NFIs proprietære system. Vi kommer til å klikke oss frem på fjernkontrollen, og der ligger Apple, Zune og til og med hjemlige selskaper som Get og Canal Digital langt fremme. Hver for oss har vi små muligheter til å nå frem – her har vi en jobb å gjøre.