Nyhetsbrev RSS


Nytt vindu for tv-drama

NRK Super starter denne uken sitt nye nettdrama for barn. – TV ser barna ofte sammen med foreldrene, mens nettdrama ser barna ofte alene, sier produsent Ingvill Marie Nyborg.

 

Nytt vindu for tv-drama

Biff og MIA er et nettdrama som vises på to blogger, guttebloggen Biff og jentebloggen MIA. Serien følger tre gutter og tre jenter som går i 6.klasse på Havnebakken skole. Handlingen i serien foregår i sanntid. Historien fortelles gjennom filmer, webcam-snutter, bilder og bloggtekster.

Det er samme teamet som sto bak nett-dramaet SARA som har skapt Biff og MIA. SARA gikk på NRK Supers nettsider i perioden april 2008-juni 2009, 660 poster ble publisert og 206 filmer, som så langt har blitt vist 17 millioner ganger. Nytt siden SARA er at NRK Super nå også satser på å nå guttene.

- Gutta er mindre opptatt av intime betroelser og relasjonsdrama. Så i Biff har vi fokusert mer på ytre handling. Samtidig har vi diskutert veldig mye; hvor tøffe i trynet er egentlig 11-årige gutter? sier produsent Ingvill Marie Nyborg.

KONTINUERLIG TILBAKEMELDING

- Det mest spesielle med nett-drama er jo å få screena produktet sitt hver dag. Det er jo en kjempestor fordel fordi man alltid vet hva målgruppa synes. Samtidig kan det være litt slitsomt å hele tiden forholde seg til tilbakemeldinger. De er jo dønn ærlige og av og til ganske kjipe.

Teamet leser alt som kommer inn av kommentarer og hører på alt hva målgruppen sier.

- De får aldri velge hva som skal skje i historien. Det er ikke multi-choice. Men vi stiller av og til spørsmål om hva de tror kommer til å skje.

Selv om publikum ikke får bestemme direkte hva som kommer til å skje, har responsen stor innflytelse på hvordan serien utvikler seg.

- Vi lytter til hva det er som fanger interessen. I SARA introduserte vi en karakter vi ikke trodde kom til å være så viktig. Det var en jente som het Siv som ble pushet av moren sin til å bli flink i rytmisk sportsgymnastikk. Denne karakteren fikk veldig mye oppmerksomhet fra seerne. Det var noe ved henne de kunne kjenne seg igjen i. Da gjorde vi henne viktigere i serien og utvidet karakter-buen hennes.

REALISME

Nyborg forteller at de på SARA ofte fikk respons fra seere om at serien hadde hjulpet dem gjennom vanskelige tider.

- Vi lager jo ikke nett-drama for å hjelpe folk gjennom vanskelige tider, men når vi får den responsen så betyr det jo at det vi gjør oppleves ekte og sant av publikum. Jo sannere det oppleves, jo bedre.

- Samtidig hender det vi får responsen: ”Oi, dette er akkurat som på film!”. Noe vi tolker som at de mener det er en gigantisk klisje, noe de har sett i dårlige romantiske komedier. Men det er jo morsomt å leke med sånne klisjeer av og til. Det er jo mye vi kan si er realistisk.

I starten med SARA var formen så ny at det var mange som trodde det var ekte, selv om NRK presiserte tydelig på siden at det var en drama-serie.

- Formen er så intim at den gir dem frihet til å være mer realistiske og til å ta opp andre tema enn det du kan på TV. TV ser barna ofte sammen med foreldrene, og vi får mer tilbakemeldinger fra foreldrene om hva de mener er passende underholdning for barna. Mens nettdrama ser barna ofte alene.

LANGE LINJER

Med den nye serien har de hatt mer tid til å planlegge historien og mer av handlingen er lagt på forhånd.

- Med SARA lå vi veldig mye tettere på. Det var lite planlagt og mye ble gjort fra uke til uke. Noe som til tider var veldig slitsomt. Vi som lagde SARA hadde ikke laget drama før. Denne gangen har vi planlagt mye mer. De lange linjene i handlingen er lagt frem til sommeren.

Det foreligger synopsis for hva som skal skje uke for uke, detaljene i historien fylles inn etter hvert. Hver uke produseres det flere små videosnutter, bilder, blogginnlegg og et lengre filminnslag. Ukens film vises også på TV i Fin Fredag på NRK Super.

Serien er en blanding av flere medier. Nyborg forteller at de satser på å ha de viktigste konfliktene i serien i de ukentlige filminnslagene, og at de plasserer de mest dramatiske situasjonene der. Disse filmene skal jo også kunne sees frittstående på TV. Samtidig er det en liten produksjon uten store budsjetter. Det er ikke hver dag de kan fylle et klasserom med tretti elever. Derfor blir ofte de store situasjonene lagt til tekst, mens videoene fokuserer på kammer-drama.

- Det interessante er at seerne ikke husker hva det er de har lest og hva det er de har sett på film. De lever seg så inn i historien at det glir sammen.

Første innlegg på MIA ble lagt ut 1.februar, og Biff starter 4. februar. Nyborg sier de håper dette blir en serie som skal gå lenge, de satser på å følge karakterene til de går ut åttende klasse.

Les også: Det nye serieformatet


Kommentarer
RSS-feed

Kjempebra Ingvill !
Lykke til !



«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Carl Th. Dreyer møter filmstudenter

Skuespillerne klare for «Viktoria»

Anna Odell lager film om mobbing

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer