Norsk barnefilm – bedre enn sitt rykte

Norge er representert med tre filmer i barnefilmprogrammet Generation under årets filmfestival i Berlin, langfilmene Knerten og Bestevenner og kortfilmen Sinna Mann. Generation-programmet gir også ut en serie dvd-er med de beste filmene fra hvert års program, her er Norge representert med Torunn Lians Bare skyer beveger stjernene.

– Vi har hatt en tradisjon med å ha minst en norsk film hvert år i barnefilmkategorien. Dette må ha med å gjøre at deres filmindustri oppmuntrer til å lage barnefilmer av høy kvalitet, sa tidligere programansvarlig Thomas Hailer i et intervju med Rushprint i 2007.

Barnefilmene slår godt an i utenlandske festivaler, men får ofte lunkne kritikker her hjemme.

- Barnefilm har ikke noen høy status i filmmiljøet, men det er ikke noe som er spesielt for barnefilm, det gjelder all barnekultur. Kultur rettet mot barn blir sett ned på eller sett på som et springbrett videre. Men det er jo ikke noe lettere å lage en barnefilm enn en voksenfilm, snarere tvert i mot. Utfordringen med barnefilm er jo å lage noe som treffer på flere plan, noe som treffer både barna og foreldrene, sier Danckert Monrad-Krohn, leder for Barnefilmfestivalen i Kristiansand

Monrad-Krohn forteller at det inntrykket han har når han møter folk på festivaler i utlandet er at de kjenner godt til norsk barnfilm. Men han understreker at det ikke bare gjelder norsk barnefilm, skandinavisk barnefilm generelt har en høy status i utlandet.

- Sverige, Norge og Danmark er ofte representert i Generation-programmet i Berlin, men det er sjelden at Norge er så godt representert som i år. Det lages jevnlig gode barnefilmer i Norge. Det er gjennomarbeidede filmer, som stort sett er fortalte på ungenes premisser. Filmene som lages er veldig forskjellige så det er vanskelig å finne noen annen fellesnevner for dem enn at det er kvalitetsfilmer.

- Jeg synes det er morsomt at det er tatt ut filmer som er så forskjellige og representerer så ulikt publikumsnedslag her i Norge. Knerten var jo en publikumssuksess, mens Bestevenner ikke nådde ut til så mange og Sinna Mann er en veldig god, men samtidig ganske komplisert film. Det var en positiv overraskelse at Knerten ble tatt ut, man skulle kanskje tro at det var et så erkenorsk fenomen at den ikke ville kommunisere med et utenlandsk publikum.

Han sier at skikkelig kvalitetsfilm for de aller yngste, som ikke er animasjonsfilm er mangelvare internasjonalt. Derfor er filmer som Knerten, realfilmer som treffer barn i 4-5-årsalderen, svært ettertraktet i utlandet.

Monrad-Krohn påpeker at en viktig del av suksessen ligger i at barnefilm har vært et satsningsområde i norsk filmpolitikk. NFI har en målsetning om at 5 av 25 filmer hvert år skal være barnefilmer. At det er så klart definerte mål for barnefilmen er relativt nytt i Norge, mens det har vært satset lengre på dette i våre naboland. I Sverige og Danmark har de egne konsulenter for barnefilm.

- Jeg har tidligere ment at vi trenger en egen barnefilmkonsulent, men så lenge man har en klar målsetning om at en viss del av den årlige produksjonen skal være barnefilm, så er kanskje det nok. Det er klart at når vi nå har fått opp et visst volum, og det er rom for flere forskjellige sjangere, så har det et positivt utslag på hvordan norsk barnefilm oppfattes i utlandet. Vi får håpe den gode tendensen fra 2009 fortsetter, og så langt ser det jo sånn ut.