Etterlyser ny filmlab

Etter at Nordisk Film Post Production ble lagt ned har vi ikke lenger noen filmlab i Norge. Hvis man skal fremkalle film må man nå sende materialet til Sverige eller Danmark. Ekstrakostnadene og forsinkelsen gjør at film brukes mindre og mindre som opptaksmedium. I reklamebransjen er det gått helt over til det digitale, og tendensen sprer seg over til spillefilmen.

Fotograf Hallvard Bræin mener mange har mistet oversikten over konsekvensen i entusiasmen rundt det digitale.

- Vi har kastet oss ut i Red-revolusjonen med armer og bein. Vi er et foregangsland på det digitale, men nå betaler vi prisen for det. Bransjen befinner seg i et slags vakum og har ikke sett konsekvensene ennå.

Bræin mener film fortsatt er et langt bedre opptaksformat

- Resonansen i filmen er noe helt annet enn i det digitale. Du kan sammenligne det med musikk. Hvis du skal fremføre et klassisk stykke velger du et klassisk orkester med akustiske instrumenter. Du får ikke samme resultat med sampling. Det er en helt annen stofflighet og følsomhet i filmen.

Han legger til at filmen har større eksponeringsomfang både når det gjelder kontrast og farge, og høyere oppløsning enn det digitale foreløpig kan gi.

- Det er vanskelig å spå om filmens fremtid. Om alt kommer til å gå over til det digitale. Men det er interessant å se en film som Public Enemies, som lider sterkt av at den er filmet digitalt. Det digitale passer til noen ting, men ikke til alt.

Kostnadsbesparelsene er heller ikke så gode som først antatt, mener Bræin.

- Utgiftene til sikker lagring av materialet og etterarbeidskostnader til konvertering og prosessering gjør at det blir både dyrere og mer tidkrevende enn det mange har trodd.

At Norge ikke har egen film-lab gjør også Norge til et mindre attraktivt innspillingssted for utenlandske produksjoner.

- Vi har sett eksempler på utenlandske produsenter som vurderer å legge store produksjoner til Norge, men velger andre land fordi de ikke kan fremkalle film underveis i Norge. Det er jo en del av tryggheten å kunne fremkalle filmen i det samme landet. Norge blir et slags U-land i filmsammenheng og det er jo litt stakkarslig.

Bræin påpeker at det ikke bare går utover produksjonsmiljøet, men at det også gjør at vi ikke kan gjøre restaurering av gamle filmer i landet lenger. Han mener at det gjør det viktige arbeidet med å ta vare på norsk kulturarv vanskeligere.

Bræin mener det burde la seg gjøre å starte opp en ny lab i Norge.

- Man burde satse på å opprette en liten lab med kanskje tre ansatte. Laben kunne for eksempel legges til Storyline Studios på Jar hvor det er lokaler. Svært mye av det tekniske utstyret finnes allerede i landet hos forskjellige selskap, det eneste som mangler er det som trengs for selve den kjemiske fremkallingsprosessen. I tillegg finnes ekspertisen fra Nordisk Film Post Production. Hvis man prøver å begrense kostnadene på oppstart og drift og heller satser på en liten avdeling som en del av et større etterarbeidshus, burde dette være mulig å få til mener Bræin.

- Hva er det som er galt med film? Det er et bedre format og i tillegg er kostnadsforskjellene lavere enn det man har trodd. Det er egentlig et ganske enkelt valg.

Flere store aktører har vist interesse for å være med å starte en ny filmlab. Rushprint følger opp i kommende artikler.

Relaterte saker:

Masseoppsigelser hos Nordisk

Legger ned filmlaben

Filmlab – et kulturpolitisk valg

Pikslene tar over