Nyhetsbrev RSS


Er en ny filmlab realistisk?

Fotograf Hallvard Bræin ettersøkte i forrige uke en norsk filmlab. Rushprint har snakket med noen av aktørene som kunne være aktuelle for å starte en lab.

 

Er en ny filmlab realistisk?

Filmfotograf Hallvard Bræin tok i forrige uke til orde for å få startet en ny filmlab i Norge. Han mener nedleggelsen av filmlab i Norge gir uante konsekvenser for produksjon og bevaring av film.

Selskapet Cinevation i Drammen utvikler teknologiske løsninger for å overføre bilde og lyd til 35mm film.
 

- Det er veldig knotete når vi ikke har tilgang til lab i Norge. Vi har måttet lage oss mini-laber. Film er fortsatt et veldig levende medium rundt om i verden. sier Rune Bjerkestrand i Cinevation

Cinevation har ikke noen konkrete planer for å starte en ny lab, men de er veldig interessert i å være med å bidra. De har vært i kontakt med Storyline Studios og mener det ville vært perfekt å legge en lab til deres lokaler på Jar.

- Vi kan ikke drifte en lab, men vi kan bidra som kunde og vi kan bidra med teknologisk kompetanse. Vi jobber med å utvikle teknologi for å lagre digitale data på film. Film er et mye sikrere medium og lagre på, film holder i 500 år. Digitale taper må gjenkopieres hvert fjerde år og hver kopiering innebærer et tap i kvalitet. Denne teknologien vil kunne brukes for å lage alle typer data man har behov for å lagre i lang tid, ikke bare film, men dokumenter, statistikk osv. Dette prosjektet gjør at vi kommer til å ha stort behov for lab-tjenester fremover. Vi kan også bidra med en Cinevator (filmrecorder) til laben.

Bjerkestrand synes norske produsenter slurver når det gjelder å ta vare på råmateriale fra filmene sine for ettertiden.

- Når mer og mer filmes digitalt skytes det mye mer innhold. Den ferdige filmen overføres til 35mm film, men råmateriale forblir på disk eller blir i mange tilfelle borte. Mye av dette materiale har en verdi, men det blir ikke bevart.

Bjerkestrand mener det helt fint vil kunne la seg gjøre å drive en lab i Norge på en økonomisk forsvarlig måte. Han håper engasjerte fotografer, regissører og produsenter ser verdien i å fortsette å bruke film som opptaksformat og at de legger press på å få startet en ny lab.

- Laben i Nydalen gikk bedre og bedre. De hadde et tett, kompetent miljø og drev laben bra. At Nordisk la den ned er en ren strategisk avgjørelse for å optimalisere driften av selskapet deres. De har laber i Sverige og Danmark og så at de kunne redusere driftskostnadene sine ved å legge ned laben i Norge og overføre arbeidet til de andre labene.

Knud Bjørne-Larsen, administrerende direktør i Storyline Studios sier at de er positive til forslaget fra Cinevation, men at de må se at det kan lønne seg økonomisk.

- Er det en god forretning, så kan vi være med. Men dette må dokumenteres bedre først. Det må også skaffes en investor. Vi har en scanner, flere filmkamera og kan bidra med lokaler. Jeg tror dette er en ide som må tenkes på et kortsiktig plan. Det er ikke lang tid vi vil ha behov for å lage visningskopier på film tid til kinoene, og etter det vil det bli vanskelig å drive en lab i Norge.

Bjørne-Larsen sier at Storyline har konvertert helt over til digitalt. Hovedmarkedet for en filmlab i Norge vil være spillefilmproduksjonene og de dyreste reklamefilmene.

- De må nå sende filmen til Stockholm eller København for å få den fremkalt. Det eneste som tapes på det er en dag i transport. Det var jo mange som gjorde det på denne måten mens vi ennå hadde lab i Norge. Situasjonen er ikke så veldig annerledes.

Etterlyser ny filmlab
 


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Carl Th. Dreyer møter filmstudenter

Skuespillerne klare for «Viktoria»

Anna Odell lager film om mobbing

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer