En bastion for fall?

NRK vurderer i en ny rapport å sette ut all produksjon av tv-drama. Det kan være en mulighet til sårt tiltrengt fornyelse, skriver Kjetil Lismoen.
 

Rapporten, som ble publisert på NRKs intranettsider denne uken, kan bli dramatisk for de ansatte i dramaavdelingen. Men den behøver ikke bli dramatisk i negativ forstand for repertoaret.  

NRK har vært den fremste garantisten for kvalitetsdrama for norske tv-seere, og har oppnådd høye seertall. Men lovnaden fra allmennkringkasteren om ”et godt og variert norsk dramatilbud”, bør i beste fall ses på som en oppfordring til debatt. Og om vi skal se for oss en Emmypris, slik et av målene for norsk dramaproduksjon har vært, gjenstår det mye.

Den nødvendige fornyelse og tilnærming overfor nye seergrupper vi har sett i norsk film de siste 10 årene, synes å være en fraværende strategi for dramaledelsen i NRK.

 

Det er positive kvaliteter ved serier som Berlinerpoplene, Himmelblå og Harry og Charles. Men nyskapende eller moderne er de ikke. De gir oss isteden en tilbakeskuende visjon av Norge som en homogen lekegrind uten flerkulturelle innslag eller den  kompleksiteten vi kjenner fra gullalderen i amerikanske tv-drama. Mens dansk og svensk tv-drama favner bredt og smalt, fra de helt store nasjonale krønikene til mindre dramaer om marginaliserte grupper, ønsker NRK Drama å nå ut til alle med hver satsing.

 

De anslagene til en visuell utforskning vi så i Størst av alt, er ikke fulgt opp. I kjølvannet av den serien oppsto det en debatt blant de medvirkende om det tungrodde NRK-maskineriet. Fotografen John Christian Rosenlund gikk hardt ut og mente at om man skal vinne en Emmy, kan man ikke stille med bedriftslaget og treski. Man kan ikke utsette en produksjon fordi fotografen er utlånt til Sporten.

Mye av suksessen i dansk tv-drama kan knyttes til den omleggingen dramaavdelingen i Danmarks Radio i sin tid gjennomførte, og som minner om den omleggingen NRK nå vil vurdere. Den danske dramasjefen Ingolf Gabold legger heller ikke skjul på at nøkkelen til det dansk tv-dramaets suksess ligger der – i åpningen ut mot talentene i det eksterne produksjonsmiljøet.

Ved årtusenskiftet tok norsk film et avgjørende brudd med den lukkede, statsautoriserte filmen da bastionen Norsk Film AS ble lagt ned. Et tilsvarende tøvær må til innen tv-dramaet. Det behøver ikke bety nedleggelse. Men det er den veien det gjerne går når film- og tv-produksjon handler mer om å bevare arbeidsplasser enn å forberede framtidens store tv-opplevelser.

 

Denne kommentaren sto på trykk i Aftenposten onsdag 17.11.
      
Les også Fredrik Hestvolds innlegg i debatten om planene om å legge ut NRKs dramaproduksjon.
      

 

1 kommentar til En bastion for fall?

  1. Det er grunn til å merke seg Kjetil Lismoens argumenter i forbindels med NRK s nedleggelse av dramaavdelingen. Fornyelse kommer svært sjelden fra gamle institusjoner som gjentatte ganger har vist at de ikke har mye nytt å fare med. Sannsynligheten er større for at regionene og nye unge miljøer kan produsere fortellinger som går rett inn i vår tid og gjør fortiden dagsaktuell. Det eneste som vil gå tapt er arbeidsplasser i Oslo. Flyttes midlene til regionene kan vi foruten historier som angår folk flest, på sikt gi den nasjonale bransjen flere arbeidsplasser og det store publikummet noe alle kan være stolte av. Siden regionene har blikk mot et internasjonalt marked, kan vi kanskje få norsk tv drama på europeiske skjermer.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

En bastion for fall?

NRK vurderer i en ny rapport å sette ut all produksjon av tv-drama. Det kan være en mulighet til sårt tiltrengt fornyelse, skriver Kjetil Lismoen.
 

Rapporten, som ble publisert på NRKs intranettsider denne uken, kan bli dramatisk for de ansatte i dramaavdelingen. Men den behøver ikke bli dramatisk i negativ forstand for repertoaret.  

NRK har vært den fremste garantisten for kvalitetsdrama for norske tv-seere, og har oppnådd høye seertall. Men lovnaden fra allmennkringkasteren om ”et godt og variert norsk dramatilbud”, bør i beste fall ses på som en oppfordring til debatt. Og om vi skal se for oss en Emmypris, slik et av målene for norsk dramaproduksjon har vært, gjenstår det mye.

Den nødvendige fornyelse og tilnærming overfor nye seergrupper vi har sett i norsk film de siste 10 årene, synes å være en fraværende strategi for dramaledelsen i NRK.

 

Det er positive kvaliteter ved serier som Berlinerpoplene, Himmelblå og Harry og Charles. Men nyskapende eller moderne er de ikke. De gir oss isteden en tilbakeskuende visjon av Norge som en homogen lekegrind uten flerkulturelle innslag eller den  kompleksiteten vi kjenner fra gullalderen i amerikanske tv-drama. Mens dansk og svensk tv-drama favner bredt og smalt, fra de helt store nasjonale krønikene til mindre dramaer om marginaliserte grupper, ønsker NRK Drama å nå ut til alle med hver satsing.

 

De anslagene til en visuell utforskning vi så i Størst av alt, er ikke fulgt opp. I kjølvannet av den serien oppsto det en debatt blant de medvirkende om det tungrodde NRK-maskineriet. Fotografen John Christian Rosenlund gikk hardt ut og mente at om man skal vinne en Emmy, kan man ikke stille med bedriftslaget og treski. Man kan ikke utsette en produksjon fordi fotografen er utlånt til Sporten.

Mye av suksessen i dansk tv-drama kan knyttes til den omleggingen dramaavdelingen i Danmarks Radio i sin tid gjennomførte, og som minner om den omleggingen NRK nå vil vurdere. Den danske dramasjefen Ingolf Gabold legger heller ikke skjul på at nøkkelen til det dansk tv-dramaets suksess ligger der – i åpningen ut mot talentene i det eksterne produksjonsmiljøet.

Ved årtusenskiftet tok norsk film et avgjørende brudd med den lukkede, statsautoriserte filmen da bastionen Norsk Film AS ble lagt ned. Et tilsvarende tøvær må til innen tv-dramaet. Det behøver ikke bety nedleggelse. Men det er den veien det gjerne går når film- og tv-produksjon handler mer om å bevare arbeidsplasser enn å forberede framtidens store tv-opplevelser.

 

Denne kommentaren sto på trykk i Aftenposten onsdag 17.11.
      
Les også Fredrik Hestvolds innlegg i debatten om planene om å legge ut NRKs dramaproduksjon.
      

 

One Response to En bastion for fall?

  1. Det er grunn til å merke seg Kjetil Lismoens argumenter i forbindels med NRK s nedleggelse av dramaavdelingen. Fornyelse kommer svært sjelden fra gamle institusjoner som gjentatte ganger har vist at de ikke har mye nytt å fare med. Sannsynligheten er større for at regionene og nye unge miljøer kan produsere fortellinger som går rett inn i vår tid og gjør fortiden dagsaktuell. Det eneste som vil gå tapt er arbeidsplasser i Oslo. Flyttes midlene til regionene kan vi foruten historier som angår folk flest, på sikt gi den nasjonale bransjen flere arbeidsplasser og det store publikummet noe alle kan være stolte av. Siden regionene har blikk mot et internasjonalt marked, kan vi kanskje få norsk tv drama på europeiske skjermer.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY