Å gå løs på en merkevare

Nå er det klart for et nytt kapittel i Fritt Vilt-franchisen. Denne gangen er det forhistorien som skal fortelles og handlingen er flyttet tilbake til 70- og 80-tallet. Filmen er spillefilmsdebuten til regissør Mikkel Brænne Sandemose. Men hvordan er det å debutere med en franchise som er så etablert i Norge?

- Jeg kjenner det litt nå når det nærmer seg premieren. Det er ganske stort, når jeg har hørt planen for hvordan det skal markedsføres så er det med pauker og basuner. Men jeg har ikke tenkt så mye på det før nå.

Rett før jul for to år siden ble han kontaktet av Fantefilm med spørsmål om han ønsket å gjøre filmen.

- Jeg fikk en pitch av historien slik den var den gang. Ideen i seg selv var Fritt Vilt III. Tanken om å lage en rendyrket skrekkfilm. Det var det som var konseptet i starten. Det var ikke så detaljert hva storyen var, det ble også sagt at dette er formbart og at dette bare var tanken som var sådd om hvordan filmen skulle bli. Vi hadde en ærlig samtale om hvor ambisjonsnivået lå og hva som var ønsket for filmen. Jeg opplevde at de hadde veldig høye ambisjoner for filmen, og det var egentlig det jeg tok med meg hjem når jeg vurderte om dette var en film jeg hadde lyst til å lage. Det ble mer den personlige beslutningen: Ville jeg debutere med en skrekkfilm? Ville jeg at det skal være i Fritt Vilt-sjangeren? Ville jeg at det skal være en treer? Jeg måtte bare hoppe over de tankene som skeptikerne har om at det er en treer, som jeg egentlig følte var litt uvesentlig i forhold til filmen jeg skulle lage. Vi ble veldig fort enige om hva premissene for filmen var og jeg så for meg at dette kom til å være en helt super anledning for meg til å spillefilmdebutere.

Sandemose forteller at skrekkfilm ligger tett opptil hans egen filmsmak. Han liker skrekkfilm godt, men regner ikke seg selv som en skrekkfilm-fantast.

- Thriller, skrekk, action, store filmer, det er som regel det jeg går og ser på kino. Jeg er nok den typen. Selv om jeg ser det jeg kommer over av film, så er det filmer som Ridley Scotts Robin Hood jeg går og gleder meg til å se. Så det var ikke langt fra mitt umiddelbare ståsted. Jeg liker skrekk godt, men jeg er helt på bar bakke når det kommer til undersjangere med zombier, overnaturlige evner og sånne ting. Det er ikke meg i det hele tatt. De som ikke er så opptatt av sjangeren tenker sikkert at det er vel samme røra, men for meg går det en distinkt linje der. I vår film er det en realisme. Selv om ting er satt på spissen og man har laget et opphøyet univers så er det et godt stykke fra det til at folk står opp fra de døde.

Sandemose forteller at han opplever en enorm interesse for filmen i målgruppen.

- Mitt fadderbarn som nå er 15, kan ikke vente på premieren. Og det er MANGE av dem. De skriver om det på internett og har kjøpt billetter allerede. Allerede da vi var ute på casting merket vi at det er en utrolig interesse. Den jobben de to første filmene har gjort har hjulpet meg underveis. Det er en enorm goodwill til prosjektet.

Han forteller at forventningene publikum har til filmen, er noe han har tatt veldig på alvor underveis i arbeidet.

- Det har vi jobbet med både i manussammenheng og under klippen hvor vi har hatt testvisninger for de som er i primærmålgruppen. Det er en underholdningsfilm og man har en målgruppe som er veldig konkret. Det må man bruke til noe positivt. Når man begynner å bruke det får man mye igjen for det.

Han forteller at så snart de hadde en klipp som var forståelig, og før de hadde restopptak, hadde de en testvisning.

- Da stilte jeg mange konkrete spørsmål om ting jeg selv var usikker på og ting jeg visste hadde mangler. Så må man selvfølgelig ha et filter på når man får tilbakemeldingene og filtrere ut de kommentarene som ikke treffer på den filmen en ønsker å lage. Det har vel blitt sånn passe vanlig med testvisninger, jeg opplever at de fleste har testvisninger hvor de viser filmen for andre folk i bransjen. Det er også viktig, og det har jo vi også hatt. Men i en sånn type film som dette er det viktig å ha med seg primærmålgruppen.

- Man må spille på hva det er tilskueren forestiller seg skal skje. Når man kommer inn i salen vet man hva slags film det er man skal se. Det er veldig morsomt på testvisninger, fordi man ser at de legger ekstra informasjon i alt. De tenker sånn, ”Nå kommer det sikkert noen gjennom vinduet”. Hvorfor tror du det? Det er bare et vindu. Det er lettere å ta ut ting fordi publikum legger til ting hele tiden. De sitter og pusler ting sammen og det er gøy å jobbe med.

Fritt Vilt III forteller forhistorien til de andre filmene, ingen av skuespillerne fra de to forrige filmene er med. Sandemose forteller at det var en viktig grunn for at han tok jobben at grepet gir ham muligheten til å starte fra scratch. Treeren går tilbake og forteller bakhistorien til karakteren som er morderen i de andre filmene, samtidig var det viktig for Sandemose å ikke gi alle svarene.

- Jeg var veldig bevisst på at vi ikke skulle fortelle alt. De som er i målgruppen tror de vil vite alt, men hvis de faktisk fikk vite alt tror jeg de hadde ombestemt seg. Det er noe med det hjernen lager av historier og det de setter sammen selv av egne teorier og tanker som gjør det spennende. Der har vi gått tilbake og holdt igjen informasjon. Man drypper ut om årsakene til at han har blitt som han er, mye tydeligere drypp enn i de tidligere filmene, men uten at man sitter igjen med alle svarene.

I motsetning til de to forrige filmene som begge var veldig knyttet til et konkret sted, et nedlagt hotell i den første og et sykehus i den andre, foregår treeren over mange flere locations.

- Det er ikke bare et holdepunkt i historien, menneskene i denne filmen er på flukt. Jeg er veldig glad i å jobbe ute hvis jeg har anledning til det. Denne filmen flytter handlingen ut i naturen og bruker det som en scenografi. Vi har derfor brukt mye tid på å reise rundt i Norge og finne ekstreme steder, finne de naturelementene som gjør det til en stor kinoopplevelse.

- Australske Wolf Creek har vært en referanse i forhold til hvordan den bruker naturen i en historie som skildrer en slik presset situasjon. En annen referanse har vært Eden Lake. Jeg opplever den som en veldig moderne skrekkfilm. Men den er altfor mørk og destruktiv i forhold til den filmen vi har laget. Den starter mørkt og forsvinner bare lenger ned i dypet.

Fritt Vilt-filmene har vært en stor suksess både i Norge og utenlands.

- Det er en type film mange liker å se fordi man vet hva man går til. Er det godt laget får man en skikkelig heisa-tur, man blir dratt opp og ned høyder og bølgedaler, man er redd og man ler. Så kommer man ut og så har ikke verden blitt noe bedre, men det vet man før man går inn. Man har ikke lært noe, men man har hatt det veldig gøy. De to første filmene har truffet veldig godt på det og det mener jeg vi har gjort i denne filmen også. I likhet med de to andre filmene har vi klart å få så mye som mulig av pengene ut på lerretet. Filmene er smart tenkt i forhold til å få brukt de pengene man har til å få til en så rik og stor film som mulig. Det tror jeg publikum setter pris på.

Selv om holdningene til sjangerfilm har blitt bedre i Norge, mener Sandemose at det fortsatt er nok folk som rynker på nesa av denne typen film.

- Jeg vet ikke om de tenker at det ikke er bra nok å lage en sånn film, eller om det er det at det ikke er viktig nok. Det gir jeg egentlig fullstendig blanke i. Det får de bare holde på med. Jeg kommer sikkert også til å lage en viktig film en gang når det er viktig for meg å lage den. Akkurat nå synes jeg det er utrolig gøy å få anledning til å lage en film som jeg synes er utrolig morsom å lage, for et publikum som synes det er morsomt og gleder seg til å se den. Det er viktig at det er rom for å lage begge deler i Norge og man må ha forståelse for at man bør lage begge deler.