Nyhetsbrev RSS


Tiåret som detroniserte regissøren

De siste ti årene har tilhørt de uavhengige produsentene, på godt og vondt, mener Elsa Kvamme. De regissørene som har kommet best ut av det er de som er medeiere i et etablert selskap.

 

Tiåret som detroniserte regissøren

Jeg satt på flyet ved siden av en tysk filmprodusent, og berømmet de siste års tyske filmer, med De andres liv som et høydepunkt. ”Det var enda bra den ble laget” var svaret. For dette var et prosjekt regissøren hadde gått fra produsent til produsent med i flere år, og først da Goodbye Lenin ble suksess valgte en produsent virkelig å satse.

Hvorfor kastet produsentene seg ikke over et så fremragende prosjekt? Jeg så filmen flere ganger, uten at reginavnet festet seg. Men så traff jeg ham i heisen. To meter høy, med et barokt ansikt omgitt av gyldne Lord Fauntleroykrøller. Florian Henckel von Donnersmarck var defintivt ikke typecast som regissør på en film som ytre sett handlet om overvåkning i DDR.

Typecast, eller branding, er i økende grad blitt viktig det siste tiåret, også for regissørene, og rumenske Christian Mungiu ville nok hatt mer troverdighet enn von Donnersmarck. Men han hadde et enda mer umulig prosjekt. Bare tittelen. 4 måneder 3 uker og 2 dager… Også han gikk fra produsent til produsent, men ingen trodde noen ville kjøpe billetter for å se en ”abortfilm” fra kommunismens tid, så han endte med å produsere den selv, i tillegg til også å skrive og regissere. God gammel auteur extreme, eller Bent Hamer-modellen. Mungius film vant som kjent gullpalmen i Cannes.

At muren falt var kanskje medvirkende også til at Norsk Film ble nedlagt og den statlige filmkapitalen ble frigjort med intensjonen om dristigere og mindre byråkratisk konsulentbehandling, og større frihet og investeringsrom for produsenten. Men plutselig var alle var enige om at auteuren måtte vekk. Det ble også forbudt for regissører å produsere sine egne spillefilmer, med unntak av Bent Hamer. Her kan mange gode prosjekter ligge begravet. Jens Lien fikk i sin tid nei til å produsere Den brysomme mannen, til tross for at han hadde eget selskap og alt det formelle i orden. Han fant til slutt Jørgen Storm Rosenberg, men hvem ville i dag produsert den filmen, etter å ha sett det endelige regnskapet? Og hva ville tiåret vært uten Liens regi av Petronella Barkers designofili i møte med Trond Fausa Aurvågs eksistensielle smerte?

Vil du lese hele saken? Slå til på vårt abonnementstilbud og få denne jubileumsutgaven tilsendt som ekstra bonus.


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Carl Th. Dreyer møter filmstudenter

Skuespillerne klare for «Viktoria»

Anna Odell lager film om mobbing

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer