Nyhetsbrev RSS


Å gå glipp av Kristoffer Joner

Å bedømme et skuespillertalent kan være skummelt, skriver Øystein Stene. Som medlem av opptakskomiteen til Teaterhøgskolen frykter han at han skal gå glipp av en ny Kristoffer Joner.
 

 

Å gå glipp av Kristoffer Joner

Jeg blir utrolig ydmyk av å se den ene kandidaten etter den andre komme inn og gjøre seg sårbar foran oss (foto: Kristoffer Joner og Nikolaj Cleve Broch i "Den siste revejakta").

Snart begynner første runde med opptak til Teaterhøgskolen. Jeg har sittet i førstejuryen de siste 3 åra. Og hvert år har jeg hatt i bakhodet: Vi slapp ikke inn Kristoffer Joner. Selv om det var lenge før min tid, vil ikke jeg være med å begå den bommerten igjen.

Vi har alle slags type søkere. Noen med lang bakgrunn og flere års skuespillererfaring, andre har omtrent ikke stått på en scene før. Men det er en sterk overvekt av jenter, og vi har alt for få søkere med fremmedkulturell bakgrunn.

Hva det skyldes er uklart, men jeg tror vi hadde vært tjent med et skolevesen som gjør at flere må prøve seg som skuespillere. Det er nemlig ikke sånn at de bråkjekke, de utadvendte eller de veltilpassede har størst naturtalent for dette. Jeg vil nesten heller si tvert imot: Det krever sensitivitet, ærefrykt og nysgjerrighet å bli en god skuespiller.

Vi tar inn åtte studenter i året, fire gutter, fire jenter. Folk søker igjen og igjen, år etter år. Det er ikke så rart; du har sånn ca. to promilles sjanse for å komme inn. Så oddsene er ikke akkurat på din side, for å si det forsiktig. Det betyr samtidig at de som kommer inn, er utrolig talentfulle og motiverte.

Men hvorfor sitter vi igjen med akkurat disse 8?

Å bedømme et skuespillertalent kan være utrolig komplisert og skummelt. Synsing og personlig smak står alltid i fare for å farge en avgjørelse. Likevel finnes det noe det går an å se etter, i første omgang, ved første runde.

Personlig kikker jeg etter evnen til å gjennomleve. Hva vil det si? Jo, at kandidaten kan tro på den situasjonen karakteren befinner seg i, at de dilemmaer som finnes i teksten blir sanne. Dernest det vi ofte kaller ”tilgang til det emosjonelle apparatet”: Er kandidaten i kontakt med sine egne følelser? Og tør hun/han å la dem komme til uttrykk? Uten at det blir privat, altså at det henger sammen med karakterens problemer, ikke kandidatens.

Dessuten er det fint om kandidaten ikke ”spiller tilstand”, som vi sier: At hun/han greier å spille mer enn bare én følelse, at det er en prosess og klar vilje hos karakteren. Og spontanitet er viktig; evnen til å følge impulser, ikke blokkere seg, være åpen og oppriktig. Å kunne være levende, skapende og lyttende i øyeblikket er en essensiell evne, alt kan ikke tenkes ut og planlegges på forhånd.

Skuespilleri er øyeblikkets kunst. Det skjer der og da. Og i første opptaksrunde skjer det med en monolog over 4 nådeløst korte minutter. Jeg blir utrolig ydmyk av å se den ene kandidaten etter den andre komme inn og gjøre seg sårbar foran oss. Mange har også et stort og intens behov for å kommunisere, og det er alltid ambivalent å avvise noen som virkelig har noe på hjertet.

Men det skumleste er: med 400 kandidater på en uke er det nesten umulig å ikke gjøre feil. Så selv om jeg bøtter på med kaffe, noterer så jeg får blemmer, tenker og diskuterer med de andre jurymedlemmene hvert ledige sekund, går jeg likevel til sengs om kvelden med en viss frykt for å ikke ha tatt inn den neste Kristoffer Joner.
 

                                                                                                                                                                                                                                                                                                             Øystein Stene skal skrive fast om skuespillerkunst på film på Rushprint.no. Han er litteraturviter og førstelektor ved Teaterhøgskolen, Kunsthøgskolen i Oslo. Har publisert et par romaner og hatt manus og regi på en rekke kortfilmer. Arbeider for tiden med en bredt anlagt introduksjonsbok til skuespillerkunsten.


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Carl Th. Dreyer møter filmstudenter

Skuespillerne klare for «Viktoria»

Anna Odell lager film om mobbing

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer