Kraftig kritikk mot Fjellfinnhua

Den samiske skuespilleren Nils Utsi og den samiske musikeren Mari Boine kritiserer dokumentaren Fjellfinnhua i dagens Aftenposten.

- Filmen er blitt en skivebom. Kildeutvalget er grovt ensidig. Uttalelser som gjentas og gjentas om at samer har fått etniske særrettigheter i Finnmark, har overhodet ikke rot i virkeligheten. Finnmarksloven gir lik rett til utmarksressurser for alle innbyggere i Finnmark, uansett om de er norske eller samer, mener Utsi.

Fjellfinnhua hadde premiere under Tromsø Internasjonale Filmfestival på onsdag. Filmen er regissert av Guro Saniola Bjerk. Da Saniola Bjerk jobbet som reporter i NRK Finnmark opplevde hun å bli stemplet som rasist fordi hun brukte ordet ”fjellfinnhua” på radio. Denne opplevelsen gjorde at hun startet arbeidet med filmen. Filmen skildrer konflikten mellom samer og nordmenn i Finnmark de siste 30 årene. Fjellfinnhua er allerede kjøpt av NRK og flere utenlandske TV-kanaler.

Nils Utsi var selv med i filmen, og han angrer ikke på at han stilte opp.

- Guro har gjort en god jobb med å skildre finnmarkingenes kjærlighet til naturen og eget fylke, og filmen har mange flotte scener. Derfor er det synd at den gjennomsyres av ubegrunnet angst for at de medvirkende på noen måte er utestengt fra ressursene, vektlegger han.

Mari Boine er positiv til at Guro Saniola Bjerk tar tak i denne konflikten på film. Men hun har delte følelser for det ferdige resultatet.

- Hun bruker seg selv på en ærlig måte, men filmen skjemmes av en rekke unøyaktigheter og grove faktafeil. Man burde kunne forvente en mer balansert fremstilling når filmskaperen har holdt på med dette i syv år. Det er slik at feilaktige oppfatninger om samiske særrettigheter florerer i samfunnsdebatten, og det er helt greit at Saniola Bjerk løfter dem frem. Det er likevel farlig hvis denne filmen blir stående alene og uimotsagt. Jeg håper derfor at filmskaperen får mulighet til å lage flere filmer om temaet, slik at nyansene kommer frem.

BEVISST PROVOKASJON

Guro Saniola Bjerk innrømmer at hun har tatt noen kunstneriske friheter i forholdt til balanseringen av stoffet. Men hun understreker at filmen er ment som en provokasjon.

- Det er ikke min oppgave som filmskaper å presentere noe balansert, slik at folk etterpå gjesper og sier at, ”å ja, var det ikke verre”. Jeg tror reaksjonene kommer fordi jeg har laget noe som er utenfor det som i mange år har blitt sett på som stereotypiske oppfatninger av samer og samiske rettigheter.

Hun kritiseres blant annet for en sekvens hvor laksefiskere i Tanaelva diskuterer frykten for at de i fremtiden ikke vil få lov å fiske i elva på grunn av Finnmarksloven. Denne loven omfatter ikke fisket i elva. Saniola Bjerk forsvarer seg med at det ikke er hennes uttalelser, men at hun ønsker å fremvise hva slags diskusjoner som foregår i Finnmark.

- Filmen er laget for å skape debatt, og det har jeg jo i aller høyeste grad oppnådd.

Aftenposten: – Fjellfinnhua, en skivebom