Nyhetsbrev RSS


- Det handler ikke bare om penger

- Det er altfor mange små produksjonsselskaper i Norge som ikke kan klare å opprettholde den profesjonaliteten som skal til for å produsere de "store" dokumentarfilmene , mener tidligere dokumentarfilmkonsulent Bodil Cold-Ravnkilde.

 

- Det handler ikke bare om penger

Fra dokumentarfilmen Lykkens Grøde Foto: Hilde K. Kjøs, Skofteland Film AS.

Flere filmskapere har i Rushprint de siste ukene omtalt vilkårene for dokumentarfilm i Norge som ”håpløse”. Norsk Filminstitutt får inn rekordmange søknader til dokumentarfilm, men har ikke økt støtten. Resultatet er flere filmer som ikke får støtte, og støtten som gis er liten i forhold til budsjett og arbeidet som legges inn i filmene.

Under et kulturpolitisk møte i sommer kom en gruppe dokumentarister med et opprop til kulturminister Trond Giske: Støtten til dokumentarfilm må dobles innen 2010.

I går ble Kulturløftet 2 lagt frem av kulturminister Trond Giske. I de 17 punktene som ble fremlagt, heter det i punkt 5 at ” Norge skal bli ledende i Norden på film, TV-drama og dokumentar, og at 25 % av kinomarkedet skal bestå av norske filmer”. Utenom dette står det ingenting særskilt om dokumentarfilm.

Norge har allerede en høy andel  av dokumentarfilm. I fjor var fem av 25 filmer vist på kino en dokumentar. Flere norske dokumentarfilmer reiser også verden rundt på festivaler, vinner priser og blir lagt merke til internasjonalt.

Bodil Cold-Ravnkilde var dokumentarfilmkonsulent i Norsk Filminstitutt fra 2006-2008. I fem år arbeidet hun som dokumentarfilmkonsulent ved det Danske Filminstituttet.

Hun ser positivt på fremtiden til norsk dokumentarfilm.

- Jeg syntes kanskje ikke det er så viktig med hvem som er ledende i Norden. Det er viktigere å lage dokumentarfilmer som vi aldri glemmer. Her ligger det opplagte muligheter hos norske dokumentarister. Jeg tror norsk dokumentarfilm spesielt har gode framtidsutsikter, mener Ravnkilde.

Tidligere dokumentarfilmkonsulent i NFI, Bodil Cold-Ravnkilde (Foto: Kristina Meyn Krogvold)

Hun mener det handler mer om ideene og engasjement, enn om pengene som tildeles.

- Det blir produsert kjempebra dokumentarfilmer i Sverige, Danmark og Finland, for de samme pengene eller mindre som i Norge. Det handler først og fremst ikke om penger. Det handler om å ha noe på hjertet, så mye at man bare må lage film.

I Danmark går rundt 12 prosent av alle tildelingene til kort- og dokumentarfilm. Til sammen er det satt av 41,4 millioner kroner til kort- og dokumentarer. Det er mindre enn i Norge, der 50,4 millioner (2009) er satt av til kortfilmer og dokumentar.

- Det blir laget fremragende dokumentarfilmer i Danmark på budsjetter som ligner de norske. Forskjellen på Danmark og Norge er at veien til å bli profesjonell dokumentarist er lengre i Danmark. De aller fleste går på dokumentarfilmlinjen på Filmskolen, som er en 4-årig utdannelse. Og så kan man sitt håndverk, mener Ravnkilde.

I følge tall fra Det Danske Filminstituttet ble det i fjor laget 21 dokumentarfilmer. Kun fire var produsert spesielt opp mot kinovisning. Mesteparten var laget for TV-kanalen DR. De fire kinofilmene var 60 minutter og lengre, med et gjennomsnittsbudsjett på  695 750 kroner. Opptil 38 prosent av totalbudsjettet var finansiert med subsidier fra Det Danske Filminstituttet.

- Det sendes ikke flere dokumentarfilmer på DR enn det gjør på NRK. I Sverige derimot er SR veldig sterke på dokumentarsiden. Jeg tror man må bestemme seg om filmen man lager er en dokumentar for kino eller TV?  Som for eksempel Lykkens Grøde. Begge deler kan være bra, men det er en forskjell i finansieringen, tror den tidligere NFI-konsulenten.

I forrige uke sa produsent i produksjonsselskapet Corax, Magne Hagen Sleire, at de etter 11 år i bransjen slutter å lage dokumentarfilm. Finansieringsbiten er blitt for tøff. Sleire nevner at NFI bidrar til å holde i live et stort antall enkeltmannsforetak. Det svekker de solide selskapene som jevnlig produserer gode dokumentarer.

Ravnkilde er enig.
 

- Det er altfor mange små produksjonsselskaper i Norge. Som ikke kan klare å opprettholde den profesjonaliteten som skal til for å produsere de "store" dokumentarfilmene. 

- Det er ideens bæredyktighet som i fremtiden vil skape unike norske dokumentarfilmer.


Les hele det rødgrønne Kulturløftet 2 her.

Les dokumentarinnlegget fra John M. Jacobsen og Åge Hoffart her, og innlegg fra Dokumentaristene. Stig Andersen skrev nylig dette innlegget til dokumentarfilmdebatten.

 


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Carl Th. Dreyer møter filmstudenter

Skuespillerne klare for «Viktoria»

Anna Odell lager film om mobbing

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer