Nyhetsbrev RSS


- Det handler ikke bare om penger

- Det er altfor mange små produksjonsselskaper i Norge som ikke kan klare å opprettholde den profesjonaliteten som skal til for å produsere de "store" dokumentarfilmene , mener tidligere dokumentarfilmkonsulent Bodil Cold-Ravnkilde.

 

- Det handler ikke bare om penger

Fra dokumentarfilmen Lykkens Grøde Foto: Hilde K. Kjøs, Skofteland Film AS.

Flere filmskapere har i Rushprint de siste ukene omtalt vilkårene for dokumentarfilm i Norge som ”håpløse”. Norsk Filminstitutt får inn rekordmange søknader til dokumentarfilm, men har ikke økt støtten. Resultatet er flere filmer som ikke får støtte, og støtten som gis er liten i forhold til budsjett og arbeidet som legges inn i filmene.

Under et kulturpolitisk møte i sommer kom en gruppe dokumentarister med et opprop til kulturminister Trond Giske: Støtten til dokumentarfilm må dobles innen 2010.

I går ble Kulturløftet 2 lagt frem av kulturminister Trond Giske. I de 17 punktene som ble fremlagt, heter det i punkt 5 at ” Norge skal bli ledende i Norden på film, TV-drama og dokumentar, og at 25 % av kinomarkedet skal bestå av norske filmer”. Utenom dette står det ingenting særskilt om dokumentarfilm.

Norge har allerede en høy andel  av dokumentarfilm. I fjor var fem av 25 filmer vist på kino en dokumentar. Flere norske dokumentarfilmer reiser også verden rundt på festivaler, vinner priser og blir lagt merke til internasjonalt.

Bodil Cold-Ravnkilde var dokumentarfilmkonsulent i Norsk Filminstitutt fra 2006-2008. I fem år arbeidet hun som dokumentarfilmkonsulent ved det Danske Filminstituttet.

Hun ser positivt på fremtiden til norsk dokumentarfilm.

- Jeg syntes kanskje ikke det er så viktig med hvem som er ledende i Norden. Det er viktigere å lage dokumentarfilmer som vi aldri glemmer. Her ligger det opplagte muligheter hos norske dokumentarister. Jeg tror norsk dokumentarfilm spesielt har gode framtidsutsikter, mener Ravnkilde.

Tidligere dokumentarfilmkonsulent i NFI, Bodil Cold-Ravnkilde (Foto: Kristina Meyn Krogvold)

Hun mener det handler mer om ideene og engasjement, enn om pengene som tildeles.

- Det blir produsert kjempebra dokumentarfilmer i Sverige, Danmark og Finland, for de samme pengene eller mindre som i Norge. Det handler først og fremst ikke om penger. Det handler om å ha noe på hjertet, så mye at man bare må lage film.

I Danmark går rundt 12 prosent av alle tildelingene til kort- og dokumentarfilm. Til sammen er det satt av 41,4 millioner kroner til kort- og dokumentarer. Det er mindre enn i Norge, der 50,4 millioner (2009) er satt av til kortfilmer og dokumentar.

- Det blir laget fremragende dokumentarfilmer i Danmark på budsjetter som ligner de norske. Forskjellen på Danmark og Norge er at veien til å bli profesjonell dokumentarist er lengre i Danmark. De aller fleste går på dokumentarfilmlinjen på Filmskolen, som er en 4-årig utdannelse. Og så kan man sitt håndverk, mener Ravnkilde.

I følge tall fra Det Danske Filminstituttet ble det i fjor laget 21 dokumentarfilmer. Kun fire var produsert spesielt opp mot kinovisning. Mesteparten var laget for TV-kanalen DR. De fire kinofilmene var 60 minutter og lengre, med et gjennomsnittsbudsjett på  695 750 kroner. Opptil 38 prosent av totalbudsjettet var finansiert med subsidier fra Det Danske Filminstituttet.

- Det sendes ikke flere dokumentarfilmer på DR enn det gjør på NRK. I Sverige derimot er SR veldig sterke på dokumentarsiden. Jeg tror man må bestemme seg om filmen man lager er en dokumentar for kino eller TV?  Som for eksempel Lykkens Grøde. Begge deler kan være bra, men det er en forskjell i finansieringen, tror den tidligere NFI-konsulenten.

I forrige uke sa produsent i produksjonsselskapet Corax, Magne Hagen Sleire, at de etter 11 år i bransjen slutter å lage dokumentarfilm. Finansieringsbiten er blitt for tøff. Sleire nevner at NFI bidrar til å holde i live et stort antall enkeltmannsforetak. Det svekker de solide selskapene som jevnlig produserer gode dokumentarer.

Ravnkilde er enig.
 

- Det er altfor mange små produksjonsselskaper i Norge. Som ikke kan klare å opprettholde den profesjonaliteten som skal til for å produsere de "store" dokumentarfilmene. 

- Det er ideens bæredyktighet som i fremtiden vil skape unike norske dokumentarfilmer.


Les hele det rødgrønne Kulturløftet 2 her.

Les dokumentarinnlegget fra John M. Jacobsen og Åge Hoffart her, og innlegg fra Dokumentaristene. Stig Andersen skrev nylig dette innlegget til dokumentarfilmdebatten.

 


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Hollywood inntar Island i sommer

Amazon vil også produsere tv-serier

Senket «Prometheus» del Toros drømmeprosjekt?

 


VFX-guru: -Effektene skal tjene historien
VFX-guru: -Effektene skal tjene historien

I forbindelse med seminaret Digital Storytelling var Sebastian Sylwan fra Weta Digital invitert for å holde foredrag. – De gangene effektene ødelegger opplevelsen, er når de dyttes foran historien, forteller Sylwan til Rushprint.

 

Les mer

 

Serieskaperen – et uskandinavisk fenomen?
Serieskaperen – et uskandinavisk fenomen?

Amerikansk og britisk serieproduksjon er ikke redd for å fremheve én person som opphavet til seriens kunstneriske uttrykk og suksess. Begrepet serieskaper – fjernsynets svar på filmens auteur – står ikke like sterkt i Skandinavia, oppsummerer Donia Lina Nilsen fra Nordiske mediedager.

 

Les mer

 

Frame by Frame: Animasjonsdag
Frame by Frame: Animasjonsdag

-Det har vært stor aktivitet i den norske animasjonsbransjen i år, sier Yaprak Morali fra Frame by Frame by Frame. Fagdag for animatører og alle andre som er interessert i animasjon på Filmens hus lørdag 12. mai.

 

Les mer

 

-Fuck gjennomsnittsseeren
-Fuck gjennomsnittsseeren

Dette er serieskaperen David Simons etter hvert så velkjente sitat om sin holdning til seerens preferanser. Under Nordiske mediedager i Bergen 9-11. mai er dette et tema som gikk igjen i flere av torsdagens innlegg, skriver Donia Lina Nilsen, som rapportere direkte fra bransjefestivalen. 

 

Les mer

 


-For få barnefilmsøknader
-For få barnefilmsøknader

- Ansvaret for fordelingen av antallet barnefilmer må være delt mellom Norsk Filminstitutt og bransjen, sier kulturminister Anniken Huitfeldt. NFIs direktør Nina Refseth mener det er for få søknader, og innrømmer at vi nå ser konsekvensen av en ujevn tildeling.

 

Les mer

 

Paradox vil fokusere på fiksjon
Paradox vil fokusere på fiksjon

Produksjonsselskapet Paradox avvikler sin reklameavdeling, og vil nå satse på fiksjon alene. - Vi har gjort dette fordi vi mener det vil gå bedre med oss uten reklame, sier produsent Stein B. Kvae.

 

Les mer

 

Tar tilbake vår norrøne mytologi
Tar tilbake vår norrøne mytologi

- Hver generasjon må fortelle sin versjon av våre norrøne myter, sier Oskar Jonasson som har laget Islands dyreste film, 3D-filmen Tor med hammeren. Men da han ville kalle filmen for ”Tor”, fikk han problemer med Hollywood.

 

Les mer

 

I lyset av The Artist
I lyset av The Artist

Var de ledende stumfilmregissørene på vei mot noe nyskapende da lydfilmen avbrøt dem? Vi ser på forholdet mellom The Artist og klassikerne filmen drar veksler på som vises på Cinemateket de neste ukene.

 

Les mer

 


Tilskudd til 14 dokumentarer
Tilskudd til 14 dokumentarer

Norsk filminstitutt gir denne uken tilskudd til hele fjorten dokumentarer. Blant tilskuddene er også to såkalte transmedia-dokumentarer, «Project Moken» og «17.000 Islands». Det er til sammen delt ut omtrent 12, 5 millioner kroner i denne vedtaksrunden.

 

Les mer

 

-Alt er til å spille på
-Alt er til å spille på

125 data- og tv-spill. Alt fra flipperspill til Space Invaders, Sonic the Hedgehog og Commodore 64. Utstillingen av dataspillets kultur og historie har vært sett av over 1 millioner mennesker i en rekke land før den fant veien til den gamle kinoen i Sandnes.

 

Les mer

 

Hvordan kvitte seg med liket?
Hvordan kvitte seg med liket?

I arbeidet med Den som dreper hadde jeg brukt halvannet år på å sette meg inn i psyken til noen av de grusomste gjerningsmenn verden har sett. Så kom terroren 22.juli og jeg havnet i en profesjonell krise, forteller manusforfatter Siv Rajendram Eliassen.

 

Les mer

 

-Frykten for penvær er en myte
-Frykten for penvær er en myte

Rushprint har jevnlig satt fokus på hvorfor nesten ingen norske filmer har premiere om sommeren. En ringerunde bekrefter at problemet vedvarer, og ingen gjør noe med det. Men kan vi fortsatt skylde på frykten for solskinn?

 

Les mer