Nyhetsbrev RSS


Inspirert av Disney-teknikk

Fredrik Arntzen, Endre Skandfer og Nikolai Lockertsen hos Storm Studios forteller i dette intervjuet om de visuelle effektene på Skylappjenta. Se også bildene og skissetegningene fra arbeidet på filmen.

 

Inspirert av Disney-teknikk

Regissør og skuespiller Iram Haq i studio. Foto/skisser: Storm Studios

Fredrik Arntzen er VFX Supervisor hos Storm Studios, og sitter i styret for NFX, Norsk Forening for Visuelle Effekter.

- Da jeg leste manuset til Skylappjenta for første gang innså jeg at dette var en film som kom til å kreve grundig forarbeid og oppfølging gjennom hele produksjonen. Filmen hadde et relativt høyt tempo med mange klipp.

- Omtrent halvparten av filmens 120 bilder har bevegelig kamera, noe som skaper utfordringer i alle ledd av etterarbeidsprosessen. Man måtte være ekstra nøye under innspillingene, slik at det er mulig å gjenskape kameraføringene i 3D.

- Måten Skylappjentas verden er laget på, er ikke en ny teknikk, men basert på samme teknikk som William Garity gjorde for Walt Disney og Snøhvit og de syv dvergene på 1930-tallet. Den gangen hadde man kameraer som fylte et helt rom og mattepainterne malte på glassplater.

- Folk i bransjen ser på meg som en klovn når jeg kommer på filmsettet drassende på tennisballer og grønne pinner. Men i de siste årene har heldigvis filmbransjen i Norge sett nytten av etterarbeidsprosessen til å gi filmen noe mer – ikke bare reparere den. Max Manus og Død Snø er gode eksempler på dette.

Endre Skandfer jobber som produksjonsdesigner og regissør ved Storm Studios. Han har tidligere jobbet syv år for Qvisten Animation.

Han jobbet som Iram ønsket: Et spesielt visuelt uttrykk som var vakkert å se på, og som samtidig ga rom for å kunne underbygge de fortellermessige grepene hun ville bruke.

- Vi ønsket å ta vare på eventyret i historien, og følelsen av Skylappjentas naivitet. Derfor valgte vi et uttrykk hvor skuespillerne ser ut til å bevege seg i en verden som minner om eventyrbok illustrasjoner. Dette ga også en mulighet for å skape en sterkere kontrast til slutten, hvor hun endelig trer inn i den virkelige verden.

- Vi gjorde mye fotorealistisk mattepainting her på Storm Studios. Dersom publikum ikke kan se at vi har gjort noe som helst, så har vi gjort en god jobb. I Skylappjenta så vi ingen grunn til å etterstrebe realisme, og vi gjorde det heller til et poeng at man skal kunne se håndverket som ligger bak. For at skuespillerne og de fotograferte elementene ikke skulle stikke seg for mye ut, jobbet vi med å få den scenografien som er nærmest karakterene til å være mest realistisk, mens det gradvis blir mer og mer som et maleri jo lenger unna man kommer.

- Sammen med det tekniske teamet utarbeidet vi en arbeidsmetode og en stil som i prinsippet ga oss mulighet for å lage akkurat de bildene vi ønsket oss. Vi kunne leke med årstider, vær, tid på døgnet, stor scenografi og så videre – uten å måte løse alt fysisk foran kamera.

- Vi hadde en utrolig morsom og lærerik preproduksjon. Forrige høst satt faktisk Nikolai Lockertsen (AD, Storm Studios, se under) og jeg i Lillomarka i regnvær og tegnet skog. Turgåere så noe rart på oss.

- Farger og komposisjoner ble nøye utarbeidet for hver enkelt innstilling og scene. Vi laget oss et sett med regler som vi kunne jobbe etter. Skylappjentas verden domineres av varme farger, Nordmanns verden av det kalde. Hver scene har sin distinkte fargepalett, som er ment å underbygge fortellingen og stemningen. Dette har vi dratt nokså langt, sterkt inspirert av de klassiske Disney-tegnefilmene.

- Jeg utarbeidet et nøyaktig storyboard for hele filmen sammen med Iram og i samråd med fotograf Jon Andreas Andersen. Storyboardet dannet grunnlaget for planlegging av hvilke tekniske løsninger vi skulle velge for hver enkelt innstilling, hva som måtte bygges fysisk og så videre. Når først storyboardet var på plass og all planlegging og estimater var gjort på grunnlag av det, var det lite rom for endringer. Dette er slik jeg er vant å jobbe med animasjonsfilm, men det er nok en uvant metode for de som kommer fra en spillefilmbakgrunn.

Les intervju med Iram Haq her.


Nikolai Lockertsen er Art Director på Storm Studios. Han forteller at Skylappjenta var et utrolig kult prosjekt:

- Jeg og Endre Skandfer startet med å gjøre raske konsept-tegninger for å finne location, stemninger, palette og look. I starten er det alltid viktig å jobbe raskt og gjøre mange concepts og ikke henge seg opp i detaljer. Regi, foto og produsenter fikk fortløpende tegninger etterhvert som vi gjorde de, så vi også fikk innspill fortløpende tilbake.

Etter hvert som design, look og palett falt på plass, gikk vi mer inn på spesifikke locations fra manus. Det er jo forskjellige faser i filmen, og de har hver sine utrykk som er ganske forskjellige. Filmen foregår på forskjellige årstider.

- Det var viktig at skuespillerne som var liveaction ikke skilte seg ut fra den malte verden, men passet fint inn. Det krevde også mye av oss som gjorde malerjobben i forhold til detaljnivå og at det skulle se malt, men også realistisk, ut.

- Det var et utrolig kult prosjekt hvor man hadde veldig frie tøyler og kunne kose seg med å finne de forskjellige utrykkene og stedene. Samtidig som Iram hadde sine klare bilder av hva hun ville ha. Det var et veldig bra samarbeid.

 


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Carl Th. Dreyer møter filmstudenter

Skuespillerne klare for «Viktoria»

Anna Odell lager film om mobbing

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer