Norge vender seg mot Europa

Det er grunn til å tro at Norge slutter seg til Den europeiske konvensjonen om samproduksjon av film innen høsten.   

- Konvensjonen er svært viktig for alle produsenter som jobber med finansiering av norske filmer i Europa, forteller Sveinung Golimo, styreleder i Produsentforeningen.

Norsk filminstitutt (NFI) har i flere år jobbet for å få konvensjonen signert. I går presenterte instituttet norske produsenter som er invitert til Cannes film festival. Direktør Nina Refseth opplyste at det er all grunn til å tro at Norge signerer den europeiske samproduksjonskonvensjonen før valget.  

Det manglende medlemskapet har medført store problemer for norsk filmbransje. For eksempel støtte Bent Hamer på problemer hos sin sveitsiske investor i forbindelse med finansieringen av Factotum. I Sveits innvilger nemlig myndighetene generelt kun offentlig støtte til europeiske samproduksjoner dersom den utenlandske produsenten kommer fra et land som har signert konvensjonen. Når Norge slutter seg til konvensjonen, forsvinner en del formelle hindre for effektiv samproduksjon.

Mange fordeler

Sveinung Golimo, styreleder i Produsentforeningen, sier konvensjonen vil gjøre det lettere å hente penger utenlands.

- De siste årene har støtteandelen til de norske filmene blitt dramatisk redusert. Dette legger et press på mange produsenter til å lete etter finansiering i utlandet. Sannsynligvis er det prosjekter med høye kunstneriske ambisjoner og med et begrenset publikum i Norge, samt kostbare produksjoner, som primært trenger å hente penger ute, sier han.

Golimo ser ingen negative konsekvenser av konvensjonen. 

- Forhåpentligvis vil det føre til at norske produsenter klarer hente mer penger i utlandet til å lage sine filmer. Samproduksjoner viser seg også å nå et større publikum internasjonalt enn prosjekter som kun er nasjonalt finansierte. På den måten kan tiltredelsen av konvensjonen indirekte føre til et større internasjonalt publikum på norske filmer, sier han.

- Men er det en fare for at norsk film får færre penger?

- Det er allerede i dag avsatt midler til norske minoritets-samproduksjoner. Spørsmålet er om det eventuelt bør økes etter hvert. Pengene som gis til norske minoritets-samproduksjoner tildeles den norske samprodusenten og knyttes opp til bruk på den norske deltakelsen i prosjektet. Dette vil altså være positivt for produsenter, leverandører og filmarbeidere, fastslår Golimo.

Produksjonsselskapet 4 ½ er for tiden travelt opptatt med Marius Holst nye storproduksjon, Kongen av Bastøy. Den har et budsjett på 48 millioner kroner. 16 millioner kroner av disse kommer fra NFI, mens resten kommer fra Frankrike, Sverige og Polen. Men for at 4 ½ skulle mye finansiell støtte fra utlandet, var selskapet avhenging av en garanti.

- 4 ½ fikk et såkalt ”letter of comittment” fra Kultur- og kirkedepartementet (KKD). I brevet garanterer departementet for at konvensjonen signeres innen innspillingen starter i høst, sier produsenten Karin Julsrud.

Lang prosess

Men hvorfor har ikke konvensjonen blitt signert tidligere?

- Det tar tid å undertegne konvensjonen, først og fremst fordi konvensjonen per konstitusjonell juridisk definisjon er en traktat, et juridisk instrument der en stat avgir suverenitet. Når Norge signerer konvensjonen, er det ikke lenger norske myndigheter og lovverk som bestemmer vilkårene for samproduksjon, men – i dette tilfellet – Europarådet, forteller Nils Klevjer Aas, seniorrådgiver i NFI.

Etter norsk lov er det bare Stortinget som kan avgi suverenitet. Derfor er det en lang og formell prosedyre som må gås gjennom fra det tidspunktet en beslutning om å tiltre konvensjonen er fattet, til Norges ambassadør i Strasbourg kan overlevere Norges tiltredelseserklæring.

Det viktigste tidsmessige problemet har vært første trinn, behandlingen i KKD.

- Behandling der har måttet utsettes i påvente av at de nye forskriftene skulle bli godkjent av ESA. Årsaken til at man måtte vente på nye forskrifter, var at de gamle forskriftene var diskriminerende mot produsenter av minoritets-samproduksjoner. Produsentene fikk ikke godkjent ”administrative kostnader” i tillegg til egenkapital som grunnlag for billettstøtte. Siden denne formelle diskrimineringen eksisterte i de gamle forskriftene, kunne ikke Europarådet, som har en klar ikke-diskrimineringsklausul i sitt charter, akseptere norsk tiltredelse til konvensjonen under forskriftene som gjelder nå. Etter det jeg kjenner til har overvåkingsorganet ESA nå godkjent de nye forskriftene, sier Klevjer Aas.