Nyhetsbrev RSS


Kunstnerisk fordypning for Poppe og Sletaune

Norsk filminstitutt har gitt til sammen 1,5 millioner kroner i regiutviklingstilskudd til regissør- og produsentteamene Erik Poppe/Finn Gjerdrum, og Pål Sletaune/Turid Øversveen.

 

Kunstnerisk fordypning for Poppe og Sletaune

Erik Poppe og produsent Finn Gjerdrum fikk 750 000 i utviklingstilskudd. Foto: Kristina Meyn Krogvold

Avtale om regiutvikling er en del av Norsk filminstitutts talentutviklingsprogram og er rettet mot etablerte regissører og produsenter som ønsker å utvikle et langsiktig samarbeid om ett eller flere filmprosjekt.

- Jeg er veldig takknemlig og ser ingen selvfølge i å motta en slik heder for mitt arbeide som filmskaper. Tilskuddet gir meg muligheten til å sikre kontinuiteten og fokusere helt og holdent på mitt neste langfilmprosjekt, sier regissør Erik Poppe i en pressemelding fra NFI.

Regissør Erik Poppe og produsent Finn Gjerdrum ble tildelt 750 000 kr i regiutviklingstilskudd. De har tidligere samarbeidet på flere langfilmer, nå sist på DeUSynlige (2008).

- Jeg har hele tiden forsøkt å gjøre filmene mine mer og mer subjektive – kanskje mer inderlige – og jeg har et stort behov for å utvikle og utforske videre på disse subjektive grepene. I forbindelse med den neste filmen skal jeg blant annet samarbeide tett med to europeiske kunstakademier for å forske videre på den type billed- og lydarbeid jeg skal benytte meg av. Dette tilskuddet gir meg muligheten til å realisere dette arbeidet, fortsetter Poppe.

Regissøren mener også at det ligger en enorm utfordring i det å motta dette tilskuddet:

-Samtidig som dette gir meg muligheten til være kunstnerisk friere, ligger det også en forpliktelse og en forventning om å levere dristigere og farligere film. Både rent kunstnerisk og innholdsmessig. Mens tradisjonell prosjektutvikling handler mest om filmen i seg selv, føler jeg at dette tilskuddet i større grad også er mer personlig rettet – mot meg, mitt hode og min mage. Dette gjør meg selvsagt litt nervøs og mer ydmyk for tildelingen, samtidig som tradisjonelle, underfinansierte filmprosjekt ikke gir noen muligheter til å forske på denne måten.

EN TILLITSERKLÆRING

- Jeg er veldig glad og føler meg beæret på vegne av oss begge. Tilskuddet er en tillitserklæring og en anerkjennelse av vårt langvarige samarbeid som team og er en vitamininnsprøyting for fortsatt hardt arbeid med langfilm i Norge. Det at noen tror på visjonene dine er nesten like viktig som midlene i seg selv, sier produsent Turid Øversveen i pressemeldingen, om tilskuddet på 750 000 kr til henne og regissør Pål Sletaune.

Produsent Turid Øversveen og regissør Pål Sletaune har samarbeidet tett siden 1992 med langfilmprosjekter, og produsenten har hele tiden deltatt aktivt i Sletaunes kreative prosesser som manusforfatter og regissør. Teamets seneste langfilm var Naboer  fra 2005.

- Som produsent ønsker jeg å være tett på våre prosjekter og støtte, inspirere og ikke minst bli inspirert av det kreative arbeidet. Selv omtalentutviklingstilskuddet ikke er en magisk formel for å løse utfordringene man møter i arbeidet med å utvikle film, gir det oss muligheten til å forsterke og fordype oss i det kunstneriske og kreative – deler av filmarbeidet som det ofte ikke er rom for å prioritere i en ordinær produksjonsprosess, avslutter Øversveen.

OM NORSK FILMINSTITUTTS TALENTPROGRAM

Talentprogrammet er en målrettet satsing som skal bygges opp rundt talentfulle regissører for å stimulere til kunstnerisk fordypning og utvikling. Programmet omfatter utviklingsmidler innen følgende fire ulike ordninger:

Kunstnerisk utvikling/regiutviklingsavtale for langfilm: for etablerte regissører og produsenter som ønsker å utvikle et langsiktig samarbeide om et eller flere prosjekt, og hvor ambisjonen om kunstnerisk fordypning og utvikling inngår som en vesentlig del av samarbeidet. VIP-stipend (”Vekst i Prosjekt”) for langfilm: for etablerte regissører som ønsker å utvikle seg gjennom et selvstendig prosjekt, og bruke prosjektet til å utvikle egen kompetanse og talent. Nye veier til korte filmer: skal gi regissører som ennå ikke har debutert med langfilm bedre mulighet til å utvikle og gjennomføre en kortere produksjon, og gjennom denne gis bedre muligheter til kunstnerisk fordypning og utprøving av nye ideer.

Nye veier til dokumentarfilm: skal gi etablerte filmskapere innen dokumentarfilm bedre mulighet til kunstnerisk fordypning og utprøving av nye ideer, eller skifte spor i forhold til tidligere produksjoner.
 

Kilde: NFI


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Vikingserie glapp for Norge

Martens på Varietys ”10 to watch”-liste

Wenders «norske» prosjekt i 3D

 


Oslofjorden i et filmrike
Oslofjorden i et filmrike

-Vi har nesten 1,4 mill. mennesker som bor i Viken-regionen. Derfor var det nødvendig med eget filmsenter, forteller leder av Viken filmsenter, Tom Rysstad.

 

Les mer

 

VFX-guru: -Effektene skal tjene historien
VFX-guru: -Effektene skal tjene historien

I forbindelse med seminaret Digital Storytelling var Sebastian Sylwan fra Weta Digital invitert for å holde foredrag. – De gangene effektene ødelegger opplevelsen, er når de dyttes foran historien, forteller Sylwan til Rushprint.

 

Les mer

 

Serieskaperen – et uskandinavisk fenomen?
Serieskaperen – et uskandinavisk fenomen?

Amerikansk og britisk serieproduksjon er ikke redd for å fremheve én person som opphavet til seriens kunstneriske uttrykk og suksess. Begrepet serieskaper – fjernsynets svar på filmens auteur – står ikke like sterkt i Skandinavia, oppsummerer Donia Lina Nilsen fra Nordiske mediedager.

 

Les mer

 

Frame by Frame: Animasjonsdag
Frame by Frame: Animasjonsdag

-Det har vært stor aktivitet i den norske animasjonsbransjen i år, sier Yaprak Morali fra Frame by Frame by Frame. Fagdag for animatører og alle andre som er interessert i animasjon på Filmens hus lørdag 12. mai.

 

Les mer

 


-Fuck gjennomsnittsseeren
-Fuck gjennomsnittsseeren

Dette er serieskaperen David Simons etter hvert så velkjente sitat om sin holdning til seerens preferanser. Under Nordiske mediedager i Bergen 9-11. mai er dette et tema som gikk igjen i flere av torsdagens innlegg, skriver Donia Lina Nilsen, som rapportere direkte fra bransjefestivalen. 

 

Les mer

 

-For få barnefilmsøknader
-For få barnefilmsøknader

- Ansvaret for fordelingen av antallet barnefilmer må være delt mellom Norsk Filminstitutt og bransjen, sier kulturminister Anniken Huitfeldt. NFIs direktør Nina Refseth mener det er for få søknader, og innrømmer at vi nå ser konsekvensen av en ujevn tildeling.

 

Les mer

 

Paradox vil fokusere på fiksjon
Paradox vil fokusere på fiksjon

Produksjonsselskapet Paradox avvikler sin reklameavdeling, og vil nå satse på fiksjon alene. - Vi har gjort dette fordi vi mener det vil gå bedre med oss uten reklame, sier produsent Stein B. Kvae.

 

Les mer

 

Tar tilbake vår norrøne mytologi
Tar tilbake vår norrøne mytologi

- Hver generasjon må fortelle sin versjon av våre norrøne myter, sier Oskar Jonasson som har laget Islands dyreste film, 3D-filmen Tor med hammeren. Men da han ville kalle filmen for ”Tor”, fikk han problemer med Hollywood.

 

Les mer

 


I lyset av The Artist
I lyset av The Artist

Var de ledende stumfilmregissørene på vei mot noe nyskapende da lydfilmen avbrøt dem? Vi ser på forholdet mellom The Artist og klassikerne filmen drar veksler på som vises på Cinemateket de neste ukene.

 

Les mer

 

Tilskudd til 14 dokumentarer
Tilskudd til 14 dokumentarer

Norsk filminstitutt gir denne uken tilskudd til hele fjorten dokumentarer. Blant tilskuddene er også to såkalte transmedia-dokumentarer, «Project Moken» og «17.000 Islands». Det er til sammen delt ut omtrent 12, 5 millioner kroner i denne vedtaksrunden.

 

Les mer

 

-Alt er til å spille på
-Alt er til å spille på

125 data- og tv-spill. Alt fra flipperspill til Space Invaders, Sonic the Hedgehog og Commodore 64. Utstillingen av dataspillets kultur og historie har vært sett av over 1 millioner mennesker i en rekke land før den fant veien til den gamle kinoen i Sandnes.

 

Les mer

 

Hvordan kvitte seg med liket?
Hvordan kvitte seg med liket?

I arbeidet med Den som dreper hadde jeg brukt halvannet år på å sette meg inn i psyken til noen av de grusomste gjerningsmenn verden har sett. Så kom terroren 22.juli og jeg havnet i en profesjonell krise, forteller manusforfatter Siv Rajendram Eliassen.

 

Les mer