Pikslene tar over

Den naturlige utviklingen av film som opptaksmedium går den digitale veien. Filmlaboratorier i Norge, deriblant den hos Nordisk Film Post Production i Oslo, står i fare for å måtte vike  for den mer økonomivennlige trenden. De i bransjen som måtte ønske å skyte på film i fremtiden, må sende filmen til fremkalling i Danmark.

Dette er Hallvard Bræin sterk motstander av. Han er redd for å miste muligheten til å skyte på film i Norge.

- Det er altfor lite diskusjon i bransjen rundt dette. Jeg hater å se at man bevisstløst ser at filmen som opptaksmedium dør. Hvorfor skal vi gjøre film digitalt for enhver pris, sier Hallvard Bræin.

Som opptaksmedium er det ingen tvil om hva Bræin selv fortrekker. Han mener det er betydelig forskjell, og at vi står ved en estetisk milepæl.

- Mange prosjekter egner seg fortsatt best til film. Filmmediet er suverent bedre, i forhold til gjengivelse og fleksibilitet. Den stoffligheten, førligheten og det organiske er det bare filmen som har. Og ikke minst gjengivelsen og følelsen av en annen virkelighet.

- Det har også skjedd mye utvikling i filmmediet de siste årene. Negativene er blitt mer finkornete og lysfølsomme.

- Det er som å måtte spille på synth når du egentlig vil spille flygel, sier Bræin.

- Film er fysisk, og man har mye mer kontroll over mediet. I digitale formater blir det altfor mye teknisk fokus. Man mister litt kunstnerisk fokus. Det er så deilig å sette inn en filmrull, og ikke sitte med datalagring.

Og fremkalle film i utlandet, eller Danmark, vil bli en ekstra kostnad som mange produsenter ikke er villige til og ta, mener Bræin.

- Den økonomiske differansen mellom digital og film vil bli for stor. Og miste muligheten til å skyte på film er kjempetrist, forteller Bræin.

Steinar Hellstrøm hos Blixt Kamera utleie i Norge tar bekymringen med større ro. Han mener man må erkjenne den naturlige utviklingen i bransjen.

- Vi er ikke en totalleverandør slik som Norsk Filmstudio, og merker allerede en nedgang i bruk av filmkameraer. Ikke minst på grunn av svikt i reklamebransjen og finanskrisen generelt. Om filmlaben blir lagt ned hadde vi merket det lite i forhold til det vi gjør nå.

- Folk bruker omtrent ikke filmkamera lenger. Jeg kan nesten ikke huske sist gang vi leide ut et filmkamera, sier Hellstrøm.

- Den kyniske konsekvensen er at når ingen bruker laben så må den legges den ned. Akkurat som når ingen handler på nærbutikken så må den også legges ned. For å opprettholde lab i Norge må det en ganske stor jevnlig tilstrømning av film.

- Hvis bransjen skal gjøre noe, må folk begynne å bruke film kun for å opprettholde laben. Og det er få som er interessert i å betale masse ekstrakostnader kun for at vi skal se reklame på film på TV. Større selskaper som gjerne vil ha film, sender filmen til utlandet, sier Hellstrøm.

Han ser allikevel at film ennå har uvurderlige egenskaper.

- Skal man gjøre historiske opptak av bygninger og byer, for å vise hvordan det så ut her i 2009, er man nødt til å gjøre det på film. Digitalt opptak vil ikke kunne vise hvordan fasader så ut. Men man kan ikke øke kostnadene bare for å opprettholde lab, sier Hellstrøm.

Espen Skjetne hos Nordisk Film Post Production – Norges største filmlab – var ikke tilgjengelig for kommentar til denne saken.