- Vår tids Holocaust

Yodok Stories er en av tre dokumentarer i en trilogi laget av Piraya Film i samarbeid med Raftostiftelsen i Bergen, som tar opp aktuelle menneskerettighetsspørsmål i totalitære og autoritære regimer. De to foregående filmene, On a Tightrope og Belarusian Waltz skildret menneskerettighetenes utsatte stilling i henholdsvis Kina og Hviterussland. Både Belarusian Waltz og Yodok Stories er regissert av Andrzej Fidyk – en anerkjent polsk dokumentarfilmskaper. 

Som Rushprint tidligere har skrevet, samarbeidet produsent Torstein Grude for første gang med Fidyk i forbindelse med Belarusian Waltz. Denne gangen har fokuset vært på Nord-Korea – om utryddelsesleirene i det totalitære regimet som til enhver tid har 250 000 fanger.

- For fem år siden leste jeg og Bjarte Tveit en rapport om at situasjonen i Nord-Korea som avdekket et nettverk av konsentrasjonsleire hvor over en kvart million mennesker ble holdt fanget. Vi reiste til Sør-Korea, hvor vi fikk møte flere avhoppere – det vil si mennesker som har klart å rømme fra leirene. Disse utgjør en marginal gruppe. Det er et fåtall av fangene som slipper ut, og de færreste overlever ti års fangenskap, forteller Grude.

- Man kan bli satt inn for det minste lille feilgrep. Nord-Korea er et totalitært regime hvor det finnes angivere over alt. Samfunnet er tett kontrollert, og mange opplever å bli angitt av naboer eller bekjente. 

I følge produsenten kan man kan bli deportert dersom bildet av landets leder, som alle er pålagt å ha på veggen, er støvete. Likeledes om et avisoppslag med bilde av lederen blir lagt med bildesiden ned. Å påstå at hungersnøden i landet skyldes landets regime, vil være en grov handling som fører til umiddelbar deportering. I tillegg praktiseres en utbredt kollektiv avstraffelse, der hele familier til den som anses som kriminell, blir straffet.

Grude sammenlikner forholdene i Nord-Korea med konsentrasjonsleirene som ble brukt av nazi-regimet under 2. Verdenskrig. 

- Leirene har vært der siden Koreakrigen, og flere har blitt opprettet siden 50-tallet. Anslagsvis 250 000 mennesker sitter til en hver tid i leirene. Det gir en indikasjon på hvor mange millioner som har dødd – og fortsatt dør – i utryddelsesleirene, sier Grude.

Som tidlig innså at det å filme i Nord-Korea ville være uansvarlig, fordi det ville sette mange menneskeliv i fare. Yodok Stories er i sin helhet spilt inn i Sør-Korea, som i dag er et demokrati. Men på grunn av landets spesielle situasjon er etterretningsvesen og militæret sterkt tilstede.

- Da vi drev research i Sør-Korea møtte vi en teaterregissør utdannet i Moskva, som selv hadde rømt fra konsentrasjonsleirene. Han ble tatt for å høre på Sørkoreansk radio, noe som er strengt forbudt i Nord-Korea. Han fortalte at han gjerne ville lage teater basert på opplevelsene fra konsentrasjonsleirene. Det ville vi være med på, og etter å ha diskutert premissene for oppsetningen, finansierte vi prosjektet hans – som senere ble til en musikal for å nå ut til folket. Oppsetningen ble en gigantsuksess, sier Grude, og legger til at forestillingen ble sett av et sted mellom 800 og 1000 mennesker hver kveld.

Men Yodok Stories er på ingen måte en filmatisering av en musikaloppsetning. Musikalen er brukt som et bakteppe, som et regigrep og et felles møtepunkt for karakterene – som alle selv er avhoppere fra leirene som forteller sin historie.

Filmen ble første gang vist under fjorårets Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) . Grude er glad for samarbeidet med festivalen, men var ganske oppgitt over at Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2008 nektet å ta inn filmen Piraya Film har laget sammen med Fidyk.

- Grimstad nekter å vise filmene vi har laget med Fidyk, fordi regelverket tilsier at filmene som vises på festivalen må være regissert av en norsk regissør, eller en regissør bosatt i Norge. Våre filmprosjekter er igangsatt sa Piraya, og vi har utviklet dem og valgt den regissøren vi følte passet best for prosjektet. Norsk filminstitutt og andre finansiører har hele tiden vært klare på at denne filmen – i likhet med Belarusian Waltz og On a Tightrope - er en norsk produksjon.

Filmen skulle egentlig hatt norsk kinopremiere i oktober ifjor, men fordi den var med i Oscar-kappløpet, ble det nødvendig å utsette premieren til 2009.  Grude kan fortelle at da de viste filmen under IDA International Documentary Association DocuWeek, var responsen fra publikum overveldende.

- Folk satt helt stille i salen etter alt rulleteksten var ferdig og lyset var kommet på. Mange gråt, og ville donere penger for å hjelpe ofrene i Nord-Korea. Pengene vi eventuelt får inn, vil vi bruke til å spre ordet om filmen.

- Vi kan ikke tillate et Holocaust i vår tid – selv ikke i et totalitært regime som Nord-Korea, avslutter Grude.

Yodok Stories får norsk kinopremiere fredag 16.oktober.

Dette intervjuet ble første gangen publisert 16.oktober 2008.