Roy Andersson om Du levande

- Jeg ser ikke filmskapingen som en jobb, men som interessant forskning, forteller Roy Andersson som denne uken ble tildelt Nordisk Råds filmpris.   

I et kvart århundre har Roy Andersson hatt total kontroll over sine egne produksjoner, men streben etter perfeksjon har gått på bekostning av realiserte langfilmer. Utallige reklamefilmer, samt de to kortfilmene Någonting har hänt (1987) og Härlig är jorden (1991), har opptatt tiden. Du levande er dermed bare hans fjerde langfilm – etter En kärlekshistoria (1970), Giliap (1975) og Sanger fra andre etasje (2000).

- Jeg har bygget dette studioet for å kunne prøve meg fram. Jeg har aldri skrevet ferdige manus, men kort beskrevne scener og interessante situasjoner, uten noen slags ordning eller rekkefølge i begynnelsen, forteller han.

Andersson lager derfor kostbare tester av alle scener på 35 millimeter film, og gjennom prøving og feiling manes det fortettete uttrykket fram. Av de 56 tablåene i Du levande er bare ett – busskuret i striregnet – spilt inn på location.

- I begynnelsen lager vi skissebygg, for å finne riktige avstander og sånn. Dette er før vi finner filmens tone. Deretter kommer den ene scenen etter den andre. Til Du levande begynte jeg med scenen i parken, hvor kvinnen sitter på benken og plutselig begynner å synge. I begynnelsen handlet scenen om eksistens og tilværelsen, og jeg hadde tenkt at en eldre mamma skulle komme til sønnen som ikke ville hjem. Sønnen – som er stor og kraftig, med SS-tatoveringer – er deprimert, og mammaen skulle få ham hjem. Tross at han ser farlig ut, er han rammet av en slags dødsangst. Men mammaen forklarer at man må dø. Til noen med dødsangst! Vi prøvde den, men den ble litt patetisk. Så jeg lot ham være forlovet i stedet, noe som ikke gjør det så trist og patetisk. Deretter kom flere situasjoner og scener med Elisabeth, Mia i filmen, som stadig sier "Ingen förstår mig". Jeg hadde også tenkt at hun skulle jobbe i baren. Og mannen som kommer smygende i parken og senere beiler Mia med en blomsterbukett, skulle komme til baren og si: "Kan jag få en øl til, gumman?" Hun heller så en øl over hodet på ham og sier: "Du kallar inte mig meg ‘gumman’". Men han som spiller mannen døde for to år siden, så det var mye vi måtte endre, sier han.           

Med lang innspillingstid og med en overvekt av fetladne eldre menn i rollene vil risikoen for frafall alltid være der. Men det er nettopp det bredere spekteret av typer som skiller Du levande fra forgjengeren – med vid spredning hva gjelder kjønn, alder og etnisitet.- Jeg har forsøkt å skape en spennvidde i filmen, gjennom å omtale viktige politiske, sosiale, økonomiske og sosiologiske saker – og i bunnen vise hvor sårbart mennesket er, i alle sjikt og aldrer, forklarer han.           

Filmdikt
Mens Sanger fra andre etasje adapterte Cesar Vallejos dikt "Snubblande mellan två stjärnor", tar Du levande utgangspunkt i Goethes Romerske elegier og utdraget "Gläds då, du levande, i din ljuvt uppvärmda säng, innan Lethes iskalla våg slickar din flyende fot". Men en av Vallejos linjer er filmet også i Du levande – "den som inte längre minns sin barndom" – der en datter forsøker å få moren til å fortelle om sin barndom.

- Den er egentlig en over tretti år gammel scene – den eldste i filmen – som jeg først filmet til en dokumentar. Dokumentaren ble aldri noe av, men jeg synes scenen er for bra til bare å forsvinne. Jeg har tenkt mange ganger på å gjøre scenen på nytt, i en rendyrket, fiktiv form. Og den ble bra til slutt, synes jeg.            

I arbeidsprossesen har også Håvamåls "Mennesket er menneskets glede" vært en ledestjerne.

- Håvamål-sitatet er interessant. Men jeg vil bytte ut "glede" til "mennesket er menneskets fascinasjon", men også bekymring, uro og trussel. Goethe-sitatet hadde jeg også ganske tidlig. Jeg leste en anmeldelse av boka, der diktet var sitert. Det festet seg, og jeg sparte på det. Filmen hadde ingen tittel, og "Ingen förstår mig" var lenge et forslag. Men den livsbejaende tittelen Du levande sier noe om hva mennesket gjør i sitt liv, mener han.           

Andre scener i filmen har også modnet lenge.- Det fins også en annen svært gammel scene i filmen – den aller første – der en mann ligger på sofaen på kontoret og drømmer om bombefly. Jeg ble bedt til Lodz og Warzsawa i Polen i 1976, og vertene tok meg med til et kunstmuseum. Der ble jeg inspirert av et maleri, hvor motivet var en liggende kvinne, med ryggen til, på en seng i en slags fosterstilling. Det var veldig overraskende at noen hadde lagt ned så mye tid, med nøyaktighet og flid, på en så unnselig hendelse. Og siden har bildet forfulgt meg. Scenen var ikke tenkt først i filmen fra begynnelsen. Men den fungerer magnifikt, og rammer inn filmen sammen med sluttscenen, der bombeflyene kommer, sier han.           

Andersson bruker mye av egne erfaringer i scenene han lager.

- De fleste scenene har en kime i virkeligheten. Den akademiske sangen "O gamla klang- och jubeltid" har jeg selv opplevd sunget da jeg ble æresdoktor ved Göteborgs Universitet. Og trikkescenen er inspirert av en tåkete dag i Göteborg. Og scenen med bandet som øver, med regn og torden utenfor, er sterkt selvopplevd. Jeg spilte trombone og tradjazz på gymnaset.
 

Vanskelig finansiering
Suksess til tross – å skaffe penger til Sanger fra andre etasjes oppfølger skulle vise seg vanskeligere enn antatt.

- Jeg viste 20 minutter ferdig film for de tyske og franske selskapene ZDF og Arte allerede under filmfestivalen i Berlin i 2004. De ville være med med en gang. Med Sanger fra andre etasje på slutten av nittitallet hadde jeg 30 minutter eller noe. "Oh, this is unique," sa alle da og krevde ikke noe manuskript. Men med Du levande måtte vi lage et ferdig budsjett og et manuskript i indirekte form. Så jeg beskrev 40 scener og søkte videre på det, blant annet hos SFI, norsk og dansk tv og Eurimages. Men hos SFI fikk vi bare halvparten, fem millioner kroner, av hva vi fikk til Sanger fra andre etasje. Konsulentens budsjett var tomt, men hun sa: "Ikke noe problem, etterfølgeren min vil ordne det." Men ingen av etterfølgerne, danske Per Nilsen, eller min gamle studiekompis Marianne Arne, gjorde det. Og det undrer meg hvorfor man ikke ville hjelpe til, selv om man ikke liker filmene mine. Man må jo ta ansvar for svensk film. Og Du levande endte da også opp som eneste nordiske film i Cannes. Nepotisme, svogerpolitikk og misunnelse fra uhederlige konsulenter holdt på å ødelegge hele produksjonen, men jeg traff heldigvis Åse Kleveland og Peter Hald, som ga pengene over konsulentenes hode. Produksjonen ble reddet i 2005, og vi fikk fire millioner til. Det tilsvarer fem scener. Konsulentene har ikke mulighet til å bedømme det jeg leverer inn. De forstår ikke en scene før de får se den. Man må da kunne lese et manus, men de er vant med å lese andre typer manus, med story og så videre.
 
Du kan møte Roy Andersson i samtale med instruktør Harry Guttormsen om Du levande før visningen på Gimle, lørdag 4. oktober 14.30.

SE TRAILER HER:

De nominerte filmene var:

DANMARK
De unge år – Erik Nietzsche Part 1
The Early Years – Erik Nietzsche Part 1
Regi: Jacob Thuesen
Manus: Lars von Trier
Produsenter: Sisse Graum Jørgensen & Marie Gade

FINLAND
Tummien Perhosten Koti
The Home of the Dark Butterflies
Regi: Dome Karukoski
Manus: Marko Leino
Produsent: Markus Selin

ISLAND
Brúdguminn
White Night Wedding
Regi: Baltasar Kormákur
Manus: Baltasar Kormákur & Ólafur Egill Egilsson
Produsenter: Agnes Johansen & Baltasar Kormákur

NORGE
Mannen som elsket Yngve
The Man Who Loved Yngve
Regi: Stian Kristiansen
Manus: Tore Renberg
Produsent: Yngve Sæther

SVERIGE
Du levande
You, The Living
Regi og manus: Roy Andersson
Produsent: Pernilla Sandström

Nordisk råds filmpris er på 350.000 danske kroner som deles mellom regissør, manusforfatter og produsent.

Dette er en nedkortet versjon av et lengre intervju med Andersson.
Vil du lese hele, kan du tegne abonnement og få intervjuet tilsendt:
ABONNEMENT