- Filmskolen er for dårlig!

- Kvaliteten på avgangsfilmene og utdanningen på Den norske filmskolen er sjokkerende dårlig, mener produsent Dag Alveberg. Etter en innledende periode der filmskolen har bidratt til å heve kvaliteten på norsk film, har tendensen de siste årene snudd dramatisk, mener han, og etterlyser snarlige løsninger.  

Det var under Nordisk film og tv-fonds årlige arrangement forrige helg, Nordic Talents 2008, der avgangsfilmene ved de Nordiske filmskolene vises for bransjen, at produsent Dag Alveberg for alvor fikk bekreftet hva han mener har vært en tendens de siste årene: Avgangsfilmene holder rett og slett ikke mål, slik han ser det. Alveberg satt i juryen som vurderte både filmene og de pitchene avgangselevene leverte for sine neste filmprosjekter. Der satt også en svensk og en dansk spillefilmkonsulent, og Alveberg forteller at en samlet jury var overrasket over den lave kvaliteten på de norske filmene.

- Jeg må si jeg ble sjokkert over kvaliteten på det jeg så. Det samme ble mine kolleger i juryen som kom fram til at de tre dårligste filmene var de norske. Nesten ingen av filmene hadde en historie å fortelle, de virket unspirerte og retningsløse. Om dette er nivået på filmene til avgangselevene framover, er det svært kritisk for norsk film, mener han.

Alveberg mener avgangsfilmenes dårlige kvalitet er resultat av at Den norske filmskolen ikke lenger fungerer etter hensikten. Som kjent markerte de første kullene fra filmskolen seg sterkt i filmbansjen i årene som fulgte: En rekke kritikerroste filmer ble produsert som resultat av nettverkene fra skolen, som Sara Johnsens Vinterkyss, Erik Richter Strands Sønner og Ove Raymond Gyldenås Tommys inferno. Andre profilerte navn som gikk ut av skolen de første årene var Tanya Badendyck og Silje Hopland Eik i Cinenord, Christian Fredrik Martin i Friland, Jørgen Storm Rosenberg og Erik Vogel i Tordenfilm, m.fl. Skolens fikk tidlig kvalitetsstatus da den ble kåret til Europas beste filmskole i 2002.             

Alveberg mener å se en tendens fra de siste årene der mangel på styring og for dårlig kvalitetssikring ved opptak har undergravd skolens mandat om å tilføre bransjen motiverte filmfolk.

- Nå for tiden framstår Den norske filmskolen som middelmådighet satt i system. Jeg mener noe må gjøres i forhold til uttaket til skolen, det er der det starter. Det er feil personer som har ansvaret for inntaket, feil personer som slipper elever inn og feil folk som sitter som sensorer. Vi i Produsentforeningen har tatt dette opp med skolen flere ganger. Når jeg snakker med produsenter som gikk ut av skolen de første årene, så gir de uttrykk for at de ikke kjenner igjen den skolen de selv gikk på. Og når jeg nå hører om stadig flere konflikter mellom regissørene og ledelsen på skolen, der regissørene nekter å gå på forelesning, forsterker det inntrykket av manglende styring og retning på utdanningen. Noe er grunnleggende galt.

Det er nettopp regissørenes sårt tiltrengte oppgradering som gjør Alveberg spesielt bekymret for regi-utdanningen.

- Vi trenger å styrke regissørene, de er det svakeste leddet i norsk film i dag. Vi trenger uteksaminerte regissører som har noe på hjertet og som er villig til å sloss for det. Men det ser det ikke ut som vi makter å utvikle innenfor skolen slik den drives i dag.

Det er ikke bare internt på filmskolen at det er konfliktfylt. Som lederen av lydlinjen Jan Lindvik formulerte så sterkt i forrige utgaven av Rushprint, hersker det en grunnleggende misnøye med planene om å innlemme filmskolen i Høgskolesystemet. Alveberg frykter at mangelen på styring og alle konfliktene kun vil føre til én ting – at ingenting blir gjort for å forbedre forholdene. Han deler også Lindviks oppfatning om at Fimskolen bør flyttes til hovedstaden. Det er blitt stadig vanskeligere å få ressurspersoner til å komme til Lillehammer, forteller han.

- Det var en typisk norsk manøver å la etterbruket fra OL bli en filmskole. I begynnelsen var folk villige til å komme til Lillehammer, men ikke nå lenger. Jeg er opptatt av at man løser de utfordringene filmskolen står overfor med hensyn til den synkende kvaliteten før man tar en beslutning om å legge skolen inn under Høgskolesystemet. Men når skolen ansetter ny linjeleder for regi før man har ansatt ny kunstnerisk og administrativ leder, vitner det ikke akkurat om noen helhetstenkning.

Dag Alveberg er produsent i Maipo (Elling-filmene, Kunsten å tenke negativt, Den siste revejakta, m.fl)