Andersson mot monarkiet

Roy Andersson, vinneren av Nordisk Råds Filmpris, er snart klar for innspilling av sin neste spillefilm. - Filmens handling foregår på 1700-tallet, med Karl 12. som en av rollefigurene, men er også satt til vår tid, forteller regissøren som her røper den største scenen i filmen.   

Rushprint møter regissøren som nylig vant Nordisk Råds Filmpris på pub. Andersson spanderer øl, og bestiller Ringnes. Og han forklarer at han egentlig boikotter det norske bryggeriselskapet.

- For noen år tilbake fikk jeg tilbud om å gjøre en reklamefilm for Ringnes. Men det var bare menn som skulle drikke øl i reklamen, og kvinnene i filmen fikk ikke lov til å være med i samme bildet som ølet. Jeg takket derfor nei. Jeg hater kjønnsdiskriminering.

- Men det eneste puben hadde å tilby var Ringnes, beklager han.  

Andersson er glad over den betydelige utmerkelsen som den nordiske filmprisen innebærer.

- For det første får filmen ny oppmerksomhet. Folk som ikke har sett filmen blir nysgjerrige. Det kan føre til at flere spør etter den på DVD og kanskje blir den satt opp på kino igjen. Faktum er at den ikke ble sett av så mange som forventet i Sverige, knapt 90 000 kinobilletter.

Han mener at siden prisen deles ut sammen med litteraturprisen, musikkprisen og miljøprisen innebærer dette at filmmediets status som kunstnerisk uttrykksform forsterks.

- Prisen forsterker naturligvis også selvbildet. Filmen fikk tre Guldbaggar (svensk "Oscar", journ. anm) i Sverige. Visse svenske filmkritikere stilte spørsmål om det, men når den nå er blitt verdsatt så høyt i de fire andre nordiske landene er det nok slutt med den kritikken. Prissummen på 350 000 danske kroner er jo fantastisk og jeg har aldri tidligere i min karriere kunne påbegynne en ny film med så gode forutsetninger, både økonomisk og mentalt, forteller Andesson.

Som er i gang med sitt neste filmprosjekt.  

- Min neste film skal enten hete Det blåser så vackert i träden eller Utan titel. Jeg har ikke bestemt meg ennå. Dersom jeg kaller den Utan titel er meningen at man skal assosiere filmen med maleriet – malere og kunstnere bruker som kjent denne tittelen på sine verker. 

Den svenske regissøren forklarer at dette skal være den tredje filmen i en trilogi, som etterfølges av hans to forrige.

- Jeg har lenge fundert på når jeg skal lage den. Jeg bestemte meg faktisk i går at "nå var det på tide å lage ny film": mens jeg satt på toget på vei til Oslo, gikk jeg inn i restaurantvognen da jeg hadde passert den norske grensen. Jeg satte meg ned, tok et glass vin og så ut av vinduet. Det var da jeg følte meg klar. Følelsen forsvinner vanligvis dagen etterpå, men det gjorde det ikke denne gangen. Det er også et godt tegn at jeg har innledningen til filmen klart for meg.

Sanger fra andre etasje har kun én kamerakjøring, Du Levande noen flere. Andersson kommer til å ha flere kamerakjøringer denne gangen.

- Ja, det blir det helt sikkert. Sånn sett er jeg ikke ortodoks. Det at jeg i flere scener unnviker å røre bilde har å gjøre med eksaktheten. Det er vanskelig å holde presisjonen dersom man beveger kameraet. Det er et jævlig arbeid å beholde fokus på et sentrale i  et urolig bilde. En annen forskjell er at min nye film faktisk kommer til å ha to hovedpersoner. Disse to karakterene vandrer i tilværelsen, og skal være med i femti prosent av spilletiden. 

Filmen kommer heller ikke til å ha respekt for tidens og rommets enhet, skal vi tro regissøren.

- Hendelser som egentlig foregår på 1700-tallet er satt i vårt miljø. Jeg kan allerede røpe en scene: Karl 12. sitter på en bar i vår tid, med autentiske kostymer fra tiden kongen levde. Han tar en pause på en bar, før han skal til Russland, og krige. I bakgrunnen ser vi hele armeen og mange hester. Dette er kanskje en av de største scenene i filmen, forteller han entusiastisk. 

Grunnen til at han har valgt å ta med Karl 12., er fordi han er anti-rojalist. Innspillingen til den nye filmen kommer til å foregå like mye i studio, blant annet fordi Andersson får større kontroll over lyssettingen.

- Scenene må være ensfarget. Derfor må utendørsscener enten spilles inn på våren før det blir for grønt eller på høsten før bladene faller.
- Filmen blir også mer dynamisk enn mine tidligere filmer. Enda mørkere iblant, og enda morsommere iblant.

I likhet med sine to seneste filmer kommer han til å hente inspirasjon i malerier, særlig en periode i det glorifiserende maleriet. Han tror også at filmen kommer til å ha flere scener enn hans to forrige filmer, men han vet at filmen blir vesentlig lengre.

- Temaet behøver tid. I tilegg kommer filmen til å bli like omfattende som Andrei Tarkovskijs Andrej Rublyov (1966). Hovedtemaet er gleden over at vi mennesker lever med en enorm visdom. Men folk er nonchalant mot den. Den er ukjent for folk. Filmen skal påminne om hvor fin skatt vi har. 

Andersson er lettet over at han allerede har fått bevilget støtte fra SFI (Svenska Filminstitutet) av langfilmkonsulent Lisa Ohlin. Han mener finansieringen har gått lettere denne gangen.

- Med Du Levande var finansieringen svært vanskelig. For eksempel var NRK gjerrige og frekke. TV-kanalen ville nesten ikke betale for støtte, og i avtalen ville de ha med Sanger fra andre etasje og En Kärlekshistoria i samme pakke for nesten ingenting. Heldigvis ble de etter hvert mer sjenerøse. 

Mesterregissøren sier at ingen har råd til å lage kvalitet, og poengterer at det er sørgelig at det blir bevilget så lite støtte til norsk film – til tross for at Norge er verdens rikeste land. 

- Det burde finnes en sjenerøsitet. Muligheten for penger må eksistere. Det er viktig å huske på at nøye arbeid tar tid, tid koster penger.
 
Han stiller seg også kritisk til konsulentordningen i Norden.

- Du kan ende opp med konsulenter som ikke liker deg av personlige grunner eller at de rett og slett ikke liker den type film, noe jeg opplevde med Du Levande. Det burde ha vært større komiteer, og mulighet til å klage på konsulentenes vedtak.

Manusene han lager er også høyts ukonvensjonelle. Vi blir fortalt at hans manus beskriver situasjonen, og at det ikke eksisterer et manus med dialoger før noen dager før innspilling. Noen scener er beskrevet på to A4-sider, mens andre er beskrevet på en halv A4-side. Andersson forteller at han også denne gangen vil bruke flere år på produksjonen.

- Ja, tre – fire år, sier mesterregissøren. Innspillingen starter våren 2009.