Ny era for norske blockbustere?

Kommende fredag er det premiere på Nils Gaups storfilm Kautokein- opprøret. Med et budsjett på over femti millioner er den en av de største filmene i norsk historie. Til neste år er det premiere på storfilmen Max Manus, regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg. Filmene Kongen av Bastøy (Marius Holst) og filmatiseringen av Den siste viking er også på vei. Langfilmkonsulent i Filmfondet Nikolaj Frobenius er fornøyd med utviklingen.          

- Det kan virke som om det jevnt vil komme flere storfilmer fremover, altså filmer med et budsjett fra fem og tyve millioner og oppover. Å lage filmer med et budsjett på over tjue millioner er veldig krevende, og det blir selvsagt vanskeligere jo høyere budsjettet er. Men vi erfarer nå en ny vilje, både filmpolitisk og hos oss i Filmfondet, til å være med å satse på slike filmprosjekt, og én slik stor film i året vil det jo være bra å få til.

Ifølge Frobenius har både bransjen og tilskuddsgiverne sett at det har vært et behov for å øke antallet filmer som overgår et såkalt "normalbudsjett" på omlag femten millioner,  for å skape diversitet i filmtilbudet.          

- I Norge har vi et mangfold av stemmer og klarer nå å lage både smale avantgardfilmer og storfilmer, noe som i mine øyne er et gode.

INTERNASJONAL ORIENTERING 
Den nye viljen til å satse på de mest kostbare prosjektene skyldes ifølge Frobenius en ny vitalitet som har oppstått i bransjen i de senere år. Produksjonsselskapene blitt flinkere til å spre filmenes lokalisering i større grad, som eksemplene med Kautokeino- opprøret og Varg Veum-filmene viser. En annen årsak til flere storfilmer er ifølge Frobenius at norske produsenter har blitt flinkere til å henvende seg til investorer utenfor Norge.             

- Om man skal produsere en film til over femti millioner er man nødt til å skaffe midler internasjonalt og ønsker man en kontinuerlig produksjon av norske storfilmer er det viktig å skape alternative finansieringsmodeller. Kautokeino-opprøret fikk for eksempel en mye større sum fra private investorer enn det Filmfondet bidro med, og her har bransjen kanskje noe å lære av dokumentarfilmskapere, som er flinke til å finne alternative investorer.          

RISIKOPROSJEKT?          
- Hvilke konsekvenser kan det få for den norske storfilmens fremtid om publikum svikter Kautokeino – opprøret?          

- Jeg tror ikke det vil få særlige konsekvenser i forhold til viljen til å satse på andre store filmprosjekter. Noen filmer vil alltid gå bedre enn andre og vi går ikke rundt og frykter en eventuell flopp. Dessuten fikk jo ikke Kautokeino-opprøret  støtte av oss utelukkende av markedshensyn, men også av kunstneriske prioriteringer. Jeg tror for eksempel ikke filmen ville blitt troverdig i et mindre format. Kautokeino-opprøret var en viktig film å få realisert av flere hensyn: Foruten at den har en sterk historie og fine karakterer, beretter filmen om viktige hendelser i norsk historie. Og selvsagt har et navn som Nils Gaup endel å si for prosjektets troverdighet med sin unike kunnskap om historien og området.

Kautokeino-opprøret har premiere i morgen.