Andersson på krigsstien

– Nepotisme, svogerpolitikk og misunnelse fra uhederlige konsulenter holdt på å ødelegge hele produksjonen, forteller Roy Andersson om sin siste film, Du levande, som har norsk premiere på fredag. Han er også kritisk til NRK.

Til tross for den internasjonale suksessen med Sanger fra andre etasje, skulle det vise seg vanskeligere enn antatt å skaffe penger til oppfølgeren Du levande. Det kan Roy Andersson fortelle når Rushprint besøker ham i hans Studio 24 i Stockholm. Han viste først 20 minutter ferdig film for de tyske og franske selskapene ZDF og Arte allerede under filmfestivalen i Berlin i 2004. De ville være med med en gang. Men på hjemmebane var mottakelsen en litt annen.

– Til Du levande lagde vi et ferdig budsjett og et manuskript i indirekte form. Jeg beskrev 40 scener og søkte videre på det, blant annet hos SFI, norsk og dansk tv og Eurimages. Men hos SFI fikk vi bare halvparten, fem millioner kroner, av hva vi fikk til Sanger fra andre etasje. Konsulentens budsjett var tomt, men hun sa: ”Ikke noe problem, etterfølgeren min vil ordne det.” Men ingen av etterfølgerne gjorde det. Og det undrer meg hvorfor man ikke ville hjelpe til, selv om man ikke liker filmene mine. Man må jo ta ansvar for svensk film. Og Du levande endte da også opp som eneste nordiske film i Cannes. Nepotisme, svogerpolitikk og misunnelse fra uhederlige konsulenter holdt på å ødelegge hele produksjonen, men jeg traff heldigvis Åse Kleveland og Peter Hald, som ga pengene over konsulentenes hode. Produksjonen ble reddet i 2005, og vi fikk fire millioner til. Det tilsvarer fem scener. Konsulentene har ikke mulighet til å bedømme det jeg leverer inn. De forstår ikke en scene før de får se den. Man må da kunne lese et manus, men de er vant med å lese andre typer manus, med story og så videre.

Han er lei av å lete etter midler og er særlig kritisk til NRKs oppførsel i finansieringsprosessen.

– Jeg kan ikke i min alder holde på å tigge penger av konsulenter som ikke kan emnet. Alle vil ha alt så billig. Og det er særlig en norsk innstilling. For å få Eurimages i hop, må ulike land være representert. Og NRK skulle være med fra Norge, sammen med 4 ½. Vi var altså tvunget til å ha med norsk tv, men de ville betale minst av alle de som medvirket. Dessuten krevde de å få med En kärlekshistoria og Sanger fra andre etasje i pakken. Det var ren utpressing. De synes sikkert de kunne gjort en bra handel, men dette begrenser inntjeningsmulighetene på filmer som Sanger fra andre etasje. Man må tenke på ansvaret framover. Det var et så skammelig bud at vi ville kutte samarbeidet med Norge fullstendig. Men etter hvert ble budene mindre frekke enn i begynnelsen. Norge er verdens rikeste land, og det er en tendens man ser over hele verden: Alle vil spare, spare, og ingen vil betale – noe som medfører lav kvalitet. Både norsk og svensk tv vil legge ned sine studioer, som er dyre. Filmer laget i studio vil bli et minne, en saga blott, og det er veldig trist.

Men Andersson gir ikke opp.

– I hodet har jeg en scene av en dansetime hvor man lærer seg flamenco. Og danselærerinnen tafser på de unge guttene. Og jeg har en helt motsatt scene, hvor en mann går på en slette. Det kan hende at man etter de her to filmene sier: ”Ok, vi kan ikke bedømme dette, men vi stoler på deg”. Men det hjalp jo ikke etter Sanger fra andre etasje, selv om den ble høyt ansett i hele verden og i Sverige, sier han.

Vil du lese hele saken? Tegn abonnement og få siste utgaven – der vi har et større intervju med den profilerte svenske regissøren – som ekstra bonus: ABONNEMENT

Roy Andersson kan du også treffe under premieren på Vika kino i Oslo fredag kveld. Der blir han intervjuet før filmvisningen av Rushprints Jon Inge Faldalen.