Et dukkehjem likevel Liv laga?

Dukkehjemmet har igjen låst seg – og filmbransjen gremmes over at Liv Ullmanns Nora igjen har møtt en lukket dør. Men Filmfondets direktør Stein Slyngstad understreker at to av tre fortsatt står åpne – og han oppfordrer SF-produsentene til å banke på igjen.

Dukkehjemmet har igjen låst seg – og filmbransjen gremmes over at Liv Ullmanns Nora igjen har møtt en lukket dør. Men Filmfondets direktør Stein Slyngstad understreker at to av tre fortsatt står åpne – og han oppfordrer SF-produsentene til å banke på igjen.

Produsent Guttorm Petterson i SF Norge er svært skuffet over at prosjektet definitivt har strandet: ”Det virker som mange forstår oss – langt inn i Norsk Filmfond. Og Fondet har kanskje formelt sitt på det tørre. Men ingen har maktet å ta grep,” sa han i går til VG. Jon Jerstad, leder av Norske filmregissører, mener Ullmann-saken illustrerer svakhetene ved det norske støttesystemet.

– Dette er en anledning til å påpeke at det åpenbart er svakheter ved det statlige støttesystemet. At internasjonalt anerkjente regissører ikke får finansiert filmene sine viser mangel på kontinuitet for filmkunstnerne. Jeg kjenner ikke detaljene i saken, men i den grad det skyldes Filmfondet at dette prosjektet har strandet, er det tegn på mangel på visjon og vilje til å satse på kunstnerisk kvalitet. Slik jeg oppfatter det, er dette et resultat av en strategi fra Filmfondet, som ikke er i overensstemmelse med de statlige målene med filmbevilgningen, sier han.

Jerstad mener antall debutanter bør reduseres kraftig.

– Det er altfor stor satsing og fokus på debutanter i Norge i dag, og for lite gjøres for å opprettholde de erfarne regissørene vi har. Det er mangel på initiativ og tiltak som kan sørge for kontinuitet for filmkunstnerne. Og med det nye filmmålet, om 20 filmer i året, er det helt absurd å ikke ta vare på og utvikle talentene vi har. Man kan jo ikke styrke bredde og mangfold ved å utelate en av de anerkjente regitalentene i verden, sier han.

Jerstad mener særlig behandlingen av etablerte kvinnelige filmskapere er svært dårlig i Norge.

– Ingen annen europeisk filmnasjon vil en gang tro oss hvis vi forteller hvordan vi behandler Liv Ullmann. Men dette skjer igjen og igjen med henne – og Anja Breien.

Vigdis Lian, direktør i Norsk filminstitutt, mener filmprosjektets endelikt er sørgelig.

– Dette er bare å beklage. Det er sørgelig og trist. Et slikt prestisjeprosjekt ville vært godt for Norge som filmland. Det ville nådd ut i verden, og symbolverdien ville vært stor. Et dukkehjem har relevans, og Ibsen ville gjennom film nådd ut til flere. Man har en lavere terskel for å se film enn å gå på teater, sier Lian.

Hun mener Ullmann for lengst har vist seg verdig et slikt prosjekt.

– Liv Ullmann har, gjennom fire filmer, vist at hun kan lage film, og en solid produsent og et solid produksjonsselskap bak har tidligere vist at de kan produsere spillefilm. Hvis det er slik at formale retningslinjer stopper filmen, bør en se om kart og terreng kan justeres, sier Lian.

Hun tror en norsk film-Nora nå dessverre blir værende.

– Nei, nå tror jeg det er slutt. Folk må gå videre. Men jeg trodde at det ville gå da SF tok tak i det. Det ville vært et elegant punktum på Ibsen-året. Men nå får vi nok aldri se hvordan Ullmann ville laget Ibsen, sier hun.

Men siste ord er nødvendigvis ikke sagt i saken. Stein Slyngstad, direktør i Norsk filmfond, kjenner ikke til produsentenes beslutning om å skrinlegge prosjektet – og han ønsker produsentene velkommen med ny søknad. I et brev til SF sendt 12. desember i fjor skriver Slyngstad at ”prosjektet har fått ett tilsagn om innstilling til tilskudd – som ikke ble benyttet, samt ett avslag. I tillegg har styret vurdert prinsippet om tilskudd til særlig viktige nasjonale kulturløft, men besluttet å ikke avvike fra konsulentmodellen”. Torun Lian ville i sin tid støtte filmen med seks millioner kroner i produksjonstilskudd.

– Vi har ikke bare vært avvisende fra vår side. Et dukkehjem har vært inne hos oss, og konsulent Torun Lian var positiv og innstilt på støtte. Prosessen var kommet ganske langt, men Ullmann skulle gjøre et annet prosjekt. Da produsentene kom tilbake mot slutten av Toruns periode, hadde hun prioritert midlene på andre prosjekter. Penger er selvsagt ett element i dette. Men å sitte og blokkere penger lenge kunne ikke konsulenten. Hun måtte forholde seg til prosjekter som var klare til å behandles. Senere har produsentene vært i dialog med en ny konsulent, med en anmodning om et vesentlig høyere beløp. Men det fantes ikke midler for inneværende år, sier han.

Slyngstad avviser at Filmfondet aldri gir større støttebeløp.

– Vi er villig til å se med åpne øyne på prosjekter som kommer. Er det prosjekter som har behov for større beløp, ser vi på det. Og ikke alle får bare sju-åtte millioner – noen får tolv millioner. Og Slipp Jimmy fri, for eksempel, fikk ganske store beløp. Men vi må selvsagt forsvare å kunne gi mer penger. Vi har et system med tre konsulenter, uavhengig av hverandre, som vurderer kvaliteten. Og i forhold til dette prosjektet har de både vært negative og positive til å prioritere det innenfor rammene, sier han.

Slyngstad mener dukkehjemmet fortsatt kan bygges.

– To dører står fortsatt åpne, og vi vil slett ikke avskrive prosjektet. Det er fortsatt mulig å henvende seg til konsulentene her og se om man får gehør for prosjektet. Det er fortsatt to konsulenter å forsøke. Vi er ikke avvisende til å gå inn å vurdere prosjektet igjen. Det er opp til produsentene. Vi gikk til og med til styret i Filmfondet med forespørsel om prosjektet kunne vurderes på særskilt grunnlag. Men det ville ikke styret. Så produsentene må forholde seg til én av de to konsulentene, som til enhver tid må vurdere innenfor rammene. Jeg vil derfor oppfordre produsentene til å ta kontakt med av de to konsulentene som ennå ikke har vurdert prosjektet, sier Slyngstad.

Så gjenstår det å se om Nikolaj Frobenius eller Vera Micaelsen kan slippe Nora ut.

Et dukkehjem likevel Liv laga?

Dukkehjemmet har igjen låst seg – og filmbransjen gremmes over at Liv Ullmanns Nora igjen har møtt en lukket dør. Men Filmfondets direktør Stein Slyngstad understreker at to av tre fortsatt står åpne – og han oppfordrer SF-produsentene til å banke på igjen.

Dukkehjemmet har igjen låst seg – og filmbransjen gremmes over at Liv Ullmanns Nora igjen har møtt en lukket dør. Men Filmfondets direktør Stein Slyngstad understreker at to av tre fortsatt står åpne – og han oppfordrer SF-produsentene til å banke på igjen.

Produsent Guttorm Petterson i SF Norge er svært skuffet over at prosjektet definitivt har strandet: ”Det virker som mange forstår oss – langt inn i Norsk Filmfond. Og Fondet har kanskje formelt sitt på det tørre. Men ingen har maktet å ta grep,” sa han i går til VG. Jon Jerstad, leder av Norske filmregissører, mener Ullmann-saken illustrerer svakhetene ved det norske støttesystemet.

– Dette er en anledning til å påpeke at det åpenbart er svakheter ved det statlige støttesystemet. At internasjonalt anerkjente regissører ikke får finansiert filmene sine viser mangel på kontinuitet for filmkunstnerne. Jeg kjenner ikke detaljene i saken, men i den grad det skyldes Filmfondet at dette prosjektet har strandet, er det tegn på mangel på visjon og vilje til å satse på kunstnerisk kvalitet. Slik jeg oppfatter det, er dette et resultat av en strategi fra Filmfondet, som ikke er i overensstemmelse med de statlige målene med filmbevilgningen, sier han.

Jerstad mener antall debutanter bør reduseres kraftig.

– Det er altfor stor satsing og fokus på debutanter i Norge i dag, og for lite gjøres for å opprettholde de erfarne regissørene vi har. Det er mangel på initiativ og tiltak som kan sørge for kontinuitet for filmkunstnerne. Og med det nye filmmålet, om 20 filmer i året, er det helt absurd å ikke ta vare på og utvikle talentene vi har. Man kan jo ikke styrke bredde og mangfold ved å utelate en av de anerkjente regitalentene i verden, sier han.

Jerstad mener særlig behandlingen av etablerte kvinnelige filmskapere er svært dårlig i Norge.

– Ingen annen europeisk filmnasjon vil en gang tro oss hvis vi forteller hvordan vi behandler Liv Ullmann. Men dette skjer igjen og igjen med henne – og Anja Breien.

Vigdis Lian, direktør i Norsk filminstitutt, mener filmprosjektets endelikt er sørgelig.

– Dette er bare å beklage. Det er sørgelig og trist. Et slikt prestisjeprosjekt ville vært godt for Norge som filmland. Det ville nådd ut i verden, og symbolverdien ville vært stor. Et dukkehjem har relevans, og Ibsen ville gjennom film nådd ut til flere. Man har en lavere terskel for å se film enn å gå på teater, sier Lian.

Hun mener Ullmann for lengst har vist seg verdig et slikt prosjekt.

– Liv Ullmann har, gjennom fire filmer, vist at hun kan lage film, og en solid produsent og et solid produksjonsselskap bak har tidligere vist at de kan produsere spillefilm. Hvis det er slik at formale retningslinjer stopper filmen, bør en se om kart og terreng kan justeres, sier Lian.

Hun tror en norsk film-Nora nå dessverre blir værende.

– Nei, nå tror jeg det er slutt. Folk må gå videre. Men jeg trodde at det ville gå da SF tok tak i det. Det ville vært et elegant punktum på Ibsen-året. Men nå får vi nok aldri se hvordan Ullmann ville laget Ibsen, sier hun.

Men siste ord er nødvendigvis ikke sagt i saken. Stein Slyngstad, direktør i Norsk filmfond, kjenner ikke til produsentenes beslutning om å skrinlegge prosjektet – og han ønsker produsentene velkommen med ny søknad. I et brev til SF sendt 12. desember i fjor skriver Slyngstad at ”prosjektet har fått ett tilsagn om innstilling til tilskudd – som ikke ble benyttet, samt ett avslag. I tillegg har styret vurdert prinsippet om tilskudd til særlig viktige nasjonale kulturløft, men besluttet å ikke avvike fra konsulentmodellen”. Torun Lian ville i sin tid støtte filmen med seks millioner kroner i produksjonstilskudd.

– Vi har ikke bare vært avvisende fra vår side. Et dukkehjem har vært inne hos oss, og konsulent Torun Lian var positiv og innstilt på støtte. Prosessen var kommet ganske langt, men Ullmann skulle gjøre et annet prosjekt. Da produsentene kom tilbake mot slutten av Toruns periode, hadde hun prioritert midlene på andre prosjekter. Penger er selvsagt ett element i dette. Men å sitte og blokkere penger lenge kunne ikke konsulenten. Hun måtte forholde seg til prosjekter som var klare til å behandles. Senere har produsentene vært i dialog med en ny konsulent, med en anmodning om et vesentlig høyere beløp. Men det fantes ikke midler for inneværende år, sier han.

Slyngstad avviser at Filmfondet aldri gir større støttebeløp.

– Vi er villig til å se med åpne øyne på prosjekter som kommer. Er det prosjekter som har behov for større beløp, ser vi på det. Og ikke alle får bare sju-åtte millioner – noen får tolv millioner. Og Slipp Jimmy fri, for eksempel, fikk ganske store beløp. Men vi må selvsagt forsvare å kunne gi mer penger. Vi har et system med tre konsulenter, uavhengig av hverandre, som vurderer kvaliteten. Og i forhold til dette prosjektet har de både vært negative og positive til å prioritere det innenfor rammene, sier han.

Slyngstad mener dukkehjemmet fortsatt kan bygges.

– To dører står fortsatt åpne, og vi vil slett ikke avskrive prosjektet. Det er fortsatt mulig å henvende seg til konsulentene her og se om man får gehør for prosjektet. Det er fortsatt to konsulenter å forsøke. Vi er ikke avvisende til å gå inn å vurdere prosjektet igjen. Det er opp til produsentene. Vi gikk til og med til styret i Filmfondet med forespørsel om prosjektet kunne vurderes på særskilt grunnlag. Men det ville ikke styret. Så produsentene må forholde seg til én av de to konsulentene, som til enhver tid må vurdere innenfor rammene. Jeg vil derfor oppfordre produsentene til å ta kontakt med av de to konsulentene som ennå ikke har vurdert prosjektet, sier Slyngstad.

Så gjenstår det å se om Nikolaj Frobenius eller Vera Micaelsen kan slippe Nora ut.

MENY