Ukens film: Exit

Exit ble slaktet av norske kritikere da den kom på kino i 1970, og ble stortalentet Pål Løkkebergs siste film. Men ble filmen det veiskillet i norsk film som kritiker Harald Kolstad i sin anmeldelse hadde håpet på?

Exit ble slaktet av norske kritikere da den kom på kino i 1970, og ble stortalentet Pål Løkkebergs siste film. Men ble filmen det veiskillet i norsk film som kritiker Harald Kolstad i sin anmeldelse hadde håpet på?

Pål Løkkeberg skulle oppleve en kortlivet, men svært omdiskutert karriere i norsk film som nå nesten er glemt. Etter debuten med Liv (1967) ble han av mange utpekt til den norske filmens etterlengtede fornyer. Men da han fulgte opp med et enda mer radikalt brudd med den norske filmrealismen i Exit tre år senere, var det beynnelsen på slutten av hans karriere. Mens Liv ble møtt med velvilje (den ble sågar anbefalt av Ingmar Bergman) ble Exit møtt med mistro og forvirring. Den var enda mer radikal i sitt formspråk og sin vilje til å utforske den norske filmens muligheter, og ble beskyldt for å være både spekulativ og usammenhengende. Bare en minoritet blant kritikerne mente å se filmens kvaliteter.

Det er verd å merke seg at Løkkebergs Exit og Jean Luc Godards Weekend hadde premiere omtrent samtidig på norske kinoer. Ser man på kritikken begge filmene ble møtt med av den norske anmelderstanden, er likheten slående: De ble begge beskyldt for å være kaotiske og mangle ”psykologisk dybde”. Men verken Løkkeberg eller Godard forsøkte å skape følelsesmessig identifikasjon med sine filmer – tvert imot. De var influert av helt andre motivasjoner, der Brechts ”verfremdungsteknik” sto sentralt.

I en ”dobbelt-anmeldelse” av Exit og Weekend i tidsskriftet Fant i 1970 forsvarte filmkritiker Harald Kolstad dette nye filmsynet begge filmene var eksponenter for. Filmene var ”billeddikt”, eller ”film som sang”, argumenterte han, og anklagde norske filmkritikere for uforstand ved å kreve emosjonell identifikasjon av filmer der regissørene helt bevisst hadde gjort det umulig. Kolstad mente at Exit ville bli skjelsettende i norsk filmhistorie, og en begivenhet det var vanskelig å overvurdere betydningen av.

Kolstad skulle få rett i at Godards film var en banebrytende klassiker. Men hadde han rett i sin vurdering av Exit? Se filmen og bedøm det selv.

Se filmen:
FILMARKIVET.NO

Foto: Vibeke Løkkeberg i hovedrollen i «Exit»

Ukens film: Exit

Exit ble slaktet av norske kritikere da den kom på kino i 1970, og ble stortalentet Pål Løkkebergs siste film. Men ble filmen det veiskillet i norsk film som kritiker Harald Kolstad i sin anmeldelse hadde håpet på?

Exit ble slaktet av norske kritikere da den kom på kino i 1970, og ble stortalentet Pål Løkkebergs siste film. Men ble filmen det veiskillet i norsk film som kritiker Harald Kolstad i sin anmeldelse hadde håpet på?

Pål Løkkeberg skulle oppleve en kortlivet, men svært omdiskutert karriere i norsk film som nå nesten er glemt. Etter debuten med Liv (1967) ble han av mange utpekt til den norske filmens etterlengtede fornyer. Men da han fulgte opp med et enda mer radikalt brudd med den norske filmrealismen i Exit tre år senere, var det beynnelsen på slutten av hans karriere. Mens Liv ble møtt med velvilje (den ble sågar anbefalt av Ingmar Bergman) ble Exit møtt med mistro og forvirring. Den var enda mer radikal i sitt formspråk og sin vilje til å utforske den norske filmens muligheter, og ble beskyldt for å være både spekulativ og usammenhengende. Bare en minoritet blant kritikerne mente å se filmens kvaliteter.

Det er verd å merke seg at Løkkebergs Exit og Jean Luc Godards Weekend hadde premiere omtrent samtidig på norske kinoer. Ser man på kritikken begge filmene ble møtt med av den norske anmelderstanden, er likheten slående: De ble begge beskyldt for å være kaotiske og mangle ”psykologisk dybde”. Men verken Løkkeberg eller Godard forsøkte å skape følelsesmessig identifikasjon med sine filmer – tvert imot. De var influert av helt andre motivasjoner, der Brechts ”verfremdungsteknik” sto sentralt.

I en ”dobbelt-anmeldelse” av Exit og Weekend i tidsskriftet Fant i 1970 forsvarte filmkritiker Harald Kolstad dette nye filmsynet begge filmene var eksponenter for. Filmene var ”billeddikt”, eller ”film som sang”, argumenterte han, og anklagde norske filmkritikere for uforstand ved å kreve emosjonell identifikasjon av filmer der regissørene helt bevisst hadde gjort det umulig. Kolstad mente at Exit ville bli skjelsettende i norsk filmhistorie, og en begivenhet det var vanskelig å overvurdere betydningen av.

Kolstad skulle få rett i at Godards film var en banebrytende klassiker. Men hadde han rett i sin vurdering av Exit? Se filmen og bedøm det selv.

Se filmen:
FILMARKIVET.NO

Foto: Vibeke Løkkeberg i hovedrollen i «Exit»

MENY