Vil skrekksjangeren overleve?

Skrekkfilmen har aldri festet seg i norsk film, og fra underkategorien slasher fins knapt en eneste én. Vil den markedsvurderte støtteordningen og Fritt vilt kunne rette noe på dette?

Skrekkfilmen har aldri festet seg i norsk film, og fra underkategorien slasher fins knapt en eneste én. Vil den markedsvurderte støtteordningen og Fritt vilt kunne rette noe på dette?

Sjangerfilmen har opplevd en liten renessanse under det nye støttesystemet. Først ble den romantiske komedien gjenopplivet av Kvinnen i mitt liv, deretter kom skrekkfilmen Villmark og actionfilmen Izzat. Men arven etter De dødes tjern har vært dårlig ivaretatt, og mange mener Mørkets øy er å regne som Norges første ordentlige skrekkfilm.

Cornelia Boysen, produsent i Nordisk film, mener forklaringen på hvorfor skrekkfilmen først nå kommer til Norge er enkel.

– Av skrekkfilm i Norge er det vel bare laget Mørkets øy, Villmark og 22. Og det kan være riktig at det ikke er en del av vår fortellerkultur, og i vår filmkultur er det i hvert fall ikke tradisjon for slike historier. Men hovedgrunnen er tilskudd etter markedsvurdering. Jeg mener at tilskudd etter markedsvurdering ikke er et dårlig stempel, og bruker det i positiv mening. Ordningen åpner for typer film vi ikke har hatt mulighet til å lage tidligere i Norge, filmer som kan møte et bredt publikum uten å være påvirket av en konsulents smak, som man vil anta kan påvirke en film med konsulentvurdering, sier hun.

Jan Erik Holst, avdelingsdirektør i utenlandsavdelingen i Norsk filminstitutt, tror skrekksjangerens lave status i norsk filmhistorie skyldes flere forhold.

– Det ene er nok kvalitetskontrollen, en terskel hos produksjonsutvalg eller konsulenter som har stoppet skrekkfilmene. Når man legger fram underholdningsfilm for smaksdommere legger man kanskje litt bånd på seg. Det har nok vært en del selvpålagt sensur siden det ikke er noen tradisjon for slike filmer. Man tør ikke presentere rent kommersielle filmer, sier han.

Men Holst tror også at 50/50-ordningen gjør at disse fortellingene også kan bli norske.

– Nå når 50/50-ordningen har kommet, åpner muligheten for disse filmene. Fritt vilt vil kanskje gjøre som i Danmark, der Nattevakten var en helt ny type film, en blanding av skrekk, suspense og thriller. Etterpå kom det ulike varianter på grunn av den. Ikke minst blant lavbudsjetts- og alternative produksjonsmiljøer kan det komme opp lignende filmer i kjølvannet av Fritt vilt, tror han.

Vil du lese hele saken? Tegn abonnement og få siste nummer med på kjøpet:
ABONNEMENT

Vil skrekksjangeren overleve?

Skrekkfilmen har aldri festet seg i norsk film, og fra underkategorien slasher fins knapt en eneste én. Vil den markedsvurderte støtteordningen og Fritt vilt kunne rette noe på dette?

Skrekkfilmen har aldri festet seg i norsk film, og fra underkategorien slasher fins knapt en eneste én. Vil den markedsvurderte støtteordningen og Fritt vilt kunne rette noe på dette?

Sjangerfilmen har opplevd en liten renessanse under det nye støttesystemet. Først ble den romantiske komedien gjenopplivet av Kvinnen i mitt liv, deretter kom skrekkfilmen Villmark og actionfilmen Izzat. Men arven etter De dødes tjern har vært dårlig ivaretatt, og mange mener Mørkets øy er å regne som Norges første ordentlige skrekkfilm.

Cornelia Boysen, produsent i Nordisk film, mener forklaringen på hvorfor skrekkfilmen først nå kommer til Norge er enkel.

– Av skrekkfilm i Norge er det vel bare laget Mørkets øy, Villmark og 22. Og det kan være riktig at det ikke er en del av vår fortellerkultur, og i vår filmkultur er det i hvert fall ikke tradisjon for slike historier. Men hovedgrunnen er tilskudd etter markedsvurdering. Jeg mener at tilskudd etter markedsvurdering ikke er et dårlig stempel, og bruker det i positiv mening. Ordningen åpner for typer film vi ikke har hatt mulighet til å lage tidligere i Norge, filmer som kan møte et bredt publikum uten å være påvirket av en konsulents smak, som man vil anta kan påvirke en film med konsulentvurdering, sier hun.

Jan Erik Holst, avdelingsdirektør i utenlandsavdelingen i Norsk filminstitutt, tror skrekksjangerens lave status i norsk filmhistorie skyldes flere forhold.

– Det ene er nok kvalitetskontrollen, en terskel hos produksjonsutvalg eller konsulenter som har stoppet skrekkfilmene. Når man legger fram underholdningsfilm for smaksdommere legger man kanskje litt bånd på seg. Det har nok vært en del selvpålagt sensur siden det ikke er noen tradisjon for slike filmer. Man tør ikke presentere rent kommersielle filmer, sier han.

Men Holst tror også at 50/50-ordningen gjør at disse fortellingene også kan bli norske.

– Nå når 50/50-ordningen har kommet, åpner muligheten for disse filmene. Fritt vilt vil kanskje gjøre som i Danmark, der Nattevakten var en helt ny type film, en blanding av skrekk, suspense og thriller. Etterpå kom det ulike varianter på grunn av den. Ikke minst blant lavbudsjetts- og alternative produksjonsmiljøer kan det komme opp lignende filmer i kjølvannet av Fritt vilt, tror han.

Vil du lese hele saken? Tegn abonnement og få siste nummer med på kjøpet:
ABONNEMENT

MENY